Universiteter og høgskoler - StatRes
Årlig.
Lærested.
360 - Seksjon for utdanningsstatistikk
Statistikklovens § 2-2 (opplysningsplikt) og 3-2 (administrative registre).
Ikke relevant.
Ikke relevant.
Universiteter og høgskoler inngår i StatRes, som står for statlig ressursbruk og resultater. Målsettingen for StatRes er å utvikle og formidle statistikk og indikatorer av høy kvalitet om ressursinnsats, aktiviteter, tjenester, produksjon og resultater for statlig virksomhet. Statlig virksomhet er i denne sammenhengen avgrenset til statsforvaltningen. StatRes skal være sentralt i utviklingen av statistikken om offentlig sektor, og representere et rammeverk for å videreutvikle statistikkene som omhandler statsforvaltningen.
Målgruppen for StatRes er statistikkbrukere som har noe kjennskap til og interesse for statlig virksomhet fra før, og som av forskjellige årsaker har interesse eller behov for informasjon om hvor mye ressurser staten bruker, hva ressursinnsatsen gir av aktiviteter og tjenester i de forskjellige statlige virksomhetene; og hva en kan se som resultater av ressursinnsatsen. Dette kan være interesserte velgere og skattebetalere, media, politikere, skoleelever eller studenter. Det er også et mål at StatRes skal kunne gi myndighetene informasjon som supplerer den informasjonen som benyttes i den daglige styringen av de forskjellige statlige virksomhetene.
Statistikken omfatter statlige universiteter og høgskoler eksklusive militære høgskoler.
Studenttall:
De mest sentrale datakildene er de administrative systemene M-STAS (Mikromaskinbasert STudieAdministrativt System) og FS (Felles Studentsystem). Lærestedene samler inn dataene i disse systemene på individnivå basert bl.a. på opplysningene studentene selv gir ved betaling av semesteravgift. Opplysninger om avsluttede doktorgrader hentes inn fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) sitt doktorgradsregister.
Studiepoeng:
Siden SSB ikke innehar opplysninger om finansieringsform og finansieringskategori i studentdata, er studiepoeng brukt i produktivitetsindikatorer hentet fra Database for statistikk om høgre utdanning (DBH).
Publikasjonspoeng:
Datakilden er Database for statistikk om høgre utdanning (DBH).
Søknads- og opptakstall:
Datakilden er Samordna opptak (SO).
Ressursinnsats målt i kroner:
For alle lærestedene med unntak av Politihøgskolen er hoveddatakilden Database for statistikk om høgre utdanning (DBH). DBH er et datavarehus for informasjon om norske universiteter og høgskoler. Systemet forvaltes av Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Lærestedene laster sine regnskaper (i Excel eller pdf-format) inn i denne databasen som er offentlig tilgjengelig på NSD sine hjemmesider.
For Politihøgskolen er datakilden Senter for statlig økonomistyring (SSØ) sine grunnlagsdata for utarbeidelse av St.meld.nr. 3 Statsrekneskapen. Disse grunnlagsdataene samler SSØ inn fra både Politihøgskolen og alle andre virksomheter som omfattes av statsregnskapet.
Tall for driftsutgifter til forskning og utvikling (FoU) for alle læresteder er beregnet av NIFU, og inngår med visse tilpasninger direkte i statistikken, se nærmere punkt 4.1.
Tall for driftsutgifter til undervisning fremkommer ved hjelp av totale driftsutgifter fra DBH, fratrukket driftsutgiftene til forskning og utvikling (FoU) fra NIFU.
Sysselsetting målt i avtalte årsverk:
SSBs registerbaserte sysselsettingsstatistikk er basert på individbaserte registerdata fra flere registre. Informasjon om lønnstakerforhold og avtalt arbeidstid pr uke hentes fra Arbeidstakerregisteret (NAV) og Lønns- og trekkoppgaveregisteret (Skattedirektoratet), samt lønnsregistre i SSB. Enhetsregisteret i Brønnøysund og SSBs Bedrifts- og foretaksregister gir opplysninger om næring og sektor for foretak og underliggende bedrifter. I tillegg brukes NAVs registre over personer på arbeidsmarkedstiltak, foreldrepengemottakere og legemeldt sykefravær. Datagrunnlaget er altså basert på en rekke ulike kilder, og det er bygget opp et system i SSB for en samlet utnytting av disse.
Ikke aktuelt.
Studenttall:
Registeruttrekk fra de ulike utdanningsinstitusjonene.
Søknads- og opptakstall:
Manuell registrering av data fra Samordna opptak (SO).
Ressursinnsats målt i kroner:
Nedlasting av dataene fra DBH (se pkt 3.2). Mottak av datafil med data for utgifter til FoU fra NIFU STEP.
Sysselsetting målt i avtalte årsverk:
Uttrekk fra flere registre (se pkt 3.2 Datakilder).
Avgrensninger og inndelinger av populasjonen i den enkelte årgangen, kontrolleres mot SSBs Bedrifts- og foretaksregister (BoF), som i praksis er identisk med Enhetsregisteret i Brønnøysund.
