Publikasjon

Rapporter 2013/65

Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i grunnskolen

En analyse av karakterdata og resultater fra nasjonale prøver i 2012

Rapporten ble først publisert 23.12.2013, dette er en oppdatert versjon med utdypet informasjon om metode.

Innhold

Her presenteres statistikk og analyser av hvordan innvandrerelever og norskfødte elever med innvandrerforeldre presterer i grunnskolen sammenlignet med de øvrige elevene.

Entydige resultater fra nasjonale prøver viser at i både engelsk, lesing og regning, er det en større andel innvandrere på de laveste nivåene enn elever uten innvandrerbakgrunn. Den prøven med størst andel på det laveste nivået er lesing. Nesten en fjerdedel av innvandrere på 8. trinn er på det laveste mestringsnivået i lesing. Også for elever som avslutter 10. klasse, kommer elever uten innvandrerbakgrunn bedre ut enn innvandrere. Gjennomsnittlig antall grunnskolepoeng er mer enn fem poeng lavere for innvandrere (35,1) enn for elever uten innvandrerbakgrunn (40,4). Med et gjennomsnitt på 38,8 poeng ligger norskfødte med innvandrerforeldre mellom de to gruppene.

Sosial bakgrunn har størst betydning

Antall grunnskolepoeng for avgangselever viser at for alle tre grupper er gjennomsnittlig antall poeng høyest for elever med foreldre med lang, høyere utdanning. Resultater fra de nasjonale prøvene viser at jo høyere utdanning foreldrene har, desto større andel av barna har et høyt mestringsnivå. Dette gjelder for alle fag og alle grupper. Norskfødte elever med innvandrerforeldre som har lang, høyere utdanning, skårer høyest i engelsk. 60 prosent oppnår nivå 4 eller 5, mens 41 prosent av innvandrerne og 50 prosent av de øvrige elevene oppnår det samme. Ellers er det størst andel av elever uten innvandrerbakgrunn på de høyeste mestringsnivåene. Når foreldrene har lang, høyere utdanning, oppnår 31 prosent av innvandrerne mestringsnivå 4 eller 5 i lesing, mens 44 prosent av norskfødte med innvandrerforeldre og 57 prosent av de øvrige elevene oppnår dette.

I regning er tilsvarende mestringsandeler 42 prosent for innvandrere, 51 prosent for norskfødte med innvandrerforeldre og 58 prosent for de øvrige elevene.

Når foreldrene har lang, høyere utdanning, er gjennomsnittet for grunnskolepoeng 43,0 for innvandrere, 44,0 for norskfødte med innvandrerforeldre og 45,8 for de øvrige elevene.

Alder ved innvandring også viktig

Det betyr mye om innvandringen skjer før eller i løpet av det året barna begynner på skolen, eller senere. Personer som var 6 år eller yngre da de innvandret til Norge, har flere grunnskolepoeng ved avsluttet 10. klasse enn de som var eldre da de slo seg ned i Norge.

Best resultater i spredtbygde strøk

Innvandrernes gjennomsnittlige antall grunnskolepoeng er høyest i de minst sentrale kommunene. I 2012 er gjennomsnittet 35,6 poeng i de minst sentrale kommunene. I de sentrale kommunene er innvandrerelevenes gjennomsnitt 35,2 poeng. Også på de nasjonale prøvene gjør innvandrere det best i minst sentrale kommuner: Andelen på de to høyeste mestringsnivåene er 22 prosent i minst sentrale kommuner, mens tilsvarende andel i sentrale kommuner er 17 prosent.

Også for norskfødte med innvandrerforeldre er det størst andel på de to høyeste mestringsnivåene i minst sentrale kommuner: 37 prosent, mot 24 prosent i sentrale kommuner. For elever uten innvandrerbakgrunn er det motsatt: Elever i sentrale kommuner oppnår best resultater.

I fylkesoversikten har Oslo det høyeste snittet i antall grunnskolepoeng for elever uten innvandrerbakgrunn med 42,5 poeng. Gjennomsnittet for innvandrere i Oslo er derimot ikke spesielt høyt. Her kommer Oslo på ellevte plass i fylkesrangeringen over grunnskolepoeng for innvandrere, med et gjennomsnitt på 35,0 poeng. Heller ikke blant norskfødte med innvandrerforeldre, kommer Oslo høyt, men helt nede som nummer 12, med et snitt på 38,3 poeng. For innvandrere er det høyeste snittet i Sogn og Fjordane med 36,5 poeng og lavest i Troms med 33,6 poeng.

Oppdateringer i rapporten

På side 9 i rapporten er det nå lagt til en presisering av bakgrunnen for at avgangselevene uten grunnskolepoeng ikke er tatt med i statistikken. På side 12 er det satt inn et avsnitt om elevene som er fritatt fra de nasjonale prøvene. Den oppdaterte rapporten inneholder samme analyser som tidligere, det vil si at det er ingen endringer i statistikken som ligger til grunn for den.

Kontakt