Årlig publisering. Vanligvis i august / september i år t med endelige tall for årgangene fram til og med t-3, og foreløpige tall for t-2 og t-1.
Endelige tall er basert på endelig nasjonalregnskap, se http://www.ssb.no/emner/09/01/nr/. De foreløpige tallene i satellittregnskapet er basert på kvartalsvis nasjonalregnskap, se http://www.ssb.no/emner/09/01/knr/.
Nasjonalt nivå
Deler av regnskapet er publisert på fylkesnivå for enkelte årganger. Fylkesfordelte tall for produksjon, bruttoprodukt og sysselsetting i reiselivsnæringene er publisert for årene 1999-2002, i samband med det fylkesfordelte nasjonalregnskapet (se http://www.ssb.no/emner/09/01/fnr/) For 1997 ble det utarbeidet og publisert et mer omfattende fylkesfordelt satellittregskap der også turistkonsumet ble fordelt.
930 - Seksjon for nasjonalregnskap
Ikke relevant.
Ikke relevant.
Enkelte størrelser rapporteres til World Tourism Organization (WTO).
Satellittregnskap for turisme er utarbeidet i tråd med internasjonale definisjoner og retningslinjer. Et fullstendig regnskap ble første gang publisert i 1997, med tidsserie tilbake til 1988.
Innenfor nasjonalregnskapets standardiserte kontoplan er det enkelte forhold som ikke så lett lar seg belyse, blant annet turisme. Formålet med satellittregnskapet for turisme er å beskrive den økonomiske effekten av turisme, på en måte som er sammenlignbar og konsistent med andre deler av økonomien beskrevet av nasjonalregnskapet. Den økonomiske effekten av at folk reiser kan ikke analyseres ved å se på en enkelt næring eller en enkelt gruppe varer og tjenester. Den økte etterspørselen som genereres ved at vi reiser retter seg mot en rekke ulike varer og tjenester. Det har derfor gjennom lang tid, både nasjonalt og internasjonalt, vært diskutert hva som skal inkluderes når den økonomiske effekten av turisme skal måles. Enkelte analyser av turismens effekt på økonomien har begrenset seg til kun å se på hotellnæringer, mens andre har inkludert alt fra kjøp av privatbiler til investeringer i næringer som leverer varer og tjenester til ulike reiselivsbedrifter.
Arbeid og planer innen internasjonale organisasjoner knyttet til utarbeiding av et rammeverk for satellittregnskap for turisme startet så smått opp i løpet av 1980-årene. OECD publiserte i 1991 en manual for utarbeiding av et økonomisk regnskap for turisme, basert på nasjonalregnskap (OECD, 1991). De anbefalte regnskapsoppstillingene i denne manualen ga ikke et fullt integrert satellittregnskap, men manualen var en solid byggestein for det senere arbeidet mot et satellittregnskap for turisme. I 1993 ble anbefalinger knyttet til turisme lagt frem og godkjent av internasjonale organisasjoner (FN, WTO, 1993). OECD og World Tourism Organization - WTO arbeidet etter dette parallelt med utarbeiding et internasjonalt rammeverk for et satellittregnskap for turisme, basert på et oppdatert internasjonalt rammeverk for nasjonalregnskap (SNA93). WTO la frem sin endelige versjon av et internasjonalt rammeverk for et satellittregnskap for turisme i 1999 (WTO, 1999), mens OECD publiserte sin versjon like etter (OECD, 2000). Medlemslandene i disse organisasjonene forlangte imidlertid en felles versjon, og i 2001 fremla de internasjonale organisasjonene
WTO, OECD, EUs statistiske organ Eurostat og FN et felles rammeverk i manualen ”Tourism Satellite Accounts: Recommended Methodological Framework” (OECD, EU, WTO og FN, 2001).
Utgangspunktet i denne manualen er at den økonomiske effekten av turisme må knyttes til den økte etterspørselen reiseaktiviteten skaper. Manualen definerer blant annet hvilke reisende som skal inkluderes, hvilke varer og tjenester denne etterspørselen skal omfatte og hvordan effekten av denne kan måles og presenteres.
Da arbeidet med det norske satellittregnskapet for turisme startet opp, var det kun den tidligere manualen (OECD 1991), som var tilgjengelig, i tillegg til de internasjonale definisjonene knyttet til turisme i (WTO og FN, 1993). Norge var imidlertid tidlig ute med implementering av SNA93 i det norske nasjonalregnskapet, og hadde også dette som grunnlag for arbeidet. I tillegg har Norge vært en aktiv bidragsyter i det internasjonale arbeidet med utvikling av et internasjonalt rammeverk. Dermed er det norske satellittregnskapet for turisme i all hovedsak konsistent med det senere publiserte internasjonale rammeverket for utarbeiding av satellittregnskapet for turisme i (OECD, EU, WTO og FN, 2001).