Studenttall:
Det gjennomføres maskinell mottakskontroll av utdanningsdataene. Ugyldige dubletter fjernes. Mottakskontrollen sjekker om observasjonene har gyldige verdier på de ulike variablene, og sammenlikner med fjorårets data. Data gjennomgår også en omkoding og tilrettelegging slik at variablene får gyldige verdier. I grovkontrollen sjekkes de prosentvise variasjonene i antallet fullførte utdanninger mellom årets og fjorårets datamateriale, for å finne ut om det er mangler i årets data. Alle fødselsnummer kontrolleres for gyldighet, og ugyldige kontrolleres mot BEBAS-navnebasen for å finne de korrekte fødselsnumrene. Gyldighetskontrollen sjekker de nye påførte variablene og korrigerer feil som kan ha oppstått i selve bearbeidingen av data. Innrapportering på fødselsnummer gjør at SSB også kan påføre andre kjennemerker fra andre registre, som for eksempel bosteds- og innvandringsopplysninger. I tillegg omkodes enkelte variabler, som for eksempel alder ved utgangen av året.
Ressursinnsats målt i kroner:
Bearbeiding og koding gjøres i hovedsak maskinelt. Kodingen og bearbeidingen av de enkelte regnskaper kontrolleres ved å sjekke summer for driftsinntekter og driftsutgifter samt andre regnskapsstørrelser mot de ubearbeidede regnskapene fra DBH. Tallene sjekkes med hensyn på om de ser rimelige ut, blant annet ved å sammenlikne med tidligere år. De bearbeidede tallene for FoU-driftsutgifter kontrolleres mot mottatt fil fra NIFU og sammenliknes med tidligere år. Det gjøres også maskinelle kontroller av data.
Sysselsetting målt i avtalte årsverk:
For de tre mest sentrale registrene som ligger til grunn for SSBs registerbaserte sysselsettingsstatistikk, skjer kontroll og revisjon på følgende måte: NAV gjennomfører årlig kontroll av sitt Arbeidstakerregister. SSB kontrollerer at flerbedriftsforetak har egne numre for hver bedrift. NAV og SSB kontrollerer at arbeidstakerne knyttes til riktig bedrift. SSB kontroller også NAVs Aa-register opp mot Skattedirektoratets Lønns- og trekkoppgaveregister, NAVs ARENA-register m.m. Noen typer feil rettes også direkte i datagrunnlaget for SSBs registerbaserte sysselsettingsstatistikk. Verdiene for avtalte årsverk eksklusive lange fravær er videre kontrollert mot lønnskostnadene som inngår i ressursinnsatsen målt i kroner, samt mot grunnlagsdataene i SSBs lønnsstatistikk fra lønnsregistre. I forbindelse med StatRes - Universiteter og høgskoler, må avgrensningen av populasjonen, samt grupperingen av avtalte årsverk eksklusive lange fravær i stillingsgrupper, kontrolleres av SSB for hver ny årgang.
Studenttall:
Statistikken er basert på opptellinger av antallet studenter, antall fullførte utdanninger og antall oppnådde studiepoeng i høyere utdanning.
Enhetskostnader:
Driftskostnader til henholdsvis undervisning og til forskning og utvikling (og avtalte årsverk eksklusive lange fravær i undervisningsstillinger, forskningsstillinger og formidlingsstillinger) måles i forhold til oppnådde 60-studiepoengenheter (det antall studiepoeng en ordinær heltidsstudent er ment å ta i løpet av et studieår), samt publikasjonspoeng. For å ta hensyn til at lærestedene er sammensatt av ulike typer studier som er forskjellige mht. kostnader, er det i tillegg laget indikator for enhetskostnader der studiepoengene er justert for satsene i finansieringssystemet for universiteter og høgskoler.
Ressursinnsats målt i kroner:
Flere regnskapsindikatorer i StatRes kan ikke gjenfinnes direkte i lærestedenes regnskaper, men regnes ut på basis av regnskapene. Det gjøres også enkelte tilpasninger av tallene for FoU-utgifter fra NIFU. Disse tilpasningene er beskrevet nærmere i punkt 4.1 for detaljer om indikatorene.
Sysselsetting målt i avtalte årsverk
Avtalte årsverk eksklusive lange fravær er beregnet av SSB som summen av antall heltidsjobber (arbeidsforhold) og deltidsjobber omregnet til heltidsjobber, eksklusive årsverk tapt på grunn av legemeldt sykefravær og foreldrepermisjon. Årsverk beregnes som prosentandel av vanlig hel stilling (37,5 timer pr uke). Dette gjøres med utgangspunkt i den avtalte arbeidstiden på referansetidspunktet, som er tredje uke i november i statistikkåret, og det antas at dette er representativt for hele året. Antallet avtalte årsverk eksklusive lange fravær vil ikke være identisk med de faktisk utførte årsverkene, siden statistikken ikke fanger opp overtidsarbeid, egenmeldt sykefravær, ferie, og andre avvik fra avtalt arbeidstid utover legemeldt sykefravær og foreldrepermisjoner. For sysselsatte personer med flere arbeidsforhold i statsforvaltningen i referanseuken, beregnes avtalte årsverk eksklusive lange fravær for hvert arbeidsforhold og knyttes til hver av de statlige virksomhetene hvor personer er ansatt.
