Transportytelser for små godsbiler
Hyppighet: Undersøkelsen er planlagt gjennomført hvert fjerde eller femte år. Aktualitet: Statistikken publiseres i løpet av seks måneder etter statistikkårets utløp.
Fylke
440 - Seksjon for transport-, reiselivs- og IKT-statistikk
Statistikkloven §§ 2-1, 2-2, 2-3 (tvangsmulkt)
Ikke relevant.
Ikke relevant.
Formålet med statistikken er å beskrive transporten som foregår med små godsbiler i Norge. Små godsbiler er et transportsegment som får stadig større betydning for gods- og varetransporten på norske veier, spesielt i byene.
Statistikken over transport med små godsbiler ble etablert i 2009, basert på en utvalgsundersøkelse gjennomført i alle kvartalene i 2008. Utviklingen av statistikken er delvis finansiert av Samferdselsdepartementet (SD). Statistikken følger opp en lignende undersøkelse gjennomført av Transportøkonomisk institutt (TØI) i 2003.
Statistikken blir brukt i sentrale verktøy for nasjonal planlegging på samferdselssiden som Nasjonal transportplan (Samferdselsdepartementet, Statens Vegvesen) og Innenlandske transportytelser (TØI, Statistisk sentralbyrå). Bransjeorganisasjoner og ulike aktører innen godstransport på vei er også aktuelle brukere. Internt i SSB er statistikken også etterspurt som grunnlag for beregninger og analyser av utslipp til luft fra transportsektoren i Norge.
Populasjonen er små godsbiler som er registrert i Kjøretøyregisteret i hele eller deler av statistikkåret. Rapporteringsenheten er eieren av godsbilen som er trukket ut til å delta i undersøkelsen, mens godsbilen er observasjonsenheten og den statistiske enheten. Små godsbiler er definert som lastebiler, varebiler og kombinerte biler med en tillatt nyttelast under 3,5 tonn. Kjøretøyer med spesialskilter og kjøretøyer registrert før 1. januar 1960 er ikke med i statistikken.
Statistikken er laget med utgangspunkt i en skjemabasert undersøkelse. Bakgrunnsinformasjon om populasjonen for undersøkelsen er hentet fra Kjøretøyregisteret til Statens Vegvesen Vegdirektoratet, som inneholder data om eierforhold, registreringstilstand og tekniske egenskaper ved kjøretøyet.
Skjemaet ble sendt til i overkant av 10 000 eiere av små godsbiler i 2008. Dette utgjør rundt 2,1 prosent av de 475 000 små godsbilene som var registrert i Kjøretøyregisteret i hele eller deler av 2008.
Bilene i utvalget ble trukket som enkelt tilfeldig utvalg med forhåndsbestemt antall i 95 strata. Bilene ble stratifisert etter kjøretøytype (5 grupper) og fylke (19 grupper) før trekking. Antall biler trukket fra hver kjøretøygruppe ble bestemt proporsjonalt med potensialet for transportarbeid i hver kjøretøygruppe. Utvalgsprosenten varierer derfor noe mellom de ulike kjøretøytypene, fra 7,4 prosent for små lastebiler til 1,2 prosent for små kombinerte biler.
For å sikre et tilstrekkelig antall observasjoner fra hvert fylke i undersøkelsen, ble antall biler fra fylkene bestemt i to trinn: Først ble halve utvalget fordelt likt mellom de 19 fylkene, deretter ble den andre halvparten av utvalget fordelt proporsjonalt med antall biler i hver kjøretøygruppe i hvert fylke.
Undersøkelsen ble gjennomført både ved hjelp av postalt skjema og internettskjema. Alle oppgavegiverne fikk tilsendt papirskjema ved første henvendelse fra SSB. Ved utsending av varsel om tvangsmulkt og vedtak om tvangsmulkt ble det ikke vedlagt papirskjema. Informasjon om internettskjemaet ble prioritert i brevteksten i alle utsendingene. Det er opplysningsplikt til undersøkelsen i henhold til Statistikkloven (1989).