Utvikling og drift av satellittregnskapet for turisme er finansiert av Nærings og handelsdepartementet.
Tall fra det norske satellittregnskapet for turisme benyttes av Nærings og handelsdepartementet og andre offentlige etater, reiselivsorganisasjoner og andre private institusjoner, enkeltindivider mv. som er interessert i å analysere struktur og/eller økonomisk utvikling innen reiseliv og turisme.
Satellittregnskapet for turisme er basert på internasjonale retningslinjer og prinsipper. Dette muliggjør sammenligning over tid og mellom land. Statistikken benyttes av internasjonale institusjoner som World Tourism Organisation og OECD.
Omfanget av nasjonalregnskapet er definert i internasjonale retningslinjer gitt i System of National Accounts (SNA 1993) publisert av FN, OECD, IMF, Verdensbanken og EU-kommisjonen og Det europeiske nasjonalregnskapssystem ENS 1995 (norsk oversettelse er publisert av SSB i NOS C 522). Se også "om statistikken" for årlig nasjonalregnskap http://www.ssb.no/emner/09/01/nr./
Begreper knyttet til turisme er avgrenset av internasjonale definisjoner, gitt i WTO og FN (1993). Rammen for satellittregnskapet for turisme, herav begrep og innhold knyttet til
turismens etterspørselsside og tilbudsside er videre avgrenset i internasjonale rammeverk for utarbeiding av nasjonale satellittregnskap for turisme (OECD, EU, WTO og FN, 2001).
Etterspørselssiden viser turistenes forbruksutgifter (turistkonsum) i Norge fordelt på ulike varer og tjenester. Samlet turistkonsum i Norge er definert som de samlede turistrelaterte utgiftene til norske og utenlandske turister innenfor norsk område. Norsk område inkluderer i tillegg til området innenfor norske grenser transport mellom Norge og utlandet samt transport operert av norske operatører i internasjonale farvann.
Samlet turistkonsum er videre inndelt i utlendingers turistkonsum, norske husholdningers turistkonsum og norske næringers utgifter til forretningsreiser.
Utlendingers turistkonsum omfatter forbruksutgifter som knyttes til reisen til Norge. Utgiftene omfatter alle utgifter uavhengig av om de er forhåndsbetalte eller betales under oppholdet. I tillegg inkluderes utgifter til varer og tjenester i tilknytning til reisen som er produsert av norske produsenter men betalt og konsumert før ankomst i Norge, dvs. varer og tjenester som regnes som eksport i nasjonalregnskapet. Det kan eksempelvis være transporttjenester som produseres av norske operatører.
Nordmenns turistkonsum er først og fremst knyttet til reiser og aktivitet i Norge, men turistkonsumet omfatter også utgifter som betales i Norge i forbindelse med reiser til utlandet, for eksempel utgifter til pakketurer og transport til og fra utlandet. Derimot er nordmenns utgifter som påløper i utlandet utelatt
Norske næringers utgifter til forretningsreiser omfatter alle utgifter i forbindelse med en reise som er betalt av arbeidsgiver. Private utgifter under reisen inkluderes i norske husholdningers turistkonsum.
I tråd med internasjonale anbefalinger er en rekke næringer definert som reiselivsnæringer og en gruppe varer og tjenester er definert som reiselivsprodukter. Dette definerer tilbudssiden i satellittregnskapet. For reisleivsnæringene er tall for produksjon, bruttoprodukt, sysselsetting og investeringer presentert og for reiselivsproduktene er produksjonen beregnet.
Satellittregnskapet for turisme er bygget opp som en såkalt satellitt til nasjonalregnskapet. Det innebærer at tallene i regnskapet er konsistente med nasjonalregnskapet. Det betyr videre at vi i beregningene kan nyttiggjøre oss av en unik datamengde og et system som sikrer at vi har balanse mellom tilbud og etterspørsel av alle varer og tjenester som inngår i satellittregnskapet.
Eksempelvis finnes alle tallene for produksjon av reiselivstjenester i nasjonalregnskapet, men tallene er ikke publisert på en form som egner seg for å belyse turisme. For enkelte størrelser må det foretas en finere fordeling enn det som ellers ville være gitt i nasjonalregnskapet, og da benyttes alle relevante tilgjengelige datakilder. Eksempelvis er forbruksundersøkelser blant turister brukt for å beregne turistkonsumet.