Ansvarsområdene i statsforvaltningen preges generelt sett av at det kun er en enhet pr område. Dersom oppgavene skal belyses på en hensiktsmessig måte, klarer vi ikke å gjøre dette uten at etaten eksponeres.
SSB har derfor vurdert forholdet rundt konfidensialitet spesielt, og kommet frem til at de to vilkårene for unntak i statistikklovens § 2-6 er oppfylt. Vilkårene er:
For Universiteter og høgskoler i StatRes, vil indikatorer derfor publiseres for hvert enkelt statlig universitet og høgskole. Hensynet til konfidensialitet er imidlertid ivaretatt for klienter/brukere og ansatte.
De gjennomgående og mer overordnede begrepene i StatRes er forklart i dokumentet Ordforklaringer
Lærested: Det enkelte universitet eller høgskole.
Institusjonstype: De forskjellige statlig eide høyere utdanningsinstitusjonene er: universiteter, vitenskapelige høgskoler, de statlige høgskolene og andre statlige høgskoler.
Universiteter: Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Universitetet for miljø- og biovitenskap (tidligere Norges land brukshøgskole (2005)), Universitetet i Tromsø (inkludert Høgskolen i Tromsø fra 1. januar 2009), Universitetet i Stavanger (tidligere Høgskolen i Stavanger (2005)) og Universitetet i Agder (tidligere Høgskolen i Agder (2007)).
Vitenskapelige høgskoler: Norges Handelshøyskole, Det Teologiske Menighetsfakultetet, Norges veterinærhøgskole, Arkitektur- og Designhøgskolen i Oslo (tidligere Arkitekthøgskolen i Oslo), Norges idrettshøgskole, Norges musikkhøgskole, Handelshøyskolen BI, Misjonshøgskolen i Stavanger og Høgskolen i Molde - vitenskaplig høgskole i logistikk (f.o.m. 1. januar 2010).
Statlige høgskoler: Dette er en betegnelse på et skoleslag som er et resultat av Høgskolereformen i 1994, der 98 mindre statlige og frittstående skoler ble slått sammen til 26 større enheter med virkning fra 1. august 1994
Andre statlige høgskoler: Kunsthøgskolen i Oslo, Kunsthøgskolen i Bergen og Politihøgskolen
Studiepoeng: Studenter avlegger studiepoeng når de har oppfylt de krav som stilles for å bestå et fag. En ordinær heltidsstudent skal avlegge 60 studiepoeng hvert studieår.
Utdanningsnivå: De aktuelle utdanningsnivåene for universiteter og høgskoler er universitets- og høgskolenivå, lavere grad; universitets- og høgskolenivå, høyere grad; samt doktorgrad. Når det gjelder tall for registrerte studenter kan det også forekomme studenter på nivå under høyere utdanning (utdanninger på nivået mellom videregående nivå og universitets- og høgskolenivå, dvs. påbyggingsnivået til videregående nivå).
Nivå under høyere utdanning: Forkurs til utdanning ved universiteter og høgskoler.
Lavere grad: Grader med en varighet f.o.m. 2 år t.o.m. 4 år.
Høyere grad: Grader med en varighet på mer enn 4 år. Doktorgrader er ikke inkludert.
Høyere utdanning: Lavere grad, høyere grad samt doktorgrad/forskerutdanning.
Normert tid:Om en grad er fullført på normert tid, beregnes ut i fra første semesteret studenten var registrert på dette studiet. Normert tid innebærer et krav om en gjennomsnittlig studieprogresjon tilsvarende 30 studiepoeng pr. semester. Opphold i studiet er ikke medregnet.
Publikasjonspoeng: Gir et uttrykk for omfang og kvalitet i vitenskapelig publisering, og framkommer ved å multiplisere summene av forfatterandeler, med vekt for kombinasjonen av publikasjonsform og kvalitetsnivå (kilde: DBH).
Studieplasser: Antall disponible studieplasser for studier som er med i Nasjonal opptaksmodell. For åpne studier ved universitetene er antall disponible studieplasser et til dels fiktivt tall (kilde: Samordna opptak).
Primærsøkere: En primærsøker er en som har utdanningen som førsteprioritet på søknadsskjemaet sitt (kilde: Samordna opptak).
Ressursinnsats målt i kroner:
Egenproduksjon: Utgifter til lønn og kjøp av varer og tjenester samt formuesutgifter. De totale driftsutgiftene benevnes som egenproduksjon, og driftsutgiftene utenom lønnskostnader er benevnes som kjøp av varer og tjenester.
