18 elbiler per ladepunkt

Publisert:

Elbiler har tilgang til ladestasjoner i de fleste kommuner. I snitt deler 18 elbiler hvert allment tilgjengelig ladepunkt. Samtidig bygger mange kommuner også ut lade- og landstrømanlegg for ferger og skip.

Regjeringen har ambisjoner om en halvering av klimagassutslippene fra transportsektoren innen 2030 sammenlignet med 2005. Det skal blant annet skje gjennom innfasing av transportmidler med null- og lavutslippsteknologi som for eksempel hel- eller delektriske kjøretøy, ferger og skip. Disse kjøretøyene og fartøyene trenger en ladeinfrastruktur.

Sju prosent elektriske biler

Ved utgangen av 2018 var det registrert litt over 195 000 elektriske personbiler. Dette er 41 prosent flere enn året før, men fortsatt utgjør elektriske personbiler bare sju prosent av bilparken. I tillegg kommer rundt 190 000 hybrider som også har behov for lading. 

De fleste elbileiere har mulighet til å lade hjemme. I 2018 ladet nesten alle elbileiere hovedsakelig hjemme. Bare 13 prosent brukte allment tilgjengelige ladestasjoner ukentlig eller oftere. Elbilistene må likevel ha enkel og tilstrekkelig tilgang til ladestasjoner og ladepunkter, særlig på lengre turer som for eksempel sommer- eller påskeferier.

Vanlige typer ladepunkter på ladestasjoner

  • Schuko CEE 7/4 eller vanlig stikkontakt har en minimum tilgjengelig ladeeffekt på 3,6 kW
  • CHAdeMO hurtigladere har minimum tilgjengelig ladeeffekt på 43 kW
  • CHAdeMO semihurtigladere har minimum tilgjengelig ladeeffekt på 22 kW
  • Combo hurtigladere har minimum tilgjengelig ladeeffekt på 43 kW
  • Combo semihurtigladere har minimum tilgjengelig ladeeffekt på 22 kW
  • AC Type 2 hurtigladere med Type 2 kontakt (den nye elbilkontakten) og vekselstrømsuttak. Minimum tilgjengelig ladeeffekt på 43 kW. Begrensningene settes av kapasiteten til laderen i de ulike biltypene
  • AC Type 2 semihurtigladere med Type 2 kontakt (den nye elbilkontakten) og vekselstrømsuttak. Minimum tilgjengelig ladeeffekt på 22 kW. Begrensningene settes av kapasiteten til laderen i de ulike biltypene
  • Tesla superladepunkt er dedikerte for Model S. Tilgjengelig ladeeffekt opp mot 120 kW

Ladestasjoner for elbil nesten over alt

Allment tilgjengelige ladestasjoner finnes over hele landet med noen få unntak. I 2018 var det flest registrerte elektrisk drevne personbiler i Akershus med nærmere 40 400. Oslo og Hordaland hadde nest flest registrerte elektriske personbiler med henholdsvis knapt 36 200 og snaut 29 600. Desidert færrest er det fortsatt i Finnmark med beskjedne 280. Det finnes flest elbiler i det sentrale østlandsområdet og det reflekteres også gjennom størst utbredelse av ladestasjoner der.

Figur 1

Figur 1. Ladestasjoner for elbil. 2016

Figur 2

Figur 2. Ladestasjoner for elbil. 2018

Antallet allment tilgjengelige ladepunkt steg fra 2016 til 2018. Ved utgangen av 2018 var det 10 865 ladepunkter mot 7 701 i 2016, en økning på 41 prosent. Begge måletidspunktene inkluderer ladepunkter med varierende ladeeffekt. Men i samme periode doblet antallet elbiler seg fra 97 532 til 195 351. Antallet elbiler per ladepunkt økte derfor fra 13 til 18.

Det var betydelig variasjon i antallet elbiler per allment tilgjengelige ladepunkt. Blant større kommuner skiller Sarpsborg og Hamar seg ut med under 10 elbiler per ladepunkt. I Sandnes og Asker må henholdsvis 68 og 49 elbiler dele hvert ladepunkt.

