Omfattar produsentprisindeksar for telekommunikasjonstenester og for datakonsulenttenester.
Informasjon og kommunikasjon, prisindeksar
08.02.20 - Produsent- og engrosprisindeksar
Hyppighet: Kvartalsvis Aktualitet: Statistikken publiserast innan 60 dagar.
Berre på nasjonalt nivå.
440 - Seksjon for transport-, reiselivs- og IKT-statistikk
Statistikklova § 2-1, 2-2 og 2-3.
Europaparlaments- og rådsforordning (EF) av 6. juli 2005 om endring av rådsforordning (EF) nr. 1165/98 om korttidsstatistikk.
Statistikken blir rapportert til Eurostat.
Føremålet med prisindeksane er å måle prisutviklinga på tenester i næringar innan informasjon og kommunikasjon. Vidare blir prisindeksane nytta til deflatering i Nasjonalrekneskapen. Statistikken følgjer EU sin forordning om korttidsstatistikk.
Prisindeks for datakonsulenttenester blei publisert for første gong i november 2007, med tal tilbake til 1. kvartal 2006.
Prisindeks for telekommunikasjonstenester blei første gong publisert i juni 2008, med tal tilbake til 4. kvartal 2005. Prisindeks for teletenester tilbyde private hushald publiserast månadleg som del av konsumprisindeksen med tal tilbake til 1979.
Statistikkene blir nytta i analyse og overvaking av pris- og kostnadsutviklinga i næringa, samt i Nasjonalrekneskapen. Eurostat nytte seg av statistikken for å samanlikne prisutviklinga mellom europeiske land. Den blir og nytta av andre aktørar med interesse for telekommunikasjon og datakonsulentverksemd, som til dømes forskings- og utgreiingsinstitusjonar og media.
Prisindeks for telekommunikasjonstenester: Populasjonen for tenester til bedriftskundar er alle føretak i Norge innan næringa telekommunikasjon (SN2007: 61). Den statistiske eininga er føretak. Populasjonen for private kundar er alle tenester innan telekommunikasjon som er tilbyde til private hushald busette i Norge (konsumprisindeksen).
Prisindeks for datakonsulenttenester: Populasjonen er alle føretak i Norge innan programmeringstenester og konsulentverksemd i samband med informasjonsteknologi (SN2007: 62).
Prisindeks for telekommunikasjonstenester: Utvalet er basert på informasjon motteken av Post- og teletilsynet, om føretak/bedriftene sin omsetningsdel av marknaden. Prisar og inntektsfordeling på tenester innan fasttelefoni og mobiltelefoni til bedriftskundar rapporterast av føretaka i utvalet. Listeprisar på tenester innan Internett, og tenester for private kundar er henta frå utvalet sine nettsider.
Prisindeks for datakonsulenttenester: Til danninga av utvalet blir Bedrifts- og føretaksregisteret nytta. Føretaka i utvalet rapporterer opplysningar om prisar og talet på tilsette i forskjellige kategoriar av datakonsulentar.
Prisindeks for telekommunikasjonstenester: Frå populasjonen er 7 dominerande føretak i marknaden valt ut basert på omsetning i marknaden for fasttelefoni, mobiltelefoni og Internett.
Prisindeks for datakonsulenttenester: Frå populasjonen blir det trekt eit utval på om lag 30 føretak. Vi nyttar eit PPS-utval (Probability Proportional to Size), det vil seie at utvalet har ei overvekt av dei største føretaka i næringa.
Elektroniske spørjeskjema blir nytta for å samle inn data frå utvalet for begge prisindeksane. Skjemaene er tilgjengeleg på Internett. For telekommunikasjonstenester til private kundar og for internettenester til bedriftskundar nyttast listeprisar som samlast inn kvar månad.
Oppgåvene blir manuelt og maskinelt kontrollert og revidert. Dei elektroniske skjema og listeprisane frå nettsidene blir lasta inn i ein applikasjon som blir nytta til kontroll og revisjon. Prisendringar som verker urimelege blir kontrollert nærare med oppgåvegjevar.
Begge statistikkane er L-type indeksar. Det betyr at dei liknar på Laspeyres indeks, men har ikkje alle føresetnader for å vere ein ekte Laspeyres indeks. Dei er fastvektsindeksar, og prisutviklinga blir rekna ut frå prisbasisperiode til statistikkperiode.
Prisindeks for telekommunikasjonstenester: Ein samla indeks per kundegruppe samlast deretter til ein indeks per føretak, som igjen blir samlast til delindeksar for fasttelefoni, mobiltelefoni og Internett. Delindeksane blir vekta saman til ein totalindeks. Vektegrunnlaget for fasttelefoni og mobiltelefoni er basert på inntektsfordeling per teneste for kvar kundegruppe. Vektegrunnlaget for Internett er basert på informasjon frå Internettmålinga produsert av Statistisk sentralbyrå, og informasjon frå føretaka i utvalet. Vektene og prisbasis oppdaterast årleg, og indeksen blir kjeda årleg.
Prisindeksar for private kundar er konsumprisindeksen for teletenester publisert kvar månad. Indeksen er rekna om til kvartalsvis indeks med 2006 som basisår, korrigert for eventuelle endringar i meirverdiavgift. For meir inngåande informasjon om berekningar for private kundar, sjå ’Om statistikken’ for konsumprisindeksen.
Prisindeks for datakonsulenttenester: Føretaka inndelast i fem ulike stratum etter storleik. Det blir rekna ut ei prisendring for kvar type datakonsulentkategori for kvar type kompetansenivå i kvart stratum. Vektene som blir nytta til å rekna saman til ein indeks, er delen av tilsette i dei ulike datakonsulentkategoriane og delen av omsetning i eit stratum. Vektene oppdaterast årleg, og prisbasis endrast i kvar periode. Indeksen blir kjeda kvart kvartal.
