Godstransport på kysten, 4. kvartal 2012

Formålet med statistikken er å vise omfang og utvikling av gods- og passasjertransport på sjø - mellom norske havner og mellom norske og utenlandske havner.

Statistikken i sin nåværende form, med datainnhenting hos trafikknutepunktet havn, går tilbake til 1995. Før dette ble statistikk på sjøtransport produsert med datainnhenting hos skipseier, altså transportøren. Disse undersøkelsene ble generelt betegnet som undersøkelser innen leie- og egentransport.

Statistikken er i dag en forpliktelse Norge har gjennom i EØS-avtalen.

Brukere er offentlige myndigheter generelt og transportetater spesielt (Fiskeri- og Kystdepartement, Kystverket og Transportøkonomisk Institutt), offentlige og private havner med tilknyttede kommuner, fylkeskommuner og private foretak avhengig av sjøtransport i sin næringsvirksomhet. Statistikken brukes også av nasjonalregnskapet som en av flere kilder i konjunkturstatistikk.

Statistikken er nødvendig i analyse av transportstrømmer og konkurranseflater mellom transportformene.

Forenklet havnestatistikk ble laget for 14 havnedistrikt fram til og med 1999.

Til og med 1999 ble Årsstatistikk for norskregistrerte skip og Innenlandsk rutefart publisert som egne statistikker. For 2000 og 2001 ble disse to undersøkelsene slått sammen til Sjøtransportundersøkelsen, samt at økonomidata ble tatt ut av undersøkelsen og erstattet med strukturstatistikk.

Ny nasjonal havnestatistikk kom i drift fra og med 2002 og erstattet Sjøtransportundersøkelsen.

Økonomi-/regnskapstall for havner (Næringsgruppe 63.221 Drift av havner og kaianlegg) finnes i Tjenester tilknyttet transport, strukturstatistikk

I statistikk for kollektivtransport er passasjertransporten langs kysten beskrevet.

Statistikklovens §§ 2-2 & 2-3.

Commission Decision 2001/423/EC of 22 May 2001 (on dissemination) (OJ L151 of 7.6.2001 p. 41)

Commission Decision 2008/861/EC of 29 October 2008 (codified version) (Port list) (OJ L306 of 15.11.2008 pp. 66-97)

Directive 2009/42/EC of the EP and the Council of 6 May 2009 (recast) (OJ L141 of 6.6.2009 pp. 29-47)

Commission Decision 2010/216/EC of the EP and the Council of 14 April 2010 (OJ L94 of 15.4.2010 pp. 33-40)

Regulation 1090/2010 of the EP and the Council of 24 November 2010 (OJ L325 of 9.12.2010 pp. 1-3)

Commission Delegated Decision 2012/186/EU of 3 February 2012 amending Directive 2009/42/EC of the European Parliament and of the Council on statistical returns in respect of carriage of goods and passengers by sea. (OJ L101 of 11.4.2012 pp. 5-14)

Rammen for statistikken er all trafikk og all transport av passasjerer og gods mellom norske havner og mellom norske og utenlandske havner. Populasjonen definert i datafangsten er trafikknutepunktene havn, og da kun såkalt trafikkhavner - havner der varer lastes eller losses. Rammen er gitt følgende avgrensninger:

• Trafikk og transport mellom norske offshoreinstallasjoner og utlandet er ikke med.
• Trafikk og transport av passasjerer og gods på hurtigbåter og bilferger i rute mellom norske havner er ikke med.
• Trafikk og transport i forbindelse med fiske- og fangstfartøy er ikke med (Det betyr at "landet" fisk ikke er med, mens transportert fisk er med og at rene fiskerihavner er utelatt fra populasjonen av havner)
• Trafikk fra slepebåter, fartøy for boring og letevirksomhet, forskningsskip og mudringsfartøy er ikke med (Disse transporterer ingen varer).

