Norge i europatoppen i bruk av offentlige nettjenester

Publisert:

9 av 10 nordmenn hadde i fjor hatt kontakt med det offentlige via internett i løpet av det siste året. Få andre land i Europa har tilsvarende bruk av offentlige nettjenester.

Ifølge undersøkelsen Bruk av IKT i husholdningene har det siden 2009 vært en jevn økning blant befolkningen mellom 16 og 79 år i bruk av nettjenester fra det offentlige.

Figur 1. Andel av befolkningen som har brukt offentlige nettjenester

2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018
Alle 72 74 76 76 74 80 76 83 83 88

I 2018 hadde 88 prosent av nordmenn mellom 16 og 79 år brukt minst én av de tre nettjenestene etterspurt i undersøkelsen i løpet av de siste tolv månedene. Dette er en økning fra 72 prosent i 2009 og opp fra 83 prosent i 2017. Inkludert i bruk av offentlige nettjenester er her å skaffe seg informasjon fra offentlige nettsider, laste ned offentlige skjema eller å sende inn utfylte skjema digitalt til det offentlige.

Størst andel brukere av offentlige nettjenester er det i de middelaldrende aldersgruppene, der personer mellom 45 og 54 år er de flittigste brukerne. Her har 95 prosent brukt minst én av de tre tjenestene, mens den laveste andelen finner vi ikke overraskende i den eldste aldersgruppen, 75–79 år, der det tilsvarende tallet kun er 38 prosent.

Figur 2. Andel av befolkningen (16-79 år) som har brukt offentlige nettjenester, etter alder

Skaffet informasjon fra offentlige nettsider Lastet ned offentlige skjema Sendt inn skjema digitalt til offentlige myndigheter
16-24 år 77 61 60
25-34 år 88 75 71
35-44 år 91 77 74
45-54 år 92 71 77
55-64 år 85 66 61
65-74 år 66 48 49
75-79 år 34 27 30

Den vanligste formen for bruk av de offentlige nettjenestene er i alle aldersgrupper å skaffe seg informasjon fra offentlige nettsider, noe 82 prosent av befolkningen har gjort. Det er omtrent like vanlig å laste ned offentlige skjema som å sende inn disse, der 66 prosent har gjort førstnevnte, mens 65 prosent har gjort sistnevnte.

Høyt utdannede har mest digital kontakt med det offentlige

Det er en tydelig sammenheng mellom hvor høy utdannelse en har og hvor mye digital kontakt en har hatt med det offentlige. 95 prosent av de med fullført høyskole- eller universitetsutdanning har brukt minst én av de tre digitale tjenestene undersøkelsen fokuserer på.

Blant de som kun har fullført videregående skole, faller andelen til 84 prosent, mens personer med kun ungdomsskole har ytterligere 7 prosentpoeng lavere andel med 77 prosent.

Figur 3. Andel av befolkningen (16-79 år) som har brukt offentlige nettjenester, etter utdanning

Sendt inn skjema digitalt til offentlige myndigheter Lastet ned offentlige skjema Skaffet informasjon fra offentlige nettsider
Ungdomsskole 52 56 70
Videregående skole 58 58 77
Universitet/høyskole 77 76 92

I Europatoppen

I europeisk sammenheng ser man at Norge ligger blant landene med høyest bruk av offentlige nettjenester. Dette er kanskje ikke helt uventet når en vet at Norge, i europeisk kontekst, har høye digitale ferdigheter i tillegg til at man bruker internett svært hyppig.

Norske og europeiske tall har litt forskjellige aldersgrupper

I SSBs undersøkelse samles det inn tall for aldersgruppen 16–79 år. I statistikkbanken deler vi inn i følgende aldersgrupper: 16–24 år, 25–34 år, 35–44 år, 45–54 år, 55–64 år, 65–74 år og 75–79 år. EUs statistikkontor, Eurostat, bruker tall for aldersgruppen 16–74 år, så for europeiske sammenligninger må denne aldersinndelingen benyttes.

Når det kommer til å skaffe seg informasjon fra offentlige nettsider, er det kun Danmark som har en høyere andel som gjør dette, enn Norge. Der har 90 prosent av befolkningen i alderen 16–74 år funnet slik informasjon på nettet, mot 84 prosent i Norge.

Helt på topp er Norges befolkning når det gjelder nedlasting av offentlige skjema. Der scorer vi like høyt som Finland hvor 67 prosent. Når det er snakk om å sende inn skjema til det offentlig digitalt, er det kun er fire land i Europa som har en høyere andel blant sin befolkning enn vi har i Norge.

Hovedkilde

Statistikken Bruk av IKT i husholdningene er hovedkilden til artikkelen. Se Om statistikken for informasjon om statistikkens produksjon, begrep og feilkilder.

Kontakt