Lønnskostnader: Omfatter alle kostnader som lærestedene har regnskapsført og som knytter seg til deres rolle som arbeidsgiver, inkludert trygde- og pensjonspremier. Sykelønnsrefusjoner fra folketrygden, foreldrepengerefusjoner, refusjoner for arbeidsmarkedstiltak og refusjoner for lærlinger er kommet til fratrekk i de publiserte lønnskostnadene.
Kjøp av varer og tjenester: Varer og tjenester lærestedene kjøper inn og bruker ved utførelsen av sine ulike aktiviteter.
Bruttoinvesteringer i ikke-finansiell kapital: Anskaffelse av varige eiendeler. Bruttoinvesteringene defineres som kjøp av ikke-finansiell kapital fratrukket salg av ikke-finansiell kapital.
Formuesutgifter: Inkluderer renteutgifter.
Avskrivninger: Fordeling av anskaffelseskostnaden for et driftsmiddel over dets økonomiske levetid. Dette gjelder driftsmidler som anleggsmidler og immaterielle rettigheter, mens driftsmidler med ubegrenset levetid så som tomter ikke avskrives. De årlige avskrivningene kostnadsføres i virksomhetenes resultatregnskaper. I StatRes er lærestedenes avskrivninger ikke inkludert i driftskostnadene, men oppgitt som en tilleggsopplysning.
Kalkulatorisk rente: Tilsvarer den avkastning staten kunne ha oppnådd ved alternativ plassering av sin kapital, og dermed kostnadene ved at utdanningsinstitusjonene har bundet opp kapitalen i sine ulike eiendeler.
Driftsinntekter: Defineres som summen av overføringer, betaling for oppdragsvirksomhet, salg av varer og tjenester og formuesinntekter. Utdanningsinstitusjonenes inntekter kommer via bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet (i visse tilfeller er det også mindre bevilgninger fra andre departementer), med unntak av Politihøgskolen som får sine bevilgninger fra Justisdepartementet. Dette betegnes som egenfinansiering eller bevilgningsfinansiering.
Bevilgningstallene i StatRes skiller seg noe fra tallene i virksomhetenes egne regnskaper. I virksomhetenes regnskaper fordeles bevilgninger knyttet til investeringer over driftsmiddelets levetid (se punktet om avskrivninger ovenfor). Dette gjøres ved å trekke fra tallet for bruttoinvesteringer i ikke-finansiell kapital fra bevilgningene, og i stedet legge til et tall for ”Utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer (avskrivninger)” som korrigerer for de årlige avskrivningene. I StatRes brukes de opprinnelige bevilgningstallene som ikke er justert for avskrivninger. I tillegg kan virksomhetene oppnå inntekter fra oppdragsvirksomhet, salg av varer og tjenester eller overføringer fra Norges forskningsråd, EU eller andre. Dette betegnes som ekstern finansiering.
Formuesinntekter: Inkluderer renteinntekter og utbytte fra aksjer.
Driftsutgifter til FoU: Lønn og andre driftsutgifter knyttet til FoU som er beregnet av NIFU etter internasjonale standarder i OECDs Frascati-manual. Kapitalkostnader er ikke inkludert i tallene som StatRes benytter.
NIFU publiserer kun tall på lærestedsnivå annet hvert år (i oddetallsår). Som en tilnærming er tallene for partallsår basert på FoU-andelene for t-1 (bortsett fra 2004 som er basert på andelene for 2005). Den første publiseringen (i oktober) av tallene for et oddetallsår vil videre også være basert på FoU-andelene fra t-2, siden NIFU ikke ferdigstiller tallene før på slutten av året. Disse tallene vil så oppdateres i en ny publisering med de riktige andelene når tallene fra NIFU foreligger.
De publiserte FoU-beløpene i StatRes er for noen læresteder lavere enn de tilsvarende publiserte utgiftene hos NIFU. Dette har to årsaker. For det første er enkelte sentre og lignende, som ikke er en juridisk del av lærestedet, men som er med i NIFUs tall, ekskludert. Det viktigste eksempelet på dette er enheter tilknyttet UNIFOB AS ved Universitetet i Bergen. Fra og med 2009 har imidlertid Uni Research (tidligere UNIFOB AS) endret sektortilhørighet i FoU-statistikken – fra universitets- og høgskolesketoren itl instituttsektoren. For det andre skiller NIFU fra 2007 ut helseforetakene (inkl. universitetssykehus) i en egen statistikk. For sammenliknbarhet er derfor for UiO, UiT, UiB og NTNU, samt visse enheter fra universitetssykehusene ekskludert i 2005. Det må understrekes at det er usikkerhet knyttet til sammenliknbarheten over tid for tallene for lærestedene med tilknyttede universitetssykehus. For de fleste høgskolene foreligger ingen tilsvarende sentre eller liknende, så her er driftsutgiftene som publiseres i StatRes for 2005 og 2007 identiske med de tallene som SSB mottar fra NIFU.
Generelt er det for alle læresteder særlig usikkerhet knyttet til tallene for de mellomliggende årene hvor NIFU ikke gjennomfører totalundersøkelser, og hvor det i stedet er benyttet andeler fra 2005 eller 2007.
