Norskkontrollerte føretaks aktivitet i utlandet
09.04 - Fordringar og gjeld overfor utlandet, utanlandske eigarinteresser, SIFON
Statistikken vert publisert årleg, innan 20 månader etter referanseåret.
Nasjonalt nivå. Utlandet er landfordelt.
940 - Seksjon for finansmarkedsstatistikk
Statistikklova § 2-2 og § 3-2 ligg til grunn for SSB si innhenting av data frå rapportørane.
Europaparlaments- og rådsforordning (EØF) nr. 716/2007 av 20. juni 2007 om Fellesskapet sin statistikk om strukturen og aktiviteten til utanlandskontrollerte føretak (FATS-forordninga).
Statistikken vert utarbeidd i tråd med anbefalingar frå Eurostat, nedfelt i "Recommendations manual on the production of Foreign Affiliates Statistics".
Rapportering til Eurostat og OECD.
Føremålet er å gi ei samla oversikt over norskkontrollerte føretaks økonomiske aktivitet i utlandet. Statistikken er internasjonalt kjend som Foreign Affiliates Statistics (FATS). Den vert i kortform heretter kalla ”utgåande FATS”.
Tal for norskkontrollerte føretaks aktivitet i utlandet vert nytta til mellom anna måling av graden av globalisering, internasjonale handelsforhandlingar og økonomisk forsking. Brukarar er myndigheiter, næringslivet, ambassadar, utdannings- og forskingsinstitusjonar osv. Dessutan vert data rapportert til Eurostat og OECD, i tråd med plikter i høve til EØS-avtalen og andre internasjonale avtaler.
Statistikken dekkjer norskkontrollerte føretak i utlandet, det vil seie dotterføretak som vert kontrollerte anten direkte eller indirekte av eit føretak i Noreg. Sjå punkt 4.0 for nærmare definisjon av utanlandskontroll. Det er berre aktive føretak som er med i populasjonen. Statistikken omfattar i prinsippet alle norske institusjonelle sektorar, men ikkje-finansielle føretak er i denne samanhengen den viktigaste sektoren.
Grunnlaget for statistikken er SSB si eiga innsamling av rapportar om investeringar i utlandet, som er ei felles innsamling med direkte investeringar i utlandet (FDI). Rapportane gir informasjon om dei utanlandske føretaka som det norske føretaket eig, med rekneskapsinformasjon om omsetning og sysselsetjing. I tillegg nyttar ein informasjon i årsrekneskapane som er sende inn til Rekneskapsregisteret i Brønnøysund og frå presse, internett o.l. for å kartleggje endringar i investeringar i utlandet og til å kartleggje norsk ultimat eigarland (landet der det "siste" føretaket i eigarkjeda, dvs. som ikkje er kontrollert av eit anna føretak ligg).
Utvalet dekkjer dei største føretaka (Cut-off utval). Storleiken på utvalet har auka sidan det første året det vart samla inn tal for (2008). Dei aller største føretaka har vore med heile tida.
Statistikk over aktiviteten til norskkontrollerte føretak i utlandet byggjer på SSB si innsamling av opplysningar om investeringar i utlandet. Statistikkgrunnlaget vert samla inn saman med informasjon til statistikk over norske direkteinvesteringar i utlandet (utgåande FDI).
Dei innsamla data vert i stor grad kontrollerte mot fjorårstal og informasjon frå årsrekneskapane sende inn til Rekneskapsregisteret i Brønnøysund. For dei føretaka som er med i undersøkinga gjer ein kontroll av eigarskapet gjennom å nytte informasjon frå rekneskapar og føretaka sine heimesider o.l. om dei ultimate eigarlanda til føretaka. Kun dei som har Noreg som ultimat eigarland (dvs. er eit norskkontrollert føretak) er med i statistikken.
Ein har så langt ikkje etablert metodar for oppblåsing til populasjonsnivå for tal på føretak, omsetning og sysselsetjing i utlandet.
Tal vert ikkje offentleggjorde dersom færre enn tre einingar ligger til grunn for ei celle i tabellen, og dette fører med seg fare for identifisering, dvs. at tala kan førast attende til oppgåvegjevaren. Det same gjeld også ved fleire enn tre førekomstar dersom ein oppgåvegjevar er så stor at han kan bli identifisert.
Utgåande FATS dokumenterer den økonomiske aktiviteten til norskkontrollerte føretak i utlandet. Eit norsklandskontrollert føretak er definert som eit føretak i utlandet som er kontrollert av eit føretak eller ein annan økonomisk eining i Noreg gjennom ein eigarpart på over 50 prosent. Utgåande FATS omfattar dotterføretak i utlandet som vert kontrollerte enten direkte eller indirekte av eit norsk føretak.
