Om lag 1 500 tonn fosfor ble holdt tilbake i avløpsrenseanlegg

---

I alt 1 495 tonn fosfor ble renset og holdt tilbake i fjor. Det tilsvarer 61 prosent av den beregnete totale belastningen på de kommunale avløpsrenseanleggene og på separate renseanlegg i spredt bebyggelse. I alt ble det produsert 92 900 tonn slamtørrstoff. Om lag 55 prosent av dette slammet ble brukt som jordforbedringsmiddel.

---

Kommunale avløpsrenseanlegg
Om lag 80 prosent av Norges befolkning er bosatt i rensedistrikt eller i andre områder der det finnes kommunalt avløpsledningsnett. Beregnet utslipp av fosfor fra kommunale renseanlegg for hele landet, var for driftsåret 1995 i alt 601 tonn og gjennomsnittlig renseeffekt for fosfor på disse anleggene var 69 prosent.

Beregninger viser at den gjennomsnittlige renseeffekten på fosfor i kommunale avløpsrenseanlegg var 89 prosent i fylkene langs kysten fra Østfold til og med Vest-Agder i fjor. Denne høye renseeffekten skyldes at det er en stor andel av renseanleggene som har kjemisk og biologisk rensetrinn. I alt 128 tonn fosfor, eller om lag 21 prosent av landets totale utslipp fra kommunale avløpsrenseanlegg kommer fra nordsjøfylkene. Om lag 55 prosent av Norges befolkning bor i disse fylkene.

I fylkene langs kysten nordover fra og med Rogaland, finnes en større andel av anlegg med enklere renseprinsipp som rister, siler og sandfang som i mindre grad holder tilbake fosfor. Utslippene av fosfor fra kommunale renseanlegg ble for disse fylkene for driftsåret 1995 beregnet til 472 tonn, med en gjennomsnittlig renseeffekt på 34 prosent.

Separate anlegg i spredt bebyggelse
Om lag 20 prosent av befolkningen er tilknyttet separate avløpsrenseanlegg i spredt bebyggelse. Beregnet utslipp fra disse anleggene var i fjor 364 tonn fosfor, med en gjennomsnittlig renseeffekt på 30 prosent av produsert fosformengde. Dette gir en tilbakeholdt fosformengde på i alt 157 tonn.

Slam
Slam fra renseanleggene inneholder både organisk materiale og plante-næringsstoffer. Slammet utgjør en verdifull ressurs som gjødsel- og jordforbedringsmiddel. Beregnet total produksjon av slamtørrstoff for driftsåret 1995 var 92 900 tonn. Av dette ble 55 prosent brukt til jordforbed-ring.

Sammensetningen av slammet varierer mye fra anlegg til anlegg. Type avløpsvann, rensemetode, og slambehandlingsmetode er avgjørende faktorer for innholdet av organisk materiale, næringssalter og tungmetaller i slammet.

Om statistikken
Det er store variasjoner, både geografisk og over tid, i kvalitet og fullstendighet i det rapporterte datamaterialet. Beregnete nasjonale utslippstall bygger derfor på en rekke forutsetninger og er beheftet med usikkerhet. Sentralt for disse beregningene er det spesifikke tallet for fosfor - det vil si at en person (p.e.) produserer 1,7 g fosfor (P) til avløpsvannet per døgn. Dette tallet er under revisjon og vil fra og med rapporteringsåret 1996 endres til 1,6 g P/p.e./dgn (SFT, 1996). For renseanlegg der det ikke er oppgitt målte inn- og utverdier for fosfor i avløpsvannet, benyttes erfaringstall for renseeffekter.

Figur 5:
Disponering av slam. Hele landet. 1995

Figur 6: Fosfor fra kommunale renseanlegg og og spredt bebyggelse1. Tonn. Innbyggere i 1 000. Nordsjøfylkene og resten av landet. 1995

Ny statistikk

Utslipp fra kommunale avløpsrenseanlegg, 1995.
Statistikken utgis årlig i Ukens statistikk og i Naturressurser og miljø 1997. Mer informasjon: Per Schøning, tlf. 62 88 54 69, e-post: per@ssb.no eller Marianne Vik Dysterud, tlf. 62 88 53 11, e-post: mvd@ssb.no.

Tabeller

Ukens statistikk nr. 51-52, 1996