Driftsutgifter til undervisning: Totale driftsutgifter fratrukket FoU-utgifter. I motsetning til for driftsutgifter til FoU, finnes det ingen autoritative datakilder på omfanget av driftsutgifter til undervisning. Undervisningsutgiftene er i mangel av alternative tilfredsstillende metoder beregnet som en residual. I praksis kan disse utgiftene imidlertid også inneholde andre typer utgifter som museumsdrift og lignende. SSB vil arbeide videre med metoder for om mulig å finne en bedre beregning av disse variablene.
Sysselsetting målt i avtalte årsverk eksklusive lange fravær:
Avtalte årsverk eksklusive lange fravær: Defineres som summen av antall heltidsjobber (arbeidsforhold) og deltidsjobber omregnet til heltidsjobber, eksklusive årsverk tapt på grunn av legemeldt sykefravær og foreldrepermisjon. Se punkt 3.6 Beregninger.
Undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger: Definisjonen av undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger er i tråd med hvordan Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) definerer denne stillingsgruppen i sin Nasjonale database for statistikk om høyere utdanning. Til forskjell fra NSDs gruppering, som kun tar utgangspunkt i stillingskoder, tar SSB hovedsaklig utgangspunkt i stillingskoder (Statens sentrale tjenestemannsregister) og delvis i yrkeskoder (Standard for yrkesklassifisering) avhengig av hvilke koder som forekommer i kilderegistrene. Alle øvrige stillinger og yrker er av SSB definert som administrative stillinger og støttestillinger. Avtalte årsverk eksklusive lange fravær er altså fordelt på to hovedgrupper av stillinger basert på arbeidsforholdenes stillingskode eller yrkeskode:
*Undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger.
*Administrative stillinger og støttestillinger.
Hovedgruppen undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger blir fordelt på fire undergrupper (se neste avsnitt).
Undergrupper innen undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger: Nedenfor gir vi en oversikt over titlene til de stillings- og yrkeskodene som forekommer i de fire undergruppene:
1) Førstestillinger: professor, professor (universitet og høgskole), professor II, dosent, høgskoledosent, undervisningsdosent, førsteamanuensis, førstelektor (universitet og høgskole), førstelektor.
2) Forskerstillinger: forsker, forsker (informatikk), forsker (ikke spesifisert), forsker (sosiologi, sosialantropologi, samfunnsgeografi og statsvitenskap), forsker (fysikk og astronomi), havforsker, forskningssjef.
3) Rekrutteringsstillinger: post doktor, post doc. (informatikk), stipendiat, kvalifikasjonsstipendiat.
4) Undervisningsstillinger og annet: amanuensis, høgskolelektor, universitetslektor, lektor (universitet og høgskole), universitets- og høgskolelektorer/høgskolelærere, lektor, høgskolelærer/øvingslærer, lærer (universitet og høgskole), høgskolelærer, adjunkt med opprykk, adjunkt, undervisningspersonell uten godkjent pedagogisk utdanning, politioverbetjent, ukjent yrke eller stilling men har doktorgrad, sjefpsykolog, spesialtannlege, instruktørtannlege, tannlegeassistent, klinikkveterinær, universitetsbibliotekar, førstebibliotekar, vitenskapelig assistent, studentassistent.
Populasjonen (lærestedene) er trukket ut på grunnlag av Standard for næringsgruppering (NOS C182). Inndelingen i institusjonstype er også foretatt på grunnlag av denne standarden.
Studenttall, studiepoeng, publikasjonspoeng og søknads- og opptakstall:
Utdanninger: Utdanningene er gruppert etter Norsk standard for utdanningsgruppering, NUS2000, som sist ble oppdatert i 2000. NUS2000 er et sekssifret kodesystem som klassifiserer utdanningsaktiviteter etter nivå og fag. Internasjonalt benyttes UNESCOs International Standard Classification of Education (ISCED), som også er oppbygd ved hjelp av nivå- og faginndeling. Denne ble sist redigert i 1997 (ISCED97).
Ressursinnsats målt i kroner:
Inntekter og utgifter: Regnskapene konverteres til nasjonalregnskapets kontoplan, som igjen er basert på internasjonale standarder. Inntekter og utgifter inndeles i hovedgrupper etter art basert på om transaksjonene dreier seg om drift eller investeringer m.m. Utgiftene inndeles også etter hva som er hovedhensikten eller formålet med utgiften. Formålsinndelingen følger den internasjonale standarden COFOG (Classification of the Functions of Government). Tallene for FoU-driftsutgifter fra NIFU er beregnet i henhold til OECDs Frascati-manual. SSB har imidlertid som beskrevet under punkt 4.1 ovenfor gjort visse endringer i tallgrunnlaget for enkelte læresteder.