For de delene av nasjonalregnskapet som er relevant i turismesammenheng er strukturstatistikk for næringer definert som reiselivsnæringer og forbruksundersøkelsen fra SSB hovedkildene. I tillegg benyttes overnattingsstatistikk, statistikk over antall reisende med blant annet fly og båt og forbruksundersøkelsen blant turister foretatt av SSB og Transportøkonomisk institutt.
Ikke relevant.
Satellittregnskapet for turisme bygger på statistikk innsamlet for andre statistikkformål i SSB og har ingen egen datainnsamling. I tillegg benyttes annen relevant informasjon som for eksempel forbruksundersøkelser av turister, se punkt 3.2 for omtale av datakilder.
Tallene til satellittregnskapet for turisme, blir kvalitetsvurdert og avstemt ved bruken i nasjonalregnskapet og satellittregnskapet for turisme.
Tallene i satellittregnskapet hentes fra detaljer i nasjonalregnskapet og vil dermed endres ved løpende revisjoner av de aktuelle delene av nasjonalregnskapet.
Nasjonalregnskapet er i tillegg til løpende revisjoner av foreløpige tall frem til endelige tall gjenstand for revisjon av også tilbakegående tallserier med jevne mellomrom. Det foreligger internasjonale anbefalinger om å gjennomføre "hovedrevisjoner" om lag hvert femte år. Nasjonalregnskapet gjennomgår også større revisjoner når de internasjonale retningslinjene endres vesentlig, slik tilfellet var ved innarbeidingen av SNA 93.
Hoveddelen av arbeidet med satellittregnskapet er å knytte data til kildene i nasjonalregnskapet. I enkelte tilfeller må man anvende andre kilder for å skille ut de delene som skal identifiseres i satellittregnskapet for turisme. Det gjelder i de tilfeller der nasjonalregnskapet ikke har tilgjengelige data på tilstrekkelig detaljert nivå. For eksempel brukes data fra forbruksundersøkelser blant turister, overnattingsstatistikk og annen relevant informasjon for å kunne gjøre de nødvendige beregningene.
Tallene i satellittregnskapet for turisme lages både i løpende og faste priser. Fastpristallene (deflatorene) hentes fra nasjonalregnskapet der tallene beregnes i fjorårets priser ved å deflatere utgiftstallene på et detaljert nivå.
Etter Statistikklovens § 2-6 skal ikke tall offentliggjøres på en slik måte at de kan føres tilbake til den enkelte oppgavegiver. Etter Statistisk sentralbyrås regler for konfidensialitet, må det derfor være minst 3 bedrifter innen det området det leveres statistikk for.
I de tilfeller der dette er relevant for turistsatellittregnskapet, vil tallene aggregeres i publiseringen.
Alle begrepene er definert i ”Tourism Satellite Accounts: Recommended Methodological Framework” (OECD, EU, WTO og FN, 2001). Nedenfor gjengis de mest sentrale.
En turist er definert som en person som reiser til eller oppholder seg på et sted som ligger utenfor det området han eller hun normalt ferdes i, der reisen er av en ikke rutinemessig karakter og oppholdet varer under et år. Både dags-og overnattingsturister er inkludert i turismebegrepet.
Samlet turistkonsum i Norge er definert som de samlede turistrelaterte utgiftene til norske og utenlandske turister innenfor norsk område. Norsk område inkluderer i tillegg til området innenfor norske grenser transport mellom Norge og utlandet samt transport operert av norske operatører i internasjonale farvann.
Reiselivsprodukter er definert som varer og tjenester som er ”typiske” for reiselivsnæringene og er spesielt relevante i reiselivssammenheng, som f.eks. hotelltjenester, transporttjenester mv.
Reiselivsnæringer defineres ut fra deres avhengighet og/eller betydning for turisme. Det er definert som næringer som produserer reiselivsprodukter og som trolig ikke ville eksistert uten etterspørselen fra turister.
De viktigste klassifikasjonene knyttet til satellittregnskapet for turisme er gjengitt i ”Tourism Satellite Accounts: Recommended Methodological Framework” (OECD, EU, WTO og FN, 2001).
Den innholder de viktigste definisjoner for avgrensing av etterspørselen som kan relateres til turisme. I tillegg definerer den hvilke henholdsvis produkter og næringer som skal inkluderes i turismens tilbudsside i satellittregnskapet for turisme.
Standardene for grupperinger av næringer, produkter, konsum, investering og realkapital i regnskapet generelt er for øvrig de samme som for nasjonalregnskapet ellers, se "om statistikken" for årlig nasjonalregnskap, pkt. 4.2 http://www.ssb.no/emner/09/01/nr/.
