Kvartalsvis om lag 70 dager etter kvartalets utgang. Årlig foreløpige tall om lag 11 måneder etter årets utgang. Årlig endelige tall om lag 23 måneder etter årets utgang. Kvartalsvise tall avstemmes mot endelige årlige tall.
Frem til og med utgangen av 2004 månedspublisering med om lag 50 dager etter månedens utløp.
Nasjonalt.
930 - Seksjon for nasjonalregnskap
Ikke relevant.
Råds-/parlamentsregulering nr. 184/2005 Om statistikk for utenriksregnskap, direkte investeringer og internasjonal tjenestehandel. Publisert i Official Journal OJ L 35 8-02-05.
Eurostat, OECD, IMF.
Formålet med utenriksregnskapet er å gi aktuell og pålitelig informasjon om Norges økonomiske forbindelser med utlandet. Det gis beskrivelse av både transaksjoner i løpet av en periode og sammenhengen med beholdninger av fordringer og gjeld ved utgangen av hver periode. Statistikken er en del av nasjonalregnskapet med sammenfallende prinsipper og definisjoner.
Helt tilbake på 1800-tallet ble det laget statistikk over Norges utenrikshandel med varer. Likeledes statistikk over skipsfartens fraktinntekter. I 1919 lagde Statistisk sentralbyrå en oversikt over Norges fordringer og gjeld overfor utlandet. Denne ble ganske raskt utarbeidet årlig. Etter 2. verdenskrig inngikk SSB avtale med Norges bank om utnyttelse av datamateriale som forelå i forbindelse med valutakontrollen (valutastatistikk) og en startet publisering av Betalingsbalansen basert på nevnte kilder. Fra og med midten av 1950-årene ble statistikken publisert med betegnelsen Utenriksregnskap.
Det foreligger sammenlignbare tidsserier for deler av utenriksregnskapet tilbake til 1970. For fullstendig utenriksregnskap, dvs. både drifts-, kapital- og finansregnskap, foreligger det sammenlignbare serier tilbake til 1981.
Utenriksregnskapet inngår i nasjonalregnskapet som sektoren utlandet.
Utenriksregnskapet brukes på selvstendig basis av aktører i finans- og næringsliv, offentlige myndigheter inklusiv Norges Bank.
I prinsippet dekkes alle transaksjoner og fordrings- og gjeldsforhold som norske innlendinger har mot utlendinger. For nærmere definisjoner se punkt 4.1.
I praksis dekkes ikke alle økonomiske forbindelser med utlendinger, dels som følge av bruk av utvalgstellinger og dels som følge av at en rekke økonomiske forhold med utlandet unnslipper registrering overhodet og dermed faller utenfor kjent populasjon.
Utenriksregnskapet bygger på en rekke ulike kilder. Frem til og med 2004 var de viktigste kildene SSB's utenrikshandel med varer, skipsfartsstatistikk, oljestatistikk og Norges Banks valutastatistikk og banksstatistikk.
I 2005 ble Norges Banks valutastatistikk lagt ned og fra da av var de viktigste kildene SSB's utenrikshandel med varer, utvalgsundersøkelser av ikke-finansielle foretak, strukturstatistikk for sjøfart, offentlig sektors regnskapsstatistikk, regnskapsstatistikk for finansinstitusjoner utenom banker og reiseundersøkelser. I 2007 ble Norges Banks bankstatistikk overført til SSB.
En rekke av kildene som benyttes er utvalgsundersøkelser. Se hver enkelt statistikk for beskrivelse av utvalg.
Utenriksregnskapet har ingen egen datainnsamling, men bygger på mange undersøkelser med forskjellig opplegg for datainnsamling.
Tallene i utenriksregnskapet underlegges kontroll og vurdering ved hver publisering, der integreringen med nasjonalregnskapet er et viktig instrument. Utenriksregnskapet følger nasjonalregnskapets revisjonssyklus, med første publisering av kvartalstall etter om lag 65 dager og endelige årstall etter om lag 23 måneder.
For noen av postene i UR bestemmes tallene direkte fra grunnlagskilden. For andre poster underlegges grunnlagskilden en beregning før de publiserte tallene fremkommer. Her omtales kort noen av de viktigsts beregningene.
For tjenester, inntekter og utgifter foretas det på kvartalsbasis en beregning der utviklingen i utvalgsbaserte statistikken kombineres med nivåtall fra sist kjente årstall.