Sysselsetting målt i avtalte årsverk eksklusive lange fravær:
Stillingsgrupper: Avtalte årsverk eksklusive lange fravær er fordelt på stillingsgrupper (se punkt 4.1) delvis med utgangspunkt i yrkeskoder etter Standard for yrkesklassifisering (STYRK98) og delvis med utgangspunkt i stillingskoder etter kodeverket i Statens sentrale tjenestemannsregister (SST).
Studenttall:
Feil kan oppstå ved innsamling av data ved utdanningsinstitusjonene. De fleste feil i utdanningsstatistikken kan føres tilbake til grunnlagsmaterialet for statistikken. Der datamaterialet bygger på opplysninger gitt av den enkelte student er mulighetene for feil særlig aktuelt. Tallet på registrerte studenter kan avvike fra det reelle studenttallet fordi en del av de personene som har betalt semesteravgift ikke er aktive studenter. Det foreligger ikke materiale som kan gi grunnlag for å anslå hvor stort avvik dette medfører. SSBs offisielle tellingsdato for studenter som er i gang med utdanning er 1. oktober. Om dataleverandørene bruker en annen tellingsdato kan dette medføre at studentstatistikken ikke blir helt korrekt.
Når det gjelder registrering av fullførte utdanninger har det største problemet gjennomgående vært registrering av avlagte grader. Dels skyldes dette underrapportering fra flere læresteder, og dels galt tidspunkt for registrering av oppnådde grader (dato for når vitnemål er skrevet ut, i stedet for når vitnemål er oppnådd).
Når det gjelder studiepoengstatistikken vil overtelling av registrerte studenter føre til en overtelling av studenter som har avlagt null studiepoeng i perioden. I tillegg finnes det noen institusjoner eller utdanninger der alle studiepoeng først registreres når hele utdanningen er fullført. Da blir studentene registrert med 0 studiepoeng de første årene, og registrert med hele utdanningens studiepoeng (for eksempel 240 studiepoeng) det siste året. Gjennomsnittlig avlagte studiepoeng publiseres for både hele studentpopulasjonen og for studenter som har avlagt studiepoeng.
Både feil registrering av igangværende utdanning og forsinket registrering av fullførte utdanninger har betydning for gjennomstrømningsstatistikken. Begge feil kan føre til at det virker som om studenten har brukt lengre tid enn hva vedkommende faktisk brukte for å fullføre utdanningen. Dermed blir gjennomstrømningen i høyere utdanning registrert som dårligere enn den faktisk er.
Ressursinnsats målt i kroner:
Lærestedene kan klassifisere inntektene og utgiftene feil i regnskapene sine, enkelte transaksjoner kan mangle registrering og/eller registreres feilaktig og registreringer kan være ugyldige/fiktive. Forekomsten av slike feil er trolig relativt liten siden det er strenge krav til regnskapsføringen, inkludert uavhengig ekstern revisjon.
Tallene for avskrivninger og kalkulatorisk rente knyttet til kapitalbinding er basert på verdier oppgitt i balanseregnskapet til lærestedene. I 2007 var tallene for disse variablene ikke tilgjengelige for de fleste lærestedene. Per 2009 har alle lærestedene oppgitt slike verdier, men det er grunn til å tro at disse verdiene er for lave fordi mange av driftsmidlene ikke er blitt angitt med noen verdi. Dette gjelder spesielt for Universitetet i Oslo, der slike tall beregnes kun for eiendom under Observatoriefondet og Tøyenfondet, men ikke for de andre eiendelene til Universitetet i Oslo.
SSB kan gjøre feil under bearbeidingen når det gjelder fordeling av inntekter og utgifter etter art og formål, men dette motvirkes gjennom kontroll av publiserte tall mot tilsvarende tall som er registrert i DBH.
Denne statistikken innebærer også kobling av data fra to ulike kilder, DBH og NIFU STEP. Generelt vil kobling av tall fra ulike kilder kunne medføre konsistensproblemer. Enheter og variable kan defineres ulikt. SSBs tall er basert på juridiske enheter, mens NIFUs tall også inkluderer ulike typer randsoneinstitusjoner som ikke er juridisk del av lærestedet (se også punkt 4.1 ovenfor). FoU-driftsutgifter er beregnet ut fra standardene i Frascati-manualen, hvilket bl.a. kan innebære en noe ulik behandling av kjøp av utstyr av varig karakter sammenliknet med standardene i nasjonalregnskapet.
For å ta hensyn til dette har SSB gjort visse tilpasninger av data fra NIFU, som beskrevet i punkt 4.1 ovenfor, før de er koblet med regnskapsdataene fra DBH. På tross av disse tilpasningene vil det i praksis fortsatt kunne være problemer knyttet til konsistens mellom de ulike kildene for statistikken.
Sysselsetting målt i avtalte årsverk
Se punkt 5.4 Andre feil.
Ikke relevant, statistikken er basert på fulltelling (administrative registre).