Kvaliteten på nasjonalregnskapstall er avhengig av et godt og dekkende statistikkgrunnlag. Dette gjelder også tallene i satellittregnskapet for turisme. På områder der statistikkgrunnlaget regnes som usikkert, vil også usikkerheten i tallene fra satellittregnskapet for turisme være stor.
Nasjonalregnskapet og satellittregnskapet for turisme bygger på mange forskjellige statistiske kilder. Dette er kilder som enten inneholder data basert på innsamlede opplysninger fra bedrifter, foretak eller husholdninger, eller på data fra ulike registre. Nasjonalregnskapstallene vil avspeile den usikkerheten som ligger i det statistiske kildegrunnlaget og de beregningsmetoder som benyttes. Feilkilder og usikkerhet knyttet til de enkelte kildene er vanligvis beskrevet som en del av kildedokumentasjonen i nasjonalregnskapet. Flere av de statistiske kildene som ligger til grunn for nasjonalregnskapet har relativt lang bearbeidingstid. Dette medfører at de foreløpige nasjonalregnskapstallene er mer usikre enn de endelige tallene.
Siden nasjonalregnskapet er et integrert system som inneholder mange rutiner for avstemming og konsistenskontroll av data, er det imidlertid grunn til å anta at nasjonalregnskapet på enkelte områder kan bidra til å redusere noe av den usikkerheten som ligger i kildegrunnlaget. På den annen side krever nasjonalregnskapet at det skal beregnes tall på områder hvor grunnlagsstatistikken er mangelfull, og man må i dette tilfelle avlede tallene ved residualberegninger.
Ikke relevant.
Ikke relevant.
Ikke relevant.
Et av hovedformålene med satellittregnskapet for turisme er sammenlignbarhet over tid og mellom land. Regnskapet er derfor sammenlignbart med andre land som har etablert tilsvarende regnskap.
Det har vært en revisjon av nasjonalregnskapet siden de første tidsserier for satellittregnskapet for turisme ble publisert for perioden 1988 til 2001. Denne serien er derfor ikke direkte sammenlignbar med de nyeste tallene som publiseres med tidsserie tilbake til 1996. Det skyldes at de nye reviderte nasjonalregnskapstallene, som de nyeste tallene i satellittregnskapet for turisme bygger på, ble noe revidert for deler av transportnæringene i forbindelse med at ny strukturstatistikk ble innarbeidet i nasjonalregnskapet.
Satellittregnskapet for turisme er den integrert del av det årlige nasjonalregnskapet og publiserte tall for satellittregnskapet er dermed konsistente med nasjonalregnskapets publiserte tallserier. Ergo er tall for satellittregnskapet for turisme konsistente også med andre regnskap som er konsistente med det årlige nasjonalregnskapet; herav det kvartalsvise nasjonalregnskapet, utenriksregnskapet, institusjonelt nasjonalregnskap og andre typer satellittregnskap (helse, miljø, fylkesfordelt nasjonalregnskap).
Ved sammenligning av tall fra satellittregnskapet for turisme (for eksempel tall for reiselivsnæringer) med tilsvarende tall for andre deler av økonomien belyst ved nasjonalregnskapet (andre næringer), er det imidlertid viktig å huske på at tall for turismerelaterte størrelser er integrert i de ordinære kontiene til nasjonalregnskapet.
Evensen (1999): Turismens betydning for norsk økonomi. Rapport 99/21. Statistisk sentralbyrå
http://www.ssb.no/emner/09/01/rapp_9921/
OECD (1991): Manual on Tourism Economic Accounts, Paris
OECD (2000): Measuring the Role for Tourism in OECD Economies. The OECD Manual on Tourism Satellite Accounts and Employment. Enterprise, industry and services. Paris
Statistical Office of the European Communities - Eurostat, OECD, World Tourism Organization - WTO og FN (2001): Tourism Satellite Accounts: Recommended Methodological Framework. Luxembourg, Madrid, New York, Paris
World Tourism Organization - WTO (1999): Tourism Satellite Account (TSA). The Conceptual Framework. Madrid
FN, IMF, Verdensbanken, OECD og EU (1993): System of National Accounts 1993- SNA93
United Nations and World Tourism Organization (1993): Recommendations on Tourism Statistics. New York
Organisation for Economic Co-operation and Development: http://www.oecd.org/
Turisme satellittregnskap: http://www.ssb.no/emner/09/01/turismesat/
Reiseliv: http://www.ssb.no/emner/10/11/reiseliv/
Ikke relevant.
2010 © Statistisk sentralbyrå