Finanstransaksjoner beregnes i stor grad med utgangspunkt i rapporterte beholdninger. Identiteten som benyttes er: Inngående balanse + transaksjon + omvurderinger + andre volumendringer = utgående balanse. Videre beregnes i stor grad omvurderinger som følge av valutakurssvingninger.
SSB's standard regler for konfidensialitet følges.
Utenriksregnskapet stilles opp etter internasjonalt vedtatte retningslinjer. Disse er nedfelt i «The Balance of Payments Manual, 5th edition» (BPM5), utgitt av International Monetary Fund (IMF). De prinsipper og definisjoner som der er fastlagt, er i full overensstemmelse med tilsvarende internasjonale regler for oppstilling av nasjonalregnskapet, gitt i manualen «System of National Accounts» (SNA), og som er publisert av en rekke internasjonale organisasjoner i felleskap, deriblant FN. EU har utarbeidet en egen utgave av nasjonalregnskapsmanualen (ESA), som ivaretar spesielle forhold i medlemslandene. Denne er Norge ifølge EØS-avtalen forpliktet til å følge. Rapportering av utenriksregnskapsdata etter ESA-definisjoner til EUROSTAT, EU´s statistikkbyrå, har en lovmessig forankring i form av Rådsregulering nr. 184/05.
Utenriksregnskapet er i likhet med nasjonalregnskapet bygd opp omkring tre grunnleggende begreper: økonomiske aktører, økonomiske verdier eller objekter og økonomiske hendelser. Kort sagt kan en si at regnskapssystemene beskriver de hendelsene objektene utsettes for gjennom de disposisjoner aktørene foretar.
Aktørene er institusjonelle enheter som tar økonomiske beslutninger på selvstendig grunnlag og kan legge fram fullstendig regnskap for sin virksomhet. Den institusjonelle enheten er normalt sammenfallende med juridisk, f.eks. aksjeselskap, eller fysisk person.
Økonomiske verdier vil være enten realobjekter, dvs. varer og tjenester, eller finansobjekter som uttrykker ulike fordrings- og gjeldsforhold.
Hendelser omtales normalt som transaksjoner. Det grunnleggende kriteriet for at en transaksjon skal posteres i utenriksregnskapet er at den foretas mellom en innlending og en utlending. Som innlending regnes institusjonelle enheter som tar del i det økonomiske liv innenfor et lands territorium på varig basis, konvensjonelt satt til minst et år.
En transaksjonen skal i utenriksregnskapet i prinsippet henføres til den perioden et objekt skifter eier. Konvensjonelt vil man ofte si at eierskifte har funnet sted når partene registrerer transaksjonen i sine regnskaper. For vareeksport og -import er det i praksis grensepassering, slik det registreres gjennom tolldeklarasjoner, som bestemmer periodisering.
Alle transaksjoner skal vurderes til markedspriser. Markedspris defineres som den sum en kjøper betaler for å få noe fra en selger, når begge er uavhengige parter og når bare kommersielle hensyn er til stede. Total eksport og total import skal føres til fob-priser1. Transaksjonstidspunktet eller snitt for kortest mulig periode skal legges til grunn ved valutaomregning av transaksjoner fra utenlandsk til nasjonal valuta. Beholdninger skal i prinsippet måles til priser (kurser) på det tidspunkt balansen settes opp.
Inntekter og utgifter defineres i nasjonal- og utenriksregnskapet ekslusiv gevinster og tap, enten de er realiserte eller urealiserte. Slike poster er imidlertid med på å forklare de totale balanseendringene som finner sted i løpet av en periode og registreres på konto for omvurderinger.
Føringen i utenriksregnskapet bygger på reglene for dobbelt bokholderi. Alle hendelser er i prinsippet representert med to posteringer, en kredit- og en debet postering. For de fleste transaksjoner mottar den ene part en økonomisk verdi som det gis en motytelse for. Både ytelsen og motytelsen vil normalt bli registrert. F.eks. vil eksport av en vare bli notert i utenrikshandelsstatistikken og ført som en kreditpost i driftsregnskapet; mens den tilhørende fordringsøkningen overfor utlandet, f.eks. i form av økt valutabeholdning, posteres på debetsiden. I andre tilfeller forekommer det ingen motytelse, f.eks. i forbindelse med gaver, og man får kun en registrering i de statistiske kilder. I disse tilfellene konstrueres en motpost, i dette eksempelet i form av en overføring, slik at kravet om to posteringer oppfylles.