Ikke relevant
Til ajourholdet av avgrensninger og inndelinger av populasjonen i StatRes gjøres det situasjonsuttrekk fra SSBs Bedrifts- og foretaksregister/Enhetsregisteret pr uke 17 året etter statistikkåret, med oversikt over enheter og organisatoriske knytninger i statsforvaltningen, samt endringsoversikter over hvilke enheter som har kommet til, blitt slettet, endret knytning o.a. i løpet av det siste kalenderåret. Det kan forekomme manglende oversikt over organisasjonsendringer, eller tidsetterslep i forhold til dette i datakildene.
Sysselsetting målt i avtalte årsverk:
Datakvaliteten vedrørende de aller minste og mest sporadiske arbeidsforholdene vil være dårligere enn for arbeidsforhold som er innmeldt til NAVs Aa-register. For personer som er definert som lønnstakere kun på grunnlag av opplysninger fra Skattedirektoratets Lønns- og trekkoppgaveregister, er arbeidsforholdet ikke datert. Dette gjelder 3,8 prosent av avtalte årsverk eksklusive lange fravær i populasjonen i 2009. For deler av denne massen innhentes informasjon fra andre registre for å tidfeste arbeidsforholdet. For de resterende legges informasjon om størrelse på årslønn til grunn for om en person anses som lønnstaker. Det er altså knyttet en viss usikkerhet til om alle LTO-arbeidsforholdene faktisk var aktive på referansetidspunktet for den registerbaserte sysselsettingsstatistikken (tredje uke i november).
Det er et visst innslag av mangelfulle opplysninger om yrke/stilling i datagrunnlaget. Arbeidsforhold som er så små og sporadiske at de ikke er meldepliktige til NAVs Arbeidstakerregister, men som kommer med i SSBs personellstatistikk fra Skattedirektoratets Lønns- og trekkoppgaveregister, vil mangle opplysninger om yrke/stilling, men for en del av disse finnes opplysninger om stillingskode i Statens sentrale tjenestemannsregister. I tillegg er det også et visst innslag av uoppgitt stillings-/yrkeskode i NAVs Arbeidstakerregister. SSB gir tilbakemelding til NAV om dette. I 2009 er det i populasjonen i StatRes-UH samlet 3,5 prosent av avtalte årsverk eksklusive lange fravær som har mangelfulle opplysninger om yrke/stilling, mot 4,6 prosent i 2008, 6,4 prosent i 2007, 5,9 prosent i 2006, 6,5 prosent i 2005 og 8,2 prosent i 2004. Dette er ikke problematisk ved telling av antall avtalte årsverk eksklusive lange fravær i alt på lærestedsnivå, men vil utgjøre en viss feilkilde når årsverkene skal fordeles på stillingsgrupper, både fordi alle årsverk dermed ikke kan plasseres i yrke/stilling, og fordi andelen av årsverkene som mangler stillings-/yrkesopplysninger, varierer noe mellom lærestedene. Læresteder hvor denne andelen er 10 prosent eller høyere, har vi valgt å ekskludere fra indikatorer hvor årsverkene fordeles på stillingsgrupper, av hensyn til datakvaliteten. Dette gjelder 1 lærested i 2008, 6 læresteder i år 2007, 5 læresteder i årene 2006 og 2005, og 16 læresteder i år 2004.
SSBs sysselsettingsstatistikk beregnes med utgangspunkt i den avtalte arbeidstiden i tredje uke i november (referanseuke), mens regnskapstallene omfatter hele regnskapsåret. En eventuell sammenstilling av ressursinnsats målt i lønnskostnader og ressursinnsats målt i sysselsetting, kan dermed ha svakheter.
Noen av grunnlagstallene (studenttall, regnskapstall på mer aggregert nivå) har en lengre tidsserie og er dermed sammenlignbar for mange årganger tilbake. I StatRes presenteres imidlertid tall først fra og med 2004.
I årsverkstallene inngår virksomhetenes egne ansatte. Det kan variere over tid og sted i hvilken grad virksomhetene kjøper inn tjenester eller lar egne ansatte gjøre arbeidet. Typisk kan dette gjelde støttefunksjoner som renhold, kantine, barnehage o.l. Regnskapstallene viser både lønnskostnadene knyttet til egne ansatte og utgifter knyttet til kjøp av varer og tjenester, m.m.
Ressursinnsats målt i kroner:
Det kan skje endringer i klassifikasjonen av utgiftene og inntektene over tid. Et viktig eksempel er valget mellom å klassifisere kjøp av utstyr som driftsutgifter eller investeringer. Innføringen av regnskapsprinsippet om aktivering av anleggsmidler har i enkelte tilfeller ført til at mindre utstyrsanskaffelser som tidligere ble regnskapsført som driftskostnader, nå i stedet bokføres som investeringer og aktiveres i balansen. Slike forhold kan gjøre tallene for de ulike årene mindre sammenliknbare. Det kan også være noe ulik praksis mellom lærestedene innenfor et gitt år, spesielt hvis de i ulik grad har fullført arbeidet med å implementere regnskapsprinsippet.
FoU-tallene fra NIFU kan ha mindre sammenliknbarhet over tid som følge av metodeendringer, endringer i populasjon m.v. (se også punktene 4.1 og 5.1 ovenfor).
