Statistikken publiseres en gang pr. år, normalt ca. 3 måneder etter årets utgang.
Utlandet er delt opp i land og landgrupper
930 - Seksjon for nasjonalregnskap
Utenriksregnskapet benytter data fra en rekke statistikker og har ingen selvstendig datainnsamling. Landfordelingen av utenriksregnskapet baseres på den informasjonen som finnes i de enkelte grunnlagsstatistikkene.
Regulation (EC) NO 184/2005 On Community statistics concerning balance of payments, international trade in services and foreign direct investments.
Landfordelt utenriksregnskap rapporteres til IMF og Eurostat.
Formålet med landfordelt utenriksregnskap er å vise landfodelingen av Norges økonomiske utenrikstransaksjoner. Det gjelder både eksport og import av varer og tjenester, samt andre inntekter og utgifter og overføringer til og fra Norge. dermed framkommer også den totale driftsbalansen mot de enklelte land. Det er særlig etterspørsel etter landfodeling av tjenesteposter i samband med forhandlingene om regelverk for internasjonal tjenestehandel i regi av verdens handelsorganisasjon. For varehandelen med utlandet henvises det til Statistikk over utenrikshandelen med varer for detaljert landfordeling.
Landfordelt utenriksregnskap for Norge ble publisert første gang for året 1999. Fram til og med 2004 ble Norges banks valutastatistikk benyttet som kilde for alle poster utenom eksport og import av varer og reisetrafikk. Publiseringen ble stanset i 2005 da valutastatistikken opphørte. Fra og med regnskapsåret 2009 er et utarbeidet landfordelt utenriksregnskap basert på nye kilder.
De viktigste brukerne av utenriksregnskapets tall er bl.a. Norges Bank, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, aktører i finans- og valutamarkeder, andre land, samt internt i SSB. Når det gjelder landfordelt utenriksregnskap er det særlig et behov for statistikk over internasjonal tjenestehandel knyttet til forhandlinger om avtaleverk for tjenestehandelen i regi av World Trade Organisation.
Alle hovedposter på driftsregnskapet overfor utlandet publiseres med landfordeling.
Resultatene som publiseres vises i en matrise med 7 poster for eksport og import av tjenester, samt 1 post for varer og 1 post for andre inntekter og overføringer, fordelt på 6 geografiske soner og en kolonne for uallokerte data. Landområder er "EU-27", "Andre europeiske land", "Asia og Oceania". "Nord-Amerika", "Sentral- og Sør-Amerika", "Afrika". Faktorinntekter og formuesinntekter i form av lønn, renter, utbytte og reinvestert fortjeneste landfordeles kun på aggregert form, som andre inntekter og utgifter.
Informasjon om landfordeling av hentes i stor grad fra de samme kildene som benyttes til å stille opp utenriksregnskapet generelt. De viktigste kildene er utenrikshandelsstatistikken med varer, utvalgsundersøkelsen for ikke-finansielle foretaks eksport og import av tjenester, anløpsstatistikk for utenriks sjøfart, finansstatistikk, reiseundersøkelsene og overnattingsstatistikk.
For de fleste tjenestetypene hentes landfordelingen fra foretakenes rapportering eksport og import av tjenester. For sjøtransport er det av særlig betydning at landfordelingen benytter anløpsstatistikk og ikke opplysninger om kontraktpartners hjemland. For posten Reisetrafikk benyttes ulik statistikk om besøkende fra utlandet og om nordmenns feriemål i utlandet. På grunn av manglende dekning i disse statistikkene har det også vært nødvendig å benytte en viss grad av skjønn.
Ikke relevant
Landfordelt utenriksregnskap har ingen selvstendig datainnsamling, men bygger på ulike statistikker utarbeidet av SSB.
Tallene i utenriksregnskapet underlegges kontroll og vurdering ved hver publisering, der integreringen med nasjonalregnskapet er et viktig instrument. Utenriksregnskapet følger nasjonalregnskapets revisjonssyklus, med første publisering av kvartalstall etter om lag 65 dager og endelige årstall etter om lag 23 måneder.
Ikke relevant.
Ikke relevant.
Utenriksregnskapet er i likhet med nasjonalregnskapet bygd opp omkring tre grunnleggende begreper: økonomiske aktører, økonomiske verdier eller objekter og økonomiske hendelser. Kort sagt kan en si at regnskapssystemene beskriver de hendelsene objektene utsettes for gjennom de disposisjoner aktørene foretar.
Aktørene er institusjonelle enheter som tar økonomiske beslutninger på selvstendig grunnlag og kan legge fram fullstendig regnskap for sin virksomhet. Den institusjonelle enheten er normalt sammenfallende med juridisk, f.eks. aksjeselskap, eller fysisk person.
