[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel]
Ukens statistikk nr. 8, 1996

Nedgang i ledigheten blant innvandrere fra den tredje verden


Den registrerte arbeidsledigheten blant innvandrere steg fra 11,3 prosent i november 1994 til 11,4 prosent i november 1995. Holdes flyktningene fra Bosnia og det tidligere Jugoslavia utenfor, var det likevel en nedgang i ledigheten innenfor de fleste innvandrergruppene. Størst nedgang i den registrerte arbeidsledigheten var det blant innvandrere fra den tredje verden.

I samme periode falt ledighetsprosenten for hele befolkningen fra 4,4 til 4,0.

I november 1995 var det registrert 10 819 arbeidsledige innvandrere i Norge. Dette er en økning på 488 personer fra samme tidspunkt året før. Økningen skyldes hovedsakelig en vekst i tallet på registrerte ledige fra Øst-Europa (flyktninger fra Bosnia-Hercegovina og det tidligere Jugoslavia). Totalt steg ledighetsprosenten for innvandrere fra Øst-Europa fra 13,6 i 1994 til 16,7 i 1995, en økning på 3,1 prosentpoeng. Blant innvandrerne fra den tredje verden (Asia, Afrika og Sør-/Mellom-Amerika) falt ledighetsprosenten i gjennomsnitt med 0,9 prosentpoeng, mens det bare var mindre endringer blant innvandrere fra vestlige land i samme periode.

Ledigheten blant kvinner økte
Totalt 9,7 prosent av innvandrerkvinnene i arbeidsstyrken var registrert som helt arbeidsledige i november 1995. Tilsvarende tall fra året før var 9,0 prosent. For kvinner i befolkningen generelt falt ledigheten fra 4,0 til 3,8 prosent. Mens den registrerte ledigheten økte for de kvinnelige innvandrerne, var utviklingen den motsatte blant de mannlige innvandrerne. Totalt var 12,7 prosent av de mannlige innvandrerne registrert som helt arbeidsledige i 1995, mot 13,2 prosent året før. Størst reduksjon i ledigheten var det blant menn som kommer fra Asia og Afrika. For alle bosatte menn gikk den registrerte arbeidsledigheten ned fra 4,7 til 4,2 prosent.

Nedgang i ledigheten blant ungdom
Som for befolkningen generelt var det for innvandrere nedgang i den registrerte arbeidsledigheten for ungdom (16-24 år). Statistikken for november 1995 viser også at det var størst reduksjon i den registrerte ledigheten blant innvandrere med botid i Norge mellom 4-6 år. For innvandrere med lang botid (sju år og over) var det mindre endringer, mens ledigheten økte noe for innvandrere med kort botid (under 4 år).

Selv om tallet på arbeidsledige i prosent av arbeidsstyrken nå viser tegn til å gå ned for innvandrere fra den
tredje verden, har denne gruppen likevel fire ganger så høy ledighet som norskfødte og innvandrere fra Vesten.

Flere fra Øst-Europa på tiltak
Totalt var det en økning i tallet på tiltaksdeltakere fra Øst-Europa på 925 personer fra november 1994 til november 1995. For de andre innvandrergruppene, med unntak av Afrika, var det en reduksjon i antallet tiltaksplasser. Den største reduksjonen i antallet personer på tiltak var blant innvandrere fra Asia.

[Figur 3]

Figur 3: Arbeidsledige i prosent av arbeidsstyrken, etter land. Utgangen av november 1994 og 1995


Innvandrere er i denne statistikken personer (16-74 år) som er født i utlandet av utenlandske foreldre. Arbeidsledighets- og tiltakstallene bygger på data fra Arbeidsdirektoratets register over arbeidssøkere ved arbeidskontorene.

Ny statistikk

Arbeidsløshet blant innvandrere , 4. kv. 1995.
Statistikken utgis fire ganger årlig i Ukens statistikk. Mer informasjon: Jan Erik Sivertsen, tlf. 21 09 47 82/Irene Tuveng, tlf. 21 09 44 47.

Tabeller

Ukens statistikk nr. 8, 1996