Det publiseres også annen statistikk om universiteter og høgskoler, eller statstikk der universiteter og høgskoler inngår i populasjonen. I StatRes er populasjonen avgrenset til statsforvaltningen (her: statlige universiteter og høgskoler eksklusive militære høgskoler). Samtidig presenteres statistikk og indikatorer i et helhetlig system hvor formålet er å vise hvor mye ressurser staten bruker, hvordan disse ressursene brukes i forskjellige aktiviteter og tjenester og hva en kan se som resultater av ressursbruken. Det er denne måten å avgrense, koble, legge til rette og presentere data og statistikk om staten på som skiller StatRes fra annen offisiell statistikk om staten og statens virksomhet.
Studenttall:
Tall for all høyere utdanning (uavhengig av lærestedets eierform) presenteres under Utdanningsstatistikk, universiteter og høgskoler. Her finnes statistikk om registrerte studenter, fullførte utdanninger, oppnådde studiepoeng og gjennomstrømning i høyere utdanning.
For området Universiteter og høgskoler i StatRes er noen opplysninger om studiepoeng hentet fra Database for statistikk om høgre utdanning (DBH), fordi SSB ikke har opplysninger om finansiering i tilknytning til de ulike studiene. Dette benyttes i enhetskostnader. DBH publiserer også mange andre tall for statlige og private universiteter og høgskoler som finansieres av Kunnskapsdepartementet, hvor det enkelte lærested er kilde til opplysningene. Men i motsetning til SSBs utdanningsstatistikk er ikke DBHs statistikk individbasert.
Ressursinnsats målt i kroner:
Statistikken er basert på nasjonalregnskapsstandardene System of National Accounts (SNA, utgitt av FN m.fl.) og European System of Accounts (ESA, utgitt av EU), samt IMFs A Manual on Government Finance Statistics (GFS). I visse tilfeller har likevel enkelte standarder blitt fraveket for å gi et mer realistisk bilde av ressursbruken. Det publiseres ingen tilsvarende korttidsstatistikk, men statsregnskapets inntekter og utgifter publiseres kvartalsvis etter statsregnskapets egne definisjoner.
Statistikken inngår i prinsippet uendret i nasjonalregnskapet, med enkelte unntak som nevnt ovenfor. Inntekts og utgiftsstørrelsene for statsforvaltningen gjenfinnes i en annen form i diverse tabeller i den institusjonelle delen av nasjonalregnskapet.
Tallene for FoU-driftsutgifter publiseres også av NIFU selv. Tidligere kun på aggregert nivå for høgskolene. Fra og med 2009 publiserer NIFU også FoU-utgifter per statlig høgskole
.
Sysselsetting målt i avtalte årsverk
SSB publiserer for tiden ikke annen statistikk særskilt om sysselsetting i statlige universiteter og høgskoler, men ansatte ved disse lærestedene inngår i SSBs generelle registerbaserte sysselsettingsstatistikk. Her er imidlertid de sysselsatte og deres avtalte arbeidstid bare knyttet til den virksomheten hvor personen har sin hovedjobb. I tillegg til å inkludere bijobber, avviker statistikken i StatRes fra den generelle registerbaserte sysselsettingsstatistikken på tre måter: 1) sysselsatte personer over 74 år er inkludert, 2) sysselsatte personer på kortvarig opphold i Norge (ikke-bosatte) er inkludert, og 3) avtalt arbeidstid tapt på grunn av legemeldt sykefravær eller foreldrepermisjoner er trukket fra.
For årgangen 2003 og tidligere publiserte SSB tall for lærere i universiteter og høgskoler, basert på tall fra Statens sentrale tjenestemannsregister (SST). Denne statistikken er forskjellig fra StatRes på særlig to måter. For det første omfattet lærerstatistikken kun lærere og administrativt personell som normalt er lærere (rektorer, inspektører, o.l.). Dermed var en rekke administrative stillinger og støttestillinger ekskludert, til forskjell fra i StatRes hvor alle typer personell inngår. For det andre målte lærerstatistikken avtalte årsverk, mens det er avtalte årsverk eksklusive lange fravær som måles i StatRes.
Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) publiserer statistikk om personell i universiteter og høgskoler gjennom sin Database for statistikk om høgre utdanning DBH. DBH er basert på personelltall som lærestedene rapporterer til NSD på referansetidspunktet (en dag i starten av oktober). Denne statistikken avviker fra SSBs statistikk i StatRes på særlig to måter. For det første måler DBH avtalte årsverk, mens det er avtalte årsverk eksklusive lange fravær som måles i StatRes-Universiteter og høgskoler. For det andre er alle timelønnede ekskludert fra DBH, mens en del av disse vil inngå i StatRes-Universiteter og høgskoler.
Ikke relevant.
All grunnlagsstatistikk som benyttes i StatRes (student-, regnskaps- og personelldata) er lagret på forsvarlige og standardiserte måter i samråd med blant annet Datatilsynet.
2011 © Statistisk sentralbyrå