84999_not-searchable
/transport-og-reiseliv/statistikker/samf_kostra/arkiv
84999
2,5 milliarder kroner mer til samferdsel
statistikk
2012-07-04T10:00:00.000Z
Transport og reiseliv;Transport og reiseliv;Offentlig sektor
no
samf_kostra, Samferdsel i kommuner og fylkeskommuner, kollektivtransport, kollektivreiser, fylkesveier, kommuneveier, driftsutgifterLandtransport, KOSTRA, Sjøtransport, Transport og reiseliv, Offentlig sektor
false

Samferdsel i kommuner og fylkeskommuner2011

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

2,5 milliarder kroner mer til samferdsel

Fylkeskommunenes og kommunenes brutto driftsutgifter til samferdselsformål økte med 2,5 milliarder kroner, til knapt 25 milliarder kroner, i 2011. Av dette gikk 11 milliarder til vei, og drøyt 12 milliarder kroner til kollektivtrafikken i fylkene.

Fylkeskommunenes brutto driftsutgifter til samferdselsformål. 2001-2011. Milliarder kroner

Fylkeskommunenes brutto driftsutgifter til samferdselsformål økte med 14 prosent, og endte på nesten 18,3 milliarder kroner, i 2011. Av dette gikk drøyt 5,9 milliarder kroner til drift og vedlikehold av fylkesveinettet, mens 12,3 milliarder kroner gikk til kollektivtrafikken. Dette tilsvarte en økning i de fylkeskommunale driftsutgiftene til vei og kollektivtrafikk på om lag 1,1 milliarder kroner hver, sammenlignet med 2010. Busstransporten la beslag på 58 prosent av utgiftene til kollektivtrafikken.

87 prosent av investeringene gikk til fylkesveier

Fylkenes samlede brutto investeringer var til sammen 8,4 milliarder kroner i 2011. Dette er en vekst på nesten 18 prosent fra 2010. 7,3 milliarder kroner, eller 87 prosent, av brutto investeringene gikk til fylkesveier.

Fortsatt mest til samferdsel per innbygger i nord og vest

I ”gjennomsnittsfylket” utgjorde brutto driftsutgifter til samferdselsformål nesten 3 700 kroner per innbygger. Dette var en økning på 13 prosent fra 2010. Som i 2010 var Sogn og Fjordane på utgiftstoppen i 2011, rett etter kom Troms. Forbruket var på henholdsvis 7 500 kroner og 7 200 kroner per innbygger. Nordland og Finnmark lå også betydelig over gjennomsnittet med henholdsvis 6 600 kroner og 5 800 kroner per innbygger. Vestfold var fortsatt fylket med lavest utgifter til samferdsel, om lag 1 750 kroner per innbygger.

Drøyt 134 000 kroner per kilometer fylkesvei

Fylkenes samlede utgifter til drift og vedlikehold av fylkesveiene var på 5,9 milliarder kroner i 2011. Det tilsvarer i gjennomsnitt 134 100 kroner per kilometer, noe som var 23 700 kroner mer per kilometer fylkesvei enn året før.

Akershus var fylket med høyest brutto driftsutgifter til vei med om lag 625 millioner kroner i 2011. Også når utgiftene regnes per kilometer fylkesvei, var Akershus på topp med nesten 345 000 kroner. Deretter fulgte Vestfold med 175 400 kroner per kilometer. Også i 2011 lå Hedmark lavest med 80 000 kroner. Dette var likevel en vekst fra 2010 på linje med landsgjennomsnittet, som lå på drøyt 21 prosent. Finnmark var det eneste fylket hvor regnskapet viser en nedgang i driftsutgifter til fylkesveinettet i 2011. Dette resulterte i at brutto driftsutgifter per kilometer fylkesvei falt med 8 prosent, til 122 000 kroner, i 2011.

Kommunenes brutto investeringsutgifter og brutto driftsutgifter per km kommunal vei, etter fylke. 2011. Kroner

Små endringer i kommunens utgifter til kommuneveier

Kommunenes samlede driftsutgifter til samferdselsformål var på knapt 6,4 milliarder kroner i 2011, en oppgang på 5 prosent fra 2010. Utgiftene til de kommunale veiene utgjorde 79 prosent av kommunenes samlede brutto driftsutgifter. Dette tilsvarer drøyt 5 milliarder kroner, en vekst på 2,7 prosent fra 2010. Knapt 3,2 milliarder kroner ble investert i kommuneveier i både 2010 og 2011.

Regnet per kilometer kommunal vei lå Oslo desidert på topp i både brutto investeringsutgifter og brutto driftsutgifter, med henholdsvis 412 000 kroner og 493 000 kroner i 2011. Kommunene i Akershus følger deretter med 137 000 kroner i investeringer per km kommunal vei. Kommunene i Sør-Trøndelag hadde derimot de nest høyeste brutto driftsutgiftene per kilometer med knapt 205 000 kroner. Kommunene i Finnmark hadde de laveste investeringene med 33 000 kroner per kilometer i 2011, mens kommunene i Hedmark lå på bunn målt i brutto driftsutgifter med 69 000 kroner per kilometer kommunal vei.

Regnet per innbygger er nivået i Oslo likt som landsgjennomsnittet når det gjelder både brutto investeringsutgifter og driftsutgifter til kommunal vei, med henholdsvis 770 kroner og 920 kroner i 2011. Kommunene i Finnmark og Sogn og Fjordane hadde de høyeste driftsutgiftene til kommunal vei per innbygger, begge med 1 620 kroner.

560 millioner kroner til gatebelysning

Kommunene har ansvaret for gatebelysning langs riks- og fylkesveier, samt belysningen langs kommuneveiene. Dette er en betydelig utgiftspost som har vært relativt konstant de siste årene. I 2005 brukte kommunene 495 millioner kroner på gatebelysning. I 2010 var tilsvarende utgift økt til knapt 560 millioner kroner, noe som var en utgiftsøkning på kun 0,8 prosent. 449 millioner kroner gikk til belysning langs kommuneveier, mens 115 millioner kroner gikk til belysning langs riks- og fylkesveier med kommunalt ansvar for belysning, i 2011.

Forvaltningsreformen

Staten hadde tidligere forvaltningsansvaret for et riksveinett som omfattet øvrige riksveier og stamveier. Per 1. januar 2010 fikk fylkeskommunene overført ansvaret for det vesentligste av øvrige riksveier. Disse veiene fikk betegnelsen fylkesvei fra samme dato. Fylkeskommunene fikk samtidig et ansvar for øvrige riksveifergesamband. Forvaltningsreformen innebærer et brudd i statistikken mellom 2009 og 2010.

Omfang av statistikken

Tallene som er presentert i denne artikkelen, representerer bare et lite utdrag av statistikken om samferdsel. Mer detaljerte tall for både kommuner og fylkeskommuner, for eksempel om veienes hastighetsbegrensning eller antall bussreiser per innbygger, finnes på KOSTRA-sidene. Vær oppmerksom på at KOSTRA-samferdsel bare inkluderer den tilskuddsberettigede delen av kollektivtrafikken.