Undersøkelsen ble gjennomført i to uker i hvert av de fire kvartalene i 2008. En firedel av utvalget ble trukket ut til å delta i undersøkelsen i hvert kvartal, og deretter fordelt tilfeldig på de to rapporteringsukene i kvartalet. De åtte rapporteringsukene i 2008 var uke 8, 9, 21, 22, 34, 35, 47 og 48.
I alt valgte 37 prosent av dem som svarte på undersøkelsen å benytte internettskjemaet, mens 53 prosent valgte å sende inn papirskjemaet. Rundt 10 prosent av dem som svarte tok direkte kontakt med SSB på telefon eller e-post for å gi sine opplysninger.
Det er lagt inn logiske kontroller i dataregistreringsrutinen for å identifisere registreringsfeil eller andre opplagte feil i dataene. Skjemaer som slår ut på en eller flere av de maskinelle kontrollene blir kontrollert og verifisert manuelt.
Partielt frafall blir håndtert ved at enheter som mangler opplysninger om sentrale analysevariabler enten blir fjernet fra utvalget for undersøkelsen eller får estimert en verdi for den manglende variabelen på grunnlag av andre opplysninger som er gitt for bilen.
De innkomne dataene blir også analysert på makronivå for å identifisere enheter som har oppgitt verdier for en eller flere av variablene som skiller seg vesentlig fra andre biler av samme type i undersøkelsen. Biler med slike ekstreme verdier blir plukket ut for manuell kontroll og verifisering.
Dataene for rapporteringsuken for hver bil blir regnet om til årstall ved å gange med 46 aktive uker i året (52 uker fratrukket 6 uker med ferie og helligdager). Dette er samme omregningsfaktor som ble brukt i TØI-undersøkelsen i 2003.
Opplysningene fra utvalget blir deretter blåst opp til tall for hele populasjonen ved hjelp av en ratestimator. Oppblåsningsfaktoren er forholdet mellom samlet kjørelengde for alle bilene i et stratum i populasjonen og samlet kjørelengde for alle bilene i utvalget i samme stratum.
Hver bil i utvalget representerer altså en andel av den samlede kjørelengden i samme stratum i populasjonen. Den samlede kjørelengden i populasjonen blir hentet fra registerstatistikken over kjørelengder som SSB utarbeider hvert år fra 2009.
Ikke relevant.
EUs transportstatistiske varenomenklatur (NST 2007)
Med målefeil forstås feil i data som skyldes måleinstrumentet. Eksempler er uklar spørsmålsformulering, misforståelse hos oppgavegiver eller feil i data hos oppgavegiver. En typisk feil kan være bruk av feilaktig skala når spørsmålene blir besvart.
Med bearbeidingsfeil forstås feil i data som påføres gjennom databehandlingen i SSB. Typiske eksempler er feil tolking av svarene på papirskjemaet ved optisk lesing, for eksempel ved at 1 tolkes som 7, eller feil vurderinger som gjør at korrekte tall blir rettet til feil tall.
De logiske og statistiske kontrollene er laget spesielt for å fange opp denne typen feil i datamaterialet. I den manuelle kontrollen av skjemaer som har slått ut på en eller flere av de maskinelle kontrollene er det oppdaget et visst innslag av tusenfeil fra oppgavegivernes side i utfyllingen av kilometer og kilogram. De optiske innlesningsprogrammene har også en tendens til å lese spørsmålstegn i datafeltet som ”2”. Slike måle- og bearbeidingsfeil er relativt enkle å identifisere og korrigere.
Utover dette er omfanget av innsamlings- og bearbeidingsfeil i undersøkelsen er ukjent, men vi antar at det resterende innslaget av slike feil ikke fører til systematiske feil i resultatene.
Med frafallsfeil mener vi feil som enten skyldes enhetsfrafall ved at eieren av godsbilen har unnlatt å svare, eller partielt frafall ved at eieren av godsbilen har unnlatt å svare på minst ett av spørsmålene i undersøkelsen.
I undersøkelsen om små godsbiler er enhetsfrafallet i hovedsak knyttet til tre forhold: Biler der SSB ikke får kontakt med eieren på grunn av adresseendringer eller lignende, biler som er solgt, avskiltet eller ut av drift i rapporteringsuken og biler med eiere som ikke vil svare (og dermed risikerer tvangsmulkt). I alt er dette enhetsfrafallet på rundt 34 prosent i undersøkelsen av små godsbiler (se også punkt 5.4).