Statistikken ble etablert for å dekkje næringsgruppe 72 (SN2002). Den næringsgruppen omfatta også føretak som ikkje er med i næringsgruppe 62 (SN2007). Data for føretaka i næring 62 er nytta til å rekne ut ei indeks for næring 62 tilbake til 2. kvartal 2006. Arbeidskostnadsindeksen for næringsgruppene 70-74 (SN2002) faller i høg grad saman med prisindeksen for datakonsulenttenester i den aktuelle perioden. Arbeidskostnadsindeksen er derfor nytta til å estimere utviklinga tilbake til 1. kvartal 2006 og til å rekne ut ei indeksserie med snittet for 2006=100.
Bruk av innsamla data frå oppgåvegjevarar skjer i samsvar med krav stilt av Statistikklovas føresegn. Opplysningane blir tatt vare på på ein forsvarleg måte. Det er ikkje mogleg å identifisera føretakssensitiv informasjon ut i frå statistikken.
Begge statistikkane er produsentprisindeksar, og prisane er derfor eksklusiv meirverdiavgift.
Prisindeks for telekommunikasjonstenester: Prisane som blir måla er listeprisar på abonnement, og rapporterte transaksjonsprisar blant anna på abonnementspris, startpris og minuttpris for samtaler i innland og utland. Kundegrupper er eit utval av representative bedriftskundar definert av føretaka i utvalet.
Prisindeks for datakonsulenttenester: Prisen som blir måla i denne indeksen er gjennomsnittleg fakturert timepris på datakonsulenttenester. Fem ulike kategoriar av konsulentar er definert i skjemaet: It-arkitekt/systemdesignar, programmerar/systemprogrammerar, IT-prosjektleiar, IT-rådgjevar og systemteknisk konsulent. Fire kompetansenivå er definert for kvar datakonsulentkategori etter utdanning og lengde på arbeidserfaring. Nivå 1: Utdanning innan området og inntil eitt års erfaring. Nivå to: Utdanning innan området og eitt til tre års erfaring. Nivå tre: minst tre års utdanning og meir enn åtte års erfaring. Nivå fire: Ekspertkompetanse og minst sju til tolv års erfaring.
Gjeldande Standard for næringsgruppering (SN2007) i Statistisk sentralbyrå byggjer på EU sin standard NACE Rev 2. Næringsgruppene telekommunikasjon og datakonsulenttenester har hhv kode 61 og 62.
Målefeil kan i hovudsak oppstå ved at oppgavegjevar mistolker og rapporterer feil. Bearbeidingsfeil er i hovudsak feil som blir påført data etter at dei er moteken i Statistisk sentralbyrå. Bruk av elektronisk rapportering i ein statistikk reduserer denne type feil.
Generelt sikrar produksjonsrutinane at det blir utført kontrollar både på detaljert nivå og høgareliggjande nivå.
Frafallsfeil i undersøkingar oppstår anten ved at oppgåvegjevar ikkje returnerer skjema, eller at skjemaet er mangelfullt utfylt. Svarprosenten på prisindeks for telekommunikasjonstenester er 100 prosent, og på prisindeks for datakonsulenttenester er den om lag 95 prosent.
Når ein reknar ut tal for usikkerheit i tala skal ein ikkje ta omsyn til endelig populasjon, men nytta vanlege formler for usikkerheit når populasjonen er uendeleg. Ein prisindeks må reknas som eit estimat på den generelle prisutviklinga, innafor det området prisindeksen dekkjer. Dette gjeld også om ein hadde hatt med alle tenester og bedrifter som inngår i populasjonen. Sia prisindeksen er ein estimator oppstår usikkerheit sjølv om den har fullteljing.
Prisindeks for telekommunikasjonstenester: Utvalet er basert på føretaka/bedriftene sin del av omsetning i delnæringane innan telekommunikasjon, og dekkjer om lag 90 prosent av omsetninga i heile næringa.
Prisindeks for datakonsulenttenester: Utvalet på 31 føretak utgjer om lag 0,6 prosent av føretakspopulasjonen i næringa, og dekkjer om lag 40 prosent av omsetninga.
Ikkje relevant.
Prisindeks for telekommunikasjonstenester: Indeksserien går tilbake til 4. kvartal 2005, og det er nytta same utrekningsmetode for heile perioden. Konsumprisindeksen for teletenester (private kunder) har ein tidsserie frå januar 1979.
Prisindeks for datakonsulenttenester: Indeksserien går tilbake til 1. kvartal 2006. Med unntak for 1. kvartal 2006, som er estimert,er det nytta same utrekningsmetode for heile perioden.
Prisindeksane blir nytta i Nasjonalrekneskapen.
Statistisk sentralbyrå produserer strukturstatistikk for post og telekommunikasjoner og strukturstatistikk for databehandlingsverksemd.
I tillegg produserast Omsetningsindeks for samferdsel og reiseliv, som inkluderer næringa telekommunikasjon.
Statistisk sentralbyrå publiserer også prisindeksar innan transport og lagring, og prisindeksar innan næringslivstenester.
Statistikken blir offentleggjort ein gong i kvartalet på Statistisk sentralbyrå sine nettsider som Prisindekser innen informasjon og kommunikasjon.
I tillegg blir statistikken frigjeve i statistikkbanken (sjå lenke i venstre marg).
Mikrodata, informasjon om utvalseiningar og populasjon blir lagra mellombels i programspråket SAS og blir langtidslagra som tekstfiler.
2011 © Statistisk sentralbyrå