Data er hentet direkte fra kommuners tekniske enheter/avdelinger, offentlige havnedistrikt (kommunale og interkommunale foretak) og industribedrifter med egen kai.

Hurtigruten er eneste transportør som blir bedt om å levere data.

Havnene langs kysten, med gods- eller passasjertrafikk, deles inn i tre grupper.

De store havnene, kvartalshavnene , er de som årlig håndterer 1 000 000 tonn gods eller 200 000 passasjerer.

De små havnene, årshavnene , håndterer mindre enn det som skal til for å innlemmes i kvartalshavnene, men er allikevel betydelige trafikkhavner.

Øvrige havner har enten ubetydelig trafikk med gods- eller passasjertransport eller de er rene fiskerihavner.

Noen av havnene er organisert i interkommunale foretak mens andre er kommunale foretak. Listet under er de offentlige havner/havnedistrikt (kommuner i parentes) som per januar 2012 rapporterer til SSB per kvartal.

• Borg Havn IKS (Fredrikstad, Sarpsborg)
• Moss Havnevesen KF (Moss)
• Oslo Havn KF (Oslo)
• Drammenregionens Interkommunale Havnevesen (Drammen, Lier, Røyken, Hurum, Svelvik)
• Tønsberg Havnevesen (Tønsberg)
• Sandefjord Havnevesen (Sandefjord)
• Larvik Havn KF (Larvik)
• Grenland Havn IKS (Skien, Bamble, Porsgrunn)
• Kristiansand Havn KF (Kristiansand)
• Eigersund Havnevesen KF (Eigersund)
• Stavanger Interkommunale Havn IKS (Stavanger, Sola, Randaberg, Rennesøy)
• Karmsund Interkommunale Havnevesen IKS (Sveio, Tysvær, Haugesund, Bokn, Bømlo, Karmøy)
• Bergen og Omland Havnevesen (Bergen, Askøy, Austrheim, Fedje, Fjell, Lindås, Meland, Os, Radøy, Sund, Øygarden)
• Flora Havn og Næring KF (Flora)
• Bremanger Hamnevesen KF (Bremanger)
• Nordfjord Havn IKS (Vågsøy, Selje, Eid, Gloppen, Stryn)
• Ålesund Havn KF (Ålesund, Giske, Haram, Sula)
• Molde og Romsdal Havn IKS (Molde, Aukra, Fræna, Midsund, Nesset, Rauma, Vestnes)
• Kristiansund og Nordmøre Havn IKS (Aure, Averøy, Gjemnes, Halsa, Kristiansund, Sunndal, Surnadal, Smøla, Tingvoll, Hemne, Hitra)
• Trondheimsfjorden Interkommunale Havn IKS (Trondheim, Orkdal, Stjørdal, Malvik)
• Indre Trondheimsfjord Havnevesen IKS( Frosta, Leksvik, Levanger, Verdal, Inderøy, Verran, Steinkjer)
• Brønnøy Havn KF (Brønnøy)
• Mo i Rana Havn KF (Rana)
• Bodø Havn KF (Bodø)
• Narvik Havn KF (Narvik)
• Tromsø Havn KF (Tromsø)
• Hammerfest Havn KF (Hammerfest)

Metoder anvendt i datainnsamlingen er avhengig av om havnen rapporterer kvartalsvis eller årlig.

For data på gods og passasjerer i kvartalsundersøkelsen gis havnen en beskrivelse av en fil (xls elle csv) med vare eller lasteenhet som statistikkenhet og med et gitt antall tilhørende variabler. Disse variabler er karakteristika ved varepartiet i havn som for eksempel lastetype, innenriks-/utenriksfart eller flagg på fartøy. En egen fil for anløp er nødvendig da ikke alle fartøy som er innom havnen er engasjert i passasjer- eller godstransport. Filene sendes SSB på e-post.