Tabell 1. Elbiler og åpent tilgjengelige ladepunkt. Personbiler. Hele landet og utvalgte kommuner. 2018 og 2016

Til tabellen

Ladeanlegg for elektriske ferger

Innfasing av elektrisk drevne ferger og hurtigbåter er en sentral del av arbeidet med å nå Regjeringens mål om fossilfri kollektivtransport innen 2025 og halvering av utslippene fra innenriks skipsfart innen 2030.

Virkemidler som brukes for å stimulere denne utviklingen er krav om lav- og nullutslippsløsninger for ferge- og hurtigbåtsamband ved statlige og fylkeskommunale innkjøp av transporttjenester, offentlige støtte til utvikling av elektrisk drevne ferger og hurtigbåter og støtte til etablering av dedikerte ladeanlegg i tilknytning til fergesambandene og båtrutene.

I alt er det rundt 140 fergesamband i Norge i dag. 17 av disse er riksveifergesamband administrert av Statens vegvesen. De resterende er fylkeskommunale og kommunale samband. I tillegg kommer rundt 100 fylkeskommunal hurtigbåtsamband, og et omtrent tilsvarende antall kommunale ruter trafikkert med mindre båter.

Tabell 2. Ladeanlegg for ferger. Hele landet og aktuelle kommuner og fergekaier

Til tabellen

En kartlegging foretatt av Kystverket viser at det var 15 dedikerte ladeanlegg for elektriske ferger i Norge i april 2019, fordelt på til sammen 8 fergesamband. Det er ventet at antallet ladeanlegg for ferger vil øke betraktelig de neste årene som følge av statlig støtte til hel- eller delelektrifisering av norske fergestrekninger og hurtigbåtruter.

Landstrømanlegg ved 92 kaier

Etablering av landstrømanlegg i norske havner er også en viktig del av satsingen på reduserte utslipp fra skipsfart. Skip som ligger til kai har behov for energi til lys, oppvarming, drift av hjelpesystemer, bevertning og lignende. Tradisjonelt har dette energibehovet blitt dekket av hjelpemotorer drevet med oljebaserte drivstoff. Bruk av landstrøm bidrar både til økt energieffektivitet og reduserte klimagassutslipp når skip ligger ved kai. Elektrisitet fra landstrømanlegg kan i tillegg brukes til å lade batterier om bord i hel- eller delektriske skip.

Tabell 3. Anlegg for forsyning av elektrisk kraft fra land til skip. Hele landet og aktuelle kommuner

Til tabellen

Kartleggingen foretatt av Kystverket i april 2019 viser at det var etablert i alt 92 landstrømanlegg med elektrisk spenning på minimum 400 volt i havner fra nord til sør i Norge på det tidspunktet. Av disse var 6 anlegg høyspente og 65 anlegg lavspente. 21 av anleggene i kartleggingen hadde ukjent spenningsgrad. Kartet under viser plasseringen av landstrømanleggene og ladeanleggene for ferger som var med i Kystverkets oversikt.

Ulike skip har ulikt strømbehov

Størrelse og kapasitet på landstrømanlegg i havner vil variere med skipstype og behov:

  • På oppdrag fra Enova har selskapet DNV GL anslått at fartøy under 1 000 bruttotonn med effektbehov under 100 kilowatt vil kunne bruke den ordinære strømforsyningen i havnene.
  • Skip mellom 1 000 og 5 000 bruttotonn med et effektbehov på 100-500 kilowatt vil derimot kunne ha behov for lavspente anlegg som er tilrettelagt for stor strømstyrke.
  • For skip over 5 000 bruttotonn vil behovet for effekt og spenning variere en del mellom ulike skipstyper, med tiltakende behov for høyspente landstrømanlegg for større og mer energikrevende fartøy som for eksempel cruiseskip.

Kilde: «Landstrøm i norske havner», DNV GL rapport 2015-1214.

Figur 3

Figur 3. Ladeanlegg for ferger og landstrømanlegg ved kai. April 2019

 

Oppdragsgiver: Samferdselsdepartementet

Kontakt