Etter Standard for næringsgruppering (SN2007) er eit føretak definert som den minste kombinasjonen av juridiske einingar som produserer varer eller tenester, og som til ein viss grad har sjølvstendig avgjerdsmyndigheit. I statistikken vert ein juridisk eining behandla som eit føretak. Eksemplar på juridiske einingar er aksjeføretak, ansvarleg føretak og enkeltpersonføretak.
Med sysselsette meiner ein summen av eigarar og lønnstakarar som arbeider i føretaket. Personar med meir enn eitt arbeidsforhold kan verte telte med som sysselsette i fleire næringar. Sysselsetjingstala viser eit gjennomsnitt av talet på sysselsette i løpet av året.
Omsetning er definert som føretaket sine driftsinntekter fråtrekte offentlege tilskot, spesielle offentlege avgifter som gjeld salet og gevinst ved sal av anleggsmidlar. Skattar og avgifter er inkluderte, meirverdiavgift er ikkje inkludert.
Næringsgrupperinga er i samsvar med norsk Standard for næringsgruppering (SN 2007), som byggjer på EUs næringsstandard NACE Rev. 2 og FNs næringsstandard ISIC Rev. 3.
Kvaliteten på statistikken vert påverka av registergrunnlaget for datainnsamling og kvaliteten på data som vert innrapporterte. Oppgåvegjevaren kan fylle ut skjemaet feil, og SSB si behandling av data i samband med innregistrering kan føre til feil. Feil i denne samanhengen kan være bruk av feilaktig skala, til dømes kroner i staden for tusen kroner.
Statistikk over aktiviteten til norskkontrollerte føretak i utlandet byggjer på Statistisk sentralbyrå si eiga innsamling. Ein både purrar og gir tvangsmulkt etter dei reglane som gjeld i statistikklova (sjå også punkt 3.2. datakjelder). Det kan hende at einingar unnlèt å overhalde rapporteringsplikta, men alle viktige einingar er med i statistikken.
Det finst nokon svakheiter med omsyn til populasjonsoppdatering og utvalstrekking. For å sikre høg grad av relevans til lågast mogleg kostnad legg ein stor vekt på å dekkje store einingar i populasjonen målt ved storleiken på variablane som skal rapporterast. Foreløpig er det ikkje gjennomførd utrekningar av utvalsfeilen for undersøkinga. Utvalstrekkinga føreset i utgangspunktet at sjølve populasjonen omfattar dei aller fleste einingane som har økonomiske fordringar og gjeld mot utlandet. Det finst så langt inga samla oversikt over føretak som har slike mellomværande, og i praksis vil det difor vere vanskeleg å fange opp alle relevante einingar ved utgangen av den einskilde rapporteringsperioden.
Ikkje relevant.
Som nemnd i punkt 3.3 har utvalet av føretak i statistikken vorte større sidan starten i 2008, og dette kan påverka samanlikning av resultata over tid, særleg for nivåtal.
Statistikk som ligg innanfor same område som utgåande FATS og eigarinteressene, er statistikk over norske direkteinvesteringar i utlandet. Statistikken over norske direkteinvesteringar i utlandet sine behaldningar syner fordringar overfor utlandet i form av norskeigd aksjekapital og annan kapital knytt til direkteinvesteringar. Den seier lite om korleis norske eigarinteresser i utlandet påverkar økonomien i dei landa ein har investert i. FATS gjer oss i større grad i stand til å beskrive denne påverknaden, og denne statistikken er ein naturleg vidareføring av Statistisk sentralbyrås eksisterande statistikk på globaliseringsfeltet.
Statistikk for utanlandskontrollerte føretak i Noreg (inngåande FATS) viser tilsvarande forhold der utlendingar kontrollerer norske føretak. Statistikken byggjer på tilsvarande internasjonale krav som utgåande FATS.
Statistikken vert publisert som Dagens statistikk, og er tilgjengeleg på internett og i Statistikkbanken.
Statistikken over norskkontrollerte føretak i utlandet vert primært publisert på SSB sine internettsider. Tal finst også på Eurostat og OECD sine internettsider.
Statistikken vil også ha lenkje på temasida om utanriksøkonomi på ssb.no.
Rådata og reviderte mikrodata er lagra i samsvar med SSB sin standard for arkivering av filer (DataDok). Mikrodata er lagra for dei same periodane som dei publiserte data på SSB sine internettsider, og er tilgjengeleg til forskingsføremål etter SSB sine reglar for utlevering av data til slike føremål.
2011 © Statistisk sentralbyrå