Enhetsfrafall bidrar til frafallsskjevhet og en usikkerhet som kommer i tillegg til den usikkerheten som skyldes utvalgsfeil. Det viser seg at enhetsfrafallet er noe større for eldre biler enn for nyere biler. Utvalget er etterstratifisert i aldersgrupper før opplåsningen blant annet for å korrigere for denne skjevheten i frafallet.
Partielt frafall er når deler av svarskjemaet er mangelfullt utfylt, men manglene ikke er større enn at besvarelsen kan brukes. Dette kan for eksempel forekomme når oppgavegiver ikke har opplyst om vekten på varene som fraktes eller antall turer med last i rapporteringsuken. I disse tilfellene blir lastens vekt eller antall turer lagt inn ved å benytte opplysninger om godsmengde eller antall turer for samme kjøretøytype og transporttype i materialet.
Med utvalgsfeil menes usikkerheten som forårsakes av at tallene er produsert på grunnlag av et utvalg enheter og ikke hele populasjonen. Utvalgsfeilen måler altså det forventede avviket mellom hva utvalget gir for resultat, og hva vi ville fått dersom hele populasjonen ble undersøkt. I gjennomsnitt over alle utvalg vi kan trekke vil den være null.
I undersøkelsen av små godsbiler kommer utvalgsfeil inn på to trinn: Ved trekkingen av hvilke biler som skal være med og ved tildeling av undersøkelsesuke for hver enkelt bil. Stratifisering av populasjonen før trekking har til hensikt å redusere utvalgsfeilen mest mulig.
Variasjonskoeffisienten er en vanlig måte å presentere utvalgsfeilen på. Variasjonskoeffisienten uttrykker standardavviket for en analysevariabel i prosent av den estimerte verdien for variabelen. På overordnet nivå varierer variasjonskoeffisientene i undersøkelsen av små godsbiler fra 1,6 prosent for kjøretøykilometer i alt til 4,8 prosent for godstransportarbeidet. I enkelte stratum og tabellceller kan variasjonskoeffisienten være noe høyere enn dette.
I undersøkelsen av små godsbiler vil det være dekningsfeil i trekkegrunnlaget på grunn av forsinket oppdatering av Kjøretøyregisteret som ligger til grunn for utvalgsrammen. Biler som er solgt, avregistrert eller kondemnert like før eller i løpet av undersøkelseskvartalet vil ikke være registrert med oppdaterte opplysninger i Kjøretøyregisteret. Biler som feilaktig er trukket til utvalget som en følge av denne dekningsfeilen vil inngå i enhetsfrafallet som nevnt under punkt 5.2. Rundt 8 prosentpoeng av det totale enhetsfrafallet i undersøkelsen skyldes slike dekningsfeil.
I tillegg til dekningsfeil vil det være feil knyttet til underrapportering av kjøring i undersøkelsesuken. Rundt 17 prosent av oppgavegiverne oppgir at bilen ikke var i bruk i rapporteringsuken. Opplysninger om disse bilene fra registerstatistikken over kjørelengder som SSB utarbeider hver år, indikerer imidlertid at dette i svært liten grad er representativt for bilens aktivitetsnivå i statistikkåret sett under ett. For å unngå underestimering av transporten med små godsbiler som en følge av dette, blir disse bilene derfor også inkludert i enhetsfrafallet i undersøkelsen.
Transport med små godsbiler følger opp en lignende undersøkelse som ble gjennomført av TØI i 2003. Det er planlagt å gjennomføre lignende undersøkelser hvert fjerde eller femte år.
Statistikken over transport med små godsbiler kompletter Lastebilundersøkelsen til SSB, som gir tall for transport med store lastebiler (med tillatt nyttelast på 3,5 tonn eller mer).
Statistikken blir offentliggjort i Statistikkbanken og på SSBs hjemmesider på Internett
Dataene blir langtidslagret som tekstfiler.
2009 © Statistisk sentralbyrå