Økonomiske verdier vil være enten realobjekter, dvs. varer og tjenester, eller finansobjekter som uttrykker ulike fordrings- og gjeldsforhold.
Hendelser omtales normalt som transaksjoner. Det grunnleggende kriteriet for at en transaksjon skal posteres i utenriksregnskapet er at den foretas mellom en innlending og en utlending. Som innlending regnes institusjonelle enheter som tar del i det økonomiske liv innenfor et lands territorium på varig basis, konvensjonelt satt til minst et år.
En transaksjonen skal i utenriksregnskapet i prinsippet henføres til den perioden et objekt skifter eier. Konvensjonelt vil man ofte si at eierskifte har funnet sted når partene registrerer transaksjonen i sine regnskaper. For vareeksport og -import er det i praksis grensepassering, slik det registreres gjennom tolldeklarasjoner, som bestemmer periodisering.
Alle transaksjoner skal vurderes til markedspriser. Markedspris defineres som den sum en kjøper betaler for å få noe fra en selger, når begge er uavhengige parter og når bare kommersielle hensyn er til stede.
Inntekter og utgifter defineres i nasjonal- og utenriksregnskapet eksklusiv gevinster og tap, enten de er realiserte eller urealiserte. Slike poster er imidlertid med på å forklare de totale balanseendringene som finner sted i løpet av en periode og registreres på konto for omvurderinger.
Føringen i utenriksregnskapet bygger på reglene for dobbelt bokholderi. Alle hendelser er i prinsippet representert med to posteringer, en kredit- og en debet postering. For de fleste transaksjoner mottar den ene part en økonomisk verdi som det gis en motytelse for. Både ytelsen og motytelsen vil normalt bli registrert. F.eks. vil eksport av en vare bli notert i utenrikshandelsstatistikken og ført som en kreditpost i driftsregnskapet; mens den tilhørende fordringsøkningen overfor utlandet, f.eks. i form av økt valutabeholdning, posteres på debetsiden. I andre tilfeller forekommer det ingen motytelse, f.eks. i forbindelse med gaver, og man får kun en registrering i de statistiske kilder. I disse tilfellene konstrueres en motpost, i dette eksempelet i form av en overføring, slik at kravet om to posteringer oppfylles.
I tillegg til klassifikasjoner og grupperinger nedfelt i manualene nevnt under punkt 61, kan nevnes at UR benytter på samme måte som nasjonalregnskapet produktinndeling basert på EU-standarden CPA og næringsinndeling basert på EU-standarden NACE.
Det er all grunn til å understreke usikkerheten i dataene. For det første er det en viss usikkerhet i utenriksregnskapets globale tall, både totalt og fordelt etter poster. Ved å trekke inn land som en ny dimensjon øker usikkerheten og den er større dess flere detaljer som trekkes frem.
En bør derfor vise varsomhet ved bruk av tallene og tolke dem mer i retning av fordeling og størrelsesorden enn absolutte nivåer.
Ikke relevant.
Ikke relevant.
Ikke relevant.
Ikke relevant.
Utenriksregnskapet stilles opp etter internasjonalt vedtatte retningslinjer. Disse er nedfelt i "The Balance of Payments Manual, 5th edition" (BPM5), som publiseres av International Monetary Fund (IMF). De prinsipper og definisjoner som der er fastlagt er i full overensstemmelse med tilsvarende internasjonale regler for oppstilling av nasjonalregnskapet, gitt i manualen "System of National Accounts" (SNA), og som er publisert av en rekke internasjonale organisasjoner i fellesskap, deriblant FN. EU har utarbeidet en egen utgave (ESA), som ivaretar spesielle forhold i medlemslandene. Denne manualen er Norge ifølge EØS-avtalen forpliktet til å følge.
Ikke relevant.
Utenrikshandel med tjenester for ikke-finansielle foretak.
Skipsanløp i Norge og utlandet.
Hoteller. Overnattingsstatistikk.
Halvorsen, Tore, Heidi Sande Olsen og Monica Volden (2005): Kvartalsvis utenriksregnskap, Økonomiske analyser 3/2005, Statistisk sentralbyrå.
Nørgaard, Elisabeth (1998): The Norwegian Balance of Payments. Sources and methods, Rapport 98/23, Statistisk sentralbyrå, Oslo - Kongsvinger
International Monetary Fund (1993): Balance of Payments Manual, fifth edition (BPM5), Washington D.C.
FN/OECD/IMF/Verdensbanken/EU-kommisjonen (1993): System of National Accounts (SNA1993), New York, Paris, Washington D.C., Brussel/Luxembourg
EU-kommisjonen (1995): European System of Accounts (ESA1995), Brussel/Luxembourg
Ikke relevant.
2011 © Statistisk sentralbyrå