For de fleste havner er den kvartalsvise rapporten til SSB forhåndsdefinert i fagsystemene. Leverandørene av fagsystemene er i regelmessig kontakt med SSB for verdilister for ikke-numeriske variable. For tiden er de to store leverandørene av fagsystemer for havn Seamless (Portwin) og Amesto .

For data på gods, passasjer og anløp hos havner i årsundersøkelsen er både omfang og metode i datafangsten forskjellig fra kvartalsundersøkelsen. Datainnhenting her er basert på et spørreskjema der kun aggregerte tall utbes. Innsamling skjer via SSBs elektroniske datafangstportal Idun. Årshavnene har også mulighet til å levere data på samme format som i kvartalsundersøkelsen.

Tall for Hurtigruten sendes SSB på e-post.

Alle ikke-numeriske variable blir kontrollert for teknisk overensstemmelse med filbeskrivelse. Ikke-numeriske variable med definerte verdilister kontrolleres mot disse. Konsistens mellom variable (er for eksempel en tankbåt brukt til passasjertrafikk) kontrolleres. Ved manglende variabelverdier eller mistanke om feil tas det kontakt med havnen.

Numeriske variable (tonn eller passasjerer) kontrolleres først på aggregert nivå og mot tidligere perioder. Ved store avvik på aggregert nivå vil videre kontroll baser seg på identifisering av utslagsgivende observasjoner. Ved manglende variabelverdier eller mistanke om feil tas det kontakt med havnen.

Tall for Hurtigruten mottas på aggregert nivå og blir følgelig kun kontrollert mot tidligere perioder. Ved store avvik tas det kontakt med rederiet.

De norske skipsregistrene er benyttet i kontroll av data.

Det er ingen beregninger i den ordinære produksjon utover det som kreves for aggregeringer over karakteristika som for eksempel havn, lastetype og varetype.

Dersom en havn ikke klarer å levere data i tide, kan den få beregnet foreløpige tall. Beregningen vil da baseres på endringsrater hos de øvrige havner.

Industribedrifter med egne kaianlegg får sine konfidensialitetskrav ivaretatt gjennom gruppering. Godsomslag fra disse blir summert og presentert som tilhørende Private foretak med egen kai .

Offentlige havner med få brukere og et lite mangfold i vare- og lastetype vil få sitt godsomslag publisert, selv om det her kan være mulig å utlede informasjon som er konkurransesensitiv for transportør eller vareeier.

Godsstrøm på havnerelasjon er ikke publisert hverken av SSB eller Eurostat.

Statistikken i nåværende utforming kom 1. kvartal 2002. Tidligere statistikk er ikke direkte sammenlignbar.

Årlig havnestatistikk fra og med 2002.

Statistikk på anløp fra og med 2004.

Fra tid til annen kan det oppstå endringer hos enhetene som inngår i statistikken som forårsaker et brudd i tidsserien. Endring av et havnedistrikts størrelse er et eksempel på dette.

Havn og havnedistrikt

Havne- og farvannsloven definerer havn som "... områder som er til bruk for fartøy

• som skal laste eller losse gods eller transportere passasjerer som ledd i sjøtransport eller annen næringsvirksomhet,
• som har behov for landings- og liggeplasser mv. i forbindelse med utøvelse av fiskeri- og havbruksnæring,
• som for øvrig har behov for oppankrings- eller liggeplasser eller lignende."

Begrepet havnedistrikt er veldefinert i juridisk sammenheng og er områder med sjø- og landareal der offentlig havneaktivitet, og havneforvaltning er underlagt kommunal forvaltning.

Innenriks og utenriks, trafikk og transport

Skip som går mellom norske havner sies å være i innenriksfart, mens skip som går mellom en norsk og en utenlandsk havn er i utenriksfart. Det samme forhold gjelder transport av gods og passasjerer. Transittlast fra utlandet registreres som utenriks transport inn til Norge, og som innenriks i den videre transport til norske havner.