Utenriksregnskapet er en integrert del av nasjonalregnskapet og viser et speilbilde av nasjonalregnskapets oppstilling av sektoren utlandet. I utenriksregnskapet sees transaksjonene med norske øyne, mens de i nasjonalregnskapet vil være sett fra utlandets ståsted. Et overskudd på driftsbalansen for Norge i utenriksregnskapet, vil i nasjonalregnskapet fremstå som et underskudd for sektoren utlandet.
Utenriksregnskapet består av tre hoveddeler; et driftsregnskap som viser de løpende transaksjonene overfor utlandet, og et kapitalregnskap hvor investeringstransaksjoner i immateriell kapital og overføringer av formue uten motytelse posteres, og et finansregnskap der transaksjoner i form av kjøp og salg av finansobjekter posteres.
Finansobjektene representerer fordings- og gjeldsforhold mellom innlendinger og utlendinger og transaksjonene i disse kan knyttes sammen med beholdninger av fordringer og gjeld på gitte tidspunkter. Da må det tas hensyn til at verdien av beholdningene kan endres som følge av andre forhold enn transaksjoner. For eksempel kan markedsprisen på en ihendehaverobligasjon endres og verdien av eierens fordring endres tilsvarende uten at noen kjøp- eller salgstransaksjon finner sted. Videre kan beholdningsverdiene endres på grunn av andre volumendringer. Et eksempel er en ensidig sletting av et fordrings- gjeldsforhold, f.eks. som følge av at gjeldshaver har opphørt å eksistere. Nedskrivning av gjeld som ledd i en avtale mellom to eksisterende parter posteres som en kapitaloverføring fra fordrings- til gjeldshaver.
Tabellen nedenfor illustrerer de ulike komponentene i utenriksregnskapet inklusiv beholdninger av fordringer og gjeld overfor utlendinger.
Utenriksregnskapets oppbygging.
Driftskonto
Varer
Eksport/import
Tjenester
Eksport/import
Avkastning og lønn
Inntekter/utgifter
Overføringer
Fra/til utlandet
(1) Driftsbalansen.
Fob = free on board, dvs. verdi ved passering eksporterende lands grense. På detaljert varenivå benyttes cif-priser (cost-insurance-freight), dvs. inklusiv transport og forsikringskostnader frem til importerende lands grense.
Kapitalkonto
Kapitaloverføringer
Kredit/debet
Anskaffelse av patenter
Kredit/debet
(2) Saldo kapitalkonto
Finanskapitalkonto
Åpningsbalanse Transaksjoner Andre beholdningsendringer Avslutningsbalanse
(I) Netto fordringer (3)=(II) Netto finans- (III) Netto andre (IV) Nettofordringer
overfor utlandet investering balanseendringer overfor utlandet
Følgende definisjoner gjelder:
a) Sammenheng mellom driftsregnskapet, kapital- og finansregnskapet:
(1) + (2) = (3)
b) Sammenheng mellom beholdninger og beholdningsendringer:
(I) + (II) + (III) = (IV)
d) Konsistent utenriksregnskap fordrer at:
(3) = (II)
Driftskontoen omfatter for det første eksport og import av varer og tjenester, med vare- og tjenestebalansen som saldo. I tilegg gis data for lønn, formuesinntekter og -utgifter, samt løpende overføringer og stønader til og fra utlandet. Denne delen har rente- og stønadsbalansen som saldopost. Ved å summere saldoene på de to delene kommer en fram til den totale driftsbalansen overfor utlandet.
Kapitalkontoen omfatter foruten kjøp og salg av immateriell kapital som patenter, rettigheter og royalties, også kapitaloverføringer. Sistnevnte representerer motposten til overdragelse uten motytelse av finans- eller realkapitalformue. Dette innbærer at saldoen på driftsregnskapet må korrigeres for netto kapitaloverføringer for å komme frem til netto finansinvestering.
Den definisjonsmessige sammenhengen mellom driftsregnskapet og finansieringskontoen eller finansregnskapet, er at et overskudd på driftsregnskapet, korrigert for netto kapitaloverføring og netto anskaffelse av immateriell kapital (patenter, konsesjoner etc.), øker netto fordringer overfor utlandet (eller reduserer netto gjeld) , mens et underskudd på driftsregnskapet vil redusere netto fordringer (eller øke netto gjeld).
Finansregnskapet viser på hvilken måte resultatet av transaksjoner registrert i driftsregnskapet avleirer seg i endringer i fordringer og gjeld overfor utlandet. For eksempel vil valutainntekten av en vare som selges til utlandet, kunne bli plassert i en utenlandsk bank og derigjennom styrke Norges fordringsposisjon gjennom en økning i beholdning av finansobjektet bankinnskudd i utlandet. Dersom valutainntekten veksles om til norske kroner i Norges Bank, vil Norges posisjon forbedres gjennom tilsvarende oppgang i valutareservene.
