Om statistikken

1. Administrative opplysninger

1.1. Navn

Holdninger til og kunnskap om norsk u-hjelp

1.2. Emnegruppe

00.01.30 - Folkeavstemninger, holdninger

1.3. Hyppighet og aktualitet

I tillegg til i 2010, har SSB gjennomført undersøkelser om folks holdninger til utviklingshjelp i 1972, 1974, 1977, 1980, 1983, 1986, 1990, 1993, 1995, 1996, 1999, 2001 og 2006.

1.4. Regionalt nivå

Landsdel.

1.5. Ansvarlig seksjon

820 - Seksjon for planlegging og brukertesting

1.6. Lovhjemmel

Frivillig (ikke offisiell statistikk).

1.7. EU-rettsakt

Ikke relevant.

1.8. Internasjonal rapportering

Ikke relevant.

2. Bakgrunn og formål

2.1. Formål og historie

Formålet med undersøkelsen er å kartlegge folks holdninger til  norsk bistandsarbeid. Undersøkelsen består av en rekke spørsmål som er stilt flere ganger opp gjennom årene siden 1972. Det har vært noe utskiftning av spørsmål underveis, også i 2010. Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad) er oppdragsgiver for undersøkelsen.

2.2. Brukere og anvendelsesområder

De viktigste brukerne av statistikken er offentlige myndigheter og andre som arbeider med norsk bistand

3. Om produksjon av statistikken

3.1. Omfang

Statistikken omfatter et utvalg av den norske befolkningen i alderen 16-79 år (før 1993 omfattet statistikken et utvalg i alderen 16-74 år).

3.2. Datakilder

I 2010 ble undersøkelsen om holdninger til bistand gjennomførts som en del av SSBs Reise- og ferieundersøkelse. I 2006 derimot ble den gjennomført som en egen undersøkelse. Undersøkelsene fra 1993 til 2001 ble gjennomført som deler av SSBs omnibusundersøkelser, mens fra 1972 til 1992 ble den gjennomført i tilknytning til SSBs arbeidskraftundersøkelser (AKU). Befolkningsregisteret ble brukt til å definere populasjonen og til å trekke utvalget. I tillegg ble det hentet inn opplysninger om utdanning fra register.

3.3. Utvalg

Fra 1993 er undersøkelsen basert på et representativt utvalg av 2000 personer i alderen 16-79 år. I perioden 1972 til 1990 ble undersøkelsen gjennomført blant et utvalg i alderen 16-74 år. Fram til 2006 ble utvalget ble trukket etter Statistisk sentralbyrås to-trinns utvalgsplan. I 2010 ble utvalget trukket som et selvveiende sannsynlighetsutvalg i ett trinn.

3.4. Datainnsamling

Datainnsamlingen ble foretatt ved telefonintervju.

3.5. Kontroll og revisjon

Intervjuet foregår ved bruk av PC-basert spørreskjema. Dette inneholder flere kontroller for å forebygge feil svar eller registreringsfeil under intervjuet. I noen tilfeller får intervjueren advarsler ved registrering av svar. I andre tilfeller er det lagt inn grenseverdier som ikke kan overskrides. Dessuten kontrolleres det at bare gyldige koder for svaralternativer registreres

3.6. Beregninger

Ikke relevant.

3.7. Konfidensialitet

Ikke relevant.

4. Begreper, kjennemerker og grupperinger

4.1. Definisjon av de viktigste begreper og variabler

Ikke relevant.

4.2. Standard klassifikasjoner

Ikke relevant.

5. Feilkilder og usikkerhet

5.1. Måle- og bearbeidingsfeil

Målefeil, (intervjuobjektet gir feil opplysninger) og bearbeidingsfeil (feil i forbindelse med koding av avgitte svar), er forsøkt unngått ved oppbygging av et kontrollsystem. En kan likevel ikke garantere at alle feil oppdages

5.2. Frafallsfeil

Enhetsfrafallet (personer som har unnlatt å svare) har den senere tid variert mellom 32 prosent (1996) og 39 prosent (2006). Enhetsfrafallet i 2006 var på 46 prosent. For nærmere opplysninger om skjevhet på grunn av frafall, se publikasjonene for de enkelte undersøkelsene

5.3. Utvalgsfeil

Siden resultatene bygger på opplysninger om et utvalg av den populasjonen undersøkelsen dekker, vil det alltid være knyttet en viss usikkerhet til dem. Dette kalles utvalgsvarians. I og med at utvalget trekkes i henhold til regler for tilfeldig trekking, kan vi beregne hvor stor utvalgsvariansen kan forventes å bli.

Et ofte brukt mål på denne usikkerheten i resultatet for en variabel er standardavviket til den observerte verdien av dette kjennemerket. Størrelsen på dette standardavviket avhenger av antallet observasjoner i utvalget, måten utvalget er trukket på og fordelingen til det aktuelle kjennemerket i befolkningen. Fordelingen i befolkningen kjenner vi ikke, men det er mulig å anslå standardavviket i utvalgsfordelingen ved hjelp av observasjonene i utvalget.

Det er ikke foretatt egne beregninger av slike anslag for denne undersøkelsen. Tabell 1 viser likevel størrelsen på standardavviket for observerte prosentandeler ved ulike utvalgsstørrelser for et utvalg som er trukket etter Statistisk sentralbyrås utvalgsplan. Av tabellen går det fram at usikkerheten øker når antall observasjoner minker og når prosenttallet nærmer seg 50.

Tabell 1. Forventet standardavvik for observerte prosentandeler ved ulike utvalgsstørrelser.

5.4. Andre feil

Ikke relevant.

6. Sammenliknbarhet og sammenheng

6.1. Sammenliknbarhet over tid og sted

Undersøkelsen består av en rekke spørsmål som er stilt flere ganger opp gjennom årene siden 1972, men det har også vært en rekke utskiftninger og nye spørsmål underveis

6.2. Sammenheng med annen statistikk

Ikke relevant.

7. Tilgjengelighet

7.1. Publikasjoner og andre lenker

Undersøkelsen blir publisert på http://www.ssb.no/vis/emner/00/01/30/uhjelphold/main.html

7.2. Lagring og anvendelser for grunnmaterialet

Ikke relevant.

2011 © Statistisk sentralbyrå