Lasting og Lossing

Om gods som tas inn i båten sier man at godset lastes ombord, mens gods som går andre veien losses.

Lastetype

Lastetype i sjøtransport beskriver hvordan varer transporteres på skip og hvordan den håndteres i havnen. Klassifiseringen gjenspeiler krav til fartøy og havnefasiliteter. Noen varer er transportert uten noen form for emballering mens noen varer må pakkes, stables og kanskje pakkes i en konteiner.

Olje og malm i løs bulk stiller spesielle krav til både havn og skip og er eksempler på varer som ofte er transportert som henholdsvis våt- og tørrbulk. Begge varene kan imidlertid også transporteres som stykkgods. Dersom oljen er i fat som står på paller så vil lastetype være stykkgods. Dersom oljen er i fat som står i konteiner som lastes/losses med kran (løftes) så er lastetypen konteiner og LoLo. Spørsmålet om lastetype går på hvordan varen håndteres idet den lastes eller losses. I tillegg til standard for lastetype fra EU (se lenke i avsnitt 4.2) har SSB supplert med koder for RoRo konteinere

Lasteenhet

Enhet som kan frakte gods eller som er godset selv (f.eks. en container eller et kjøretøy).

TEU

Forkortelse for Twenty-foot Equivalent Unit. Et skips containerkapasitet uttrykkes som regel i antall TEU (standardcontainer på 20 x 8 x 8 fot).

Skipstype

Det er mange måter å gruppere skip på, og for å kunne sammenstille statistikk med ulike skipstypegrupperinger, har SSB utarbeidet standard for skipstype i SSB som brukes både i innsamling og i presentasjon av data.

EU har egen skipstypegruppering som SSB må bruke ved forsendelse av data til Eurostat. Eurostats skipstypegruppering ser slik ut:

Flytende bulk inkluderer oljetankskip, kjemikalietankskip, gasstankskip, tanklektere og andre tankskip. Tørr bulk inkluderer bulkskip/oljeskip og bulkskip. Kontainerskip er skipstype alene. Spesialskip inkluderer lekterskip, kjemikalieskip, skip for transport av bestrålt brensel, dyretransportskip, biltransportskip og andre spesialskip. Stykkgodsskip, ikke spesialisert inkluderer kjøleskip, roro-passasjer, roro-konteiner- og bilferger, roro-konteinerskip, andre roro-skip, kombinert stykkgods-/passasjerskip, kombinert stykkgods-/konteinerskip, stykkgodsskip med ett dekk og stykkgodskip med flere dekk. Tørrlastlekter inkluderer lektere med dekk, mudderlekter, åpen lekter til tørrlast, lukket lekter til tørrlast og andre lektere. Passasjerskip er en skipstype som er adskilt fra skiptypen Cruiseskip . Fiskerifartøy inkluderer fartøy for fiske og fiskeforedling. Offshoreskip inkluderer bore- og letevirksomhet samt forsyning. Slepebåter inkludere også skip som skyver. I siste gruppe Diverse er mudringsprammer, skip innen forskning skip ikke nevnt ellers.

Nord- og sørgående, passasjerer på Hurtigruten

Hurtigruten på vei nordover er i nordgående trafikk og i sørgående trafikk på tur sørover. Statistikkbanktabellen med Hurtigruten omfatter kun passasjerer. Tallene viser hvor mange passasjerer som starter eller avslutter reisen i de enkelte havnene. En rundreise blir registrert som to turer, en nordgående og en sørgående. Det vil si at en passasjer som er på rundreise fra Bergen til Bergen først vil bli regnet fra Bergen til Kirkenes som nordgående og deretter fra Kirkenes til Bergen som sørgående.

Standard for varetype i transportstatistikk ved SSB er basert på EUs transportstatistiske varenomenklatur NST 2007.

Standard for klassifisering av lastetype i sjøtransport er også basert på kodelister fra EU.

Standard for skipstype i SSB er brukt både i datafangst og i publisering.