I finansregnskapet inngår det dessuten transaksjoner som ikke har sin motpost på driftsregnskapet, i form av omplasseringer av fordringer og gjeld. Et eksempel kan være en innlending som benytter seg av midler på en utenlandsk bankkonto til nedbetaling av et tidligere opptatt lån i utlandet.
I presentasjonen av finansregnskapet er det foretatt en hovedinndeling i direkte investeringer, porteføljeinvesteringer, andre finansinvesteringer og internasjonale reserver. Under hver av disse hovedkategoriene finnes en underoppdeling på type finansobjekt. I tillegg er det lagt inn opplysninger om hvilken innenlandsk sektor, og noen ganger næring, som er involvert i transaksjonen.
Totale fordringstransaksjoner fratrukket totale gjeldstransaksjoner gir som resultat netto finansinvestering. Ved videre å korrigere netto finansinvesteringer for omvurderinger og andre volumendringer kommer en frem til endring i Norges nettogjeld/fordringer overfor utlandet.
I tillegg til klassifikasjoner og grupperinger nedfelt i manualene nevnt under punkt 4.1, kan nevnes at UR benytter på samme måte som nasjonalreghnskapet produktinndeling basert på EU standarden CPA og næringsinndeling basert på EU standarden NACE rev. 2.
Utenriksregnskapet bygger på flere statistiske kilder og vil i stor grad avspeile den usikkerheten som ligger i det statistiske kildematerialet. For informasjon om måle- og bearbeidingsfeil i disse henvises til hver enkelt statistikk. Systemet for oppstilling av utenriksregnskap inneholder mange rutiner for avstemming og konsistenskontroll av data, noe som bidrar til å redusere noe av usikkerheten. På den annen side skal utenriksregnskapet være uttømmende, noe som krever beregning av tall for poster der grunnlagsstatistikken er mangelfull. På slike områder kan usikkerheten være betydelig. Videre vil foreløpige tall i utenriksregnskapet være mer usikre enn endelige tall.
Det internasjonale pengefondet (IMF), som leder arbeidet med internasjonale retningslinjer for utenriksregnskap, gjennomførte i 2002 en evaluering av den norske makroøkonomiske statistikken, inkklusiv utenriksregnskapet. I rapporten fra IMF heter det bl.a. - "In summary, Norways's macroeconomic statistics are of high level genereal quality".
Ikke relevant.
Ikke relevant.
Ikke relevant.
I og med at internasjonale retningslinjer for oppstilling av utenriksregnskap følges er statistikken sammenlignbar med andre lands tilsvarende statistikker.
Det foreligger årlige og kvartalsvis tall for utenriksregnskap tilbake til 1970. Månedlige tall finnes for perioden 1994-2004.
Utenriksregnskapet inngår på en konsistent måte i nasjonalregnskapet der tallene for eksport og import og for sektoren utlandet er identiske med utenriksregnskapets tall.
Når det gjelder eksport og import av varer har utenriksregnskapet et noe videre omfang enn utenrikshandelen med varer. Forskjellene ligger i at utenriksregnskapet inkluderer eksport av varer til utenlandske skip og fly i norske havner og flyplasser, eksport av varer direkte fra sokkelen, import av bunkers for norske skip og fly i utenlandske havner og flyplasser, direkte import av varer til oljevirksomhet på norsk sokkel, samt at utenriksregnskapet omdefinerer visse varekategorier i utenrikshandelen til tjenesteposter.
Nørgaard, Elisabeth (1998): The Norwegian Balance of Payments. Sources and methods, Rapport 98/23, Statistisk sentralbyrå , Oslo-Kongsvinger
International Monetary Fund (1993): Balance of Payments Manual, fifth edition (BPM5), Washington D.C.
FN/OECD/IMF/Verdensbanken/EU-kommisjonen (1993): System of National Accounts (SNA1993), New York, Paris, Washington D.C., Brussels/Luxembourg
EU-kommisjonen (1995): European System of Accounts (ESA1995), Brussels/Luxembourg
Halvorsen, Tore; Olsen, Heidi Sande; Volden, Monica (2005): Kvartalsvis utenriksregnskap, Økonomiske analyser 3/2005, Statistisk sentralbyrå.
Ikke relevant.
2010 © Statistisk sentralbyrå