Innovasjon i norsk næringsliv 2008-2010

Andelen norske foretak som introduserte produkt- eller prosessinnovasjoner i perioden 2008 til 2010 gikk ned med 2 prosentpoeng i forhold til forrige undersøkelse (2006-2008). Resultatene fortsetter en trend med synkende andel innovative foretak fra de to foregående undersøkelsene.

I næringslivet sett under ett introduserte 24 prosent av foretakene i undersøkelsen nye eller vesentlig forbedrede produkter (varer eller tjenester) og/eller prosesser (PP-innovasjoner) i løpet av treårsperioden 2008-2010. 19 prosent av foretakene introduserte produktinnovasjoner, mens 13 prosent introduserte nye prosesser. 9 prosent av foretakene hadde innovasjoner innenfor begge disse områdene.

I tillegg til produkt- og prosessinnovasjoner introduserte 20 prosent av foretakene organisasjonsmessige innovasjoner og 21 prosent markedsinnovasjoner i perioden 2008-2010. Dette er på omtrent samme nivå som ved forrige undersøkelse.

Totalt sett er andelen foretak som rapporterer å ha introdusert PP-innovasjoner redusert fra 27 til 24 prosent. Dette er en tilsvarende reduksjon som ved forrige undersøkelse. Primært skyldes nedgangen en markant reduksjon i antall foretak med prosessinnovasjon, men antall foretak som har introdusert nye varer har også gått ned. Andelen foretak med nye eller vesentlig forbedrede tjenester er uendret i forhold til forrige periode. Nedgangen i PP-innovasjon sett under ett finnes uavhengig av størrelsesgruppe og av hovednæring, men er likevel størst for de aller minste foretakene (5-9 sysselsatte) og i de tjenesteytende næringene.

Andelen produktinnovatører i næringslivet har blitt redusert fra 21 til 19 prosent i forhold til forrige undersøkelse. Likevel har andelen av foretakenes totale omsetning fra produktinnovasjoner økt fra 4,5 prosent i 2008 til 5,7 prosent i 2010.

Undersøkelsen for perioden 2008-2010 dekket for første gang enheter innen reiselivsnæringene som var inkludert på en pilotbasis. Resultatene viser at innovasjonsaktiviteten er lav i reiselivsnæringene sammenliknet med næringslivet generelt og med andre tjenesteytende næringer.

Rapporten tar også for seg to øvrige prosjekter som ble gjennomført i forbindelse med CIS 2010. Det første diskuterer kvaliteten på innsamlede data for innovasjonskostnader i Norge utenom FoU. Erfaringene herfra viser at selv med en betydelig ekstra ressursinnsats på revidering av disse variablene er utslagene begrenset. De samlede innovasjonskostnadene er fortsatt sterkt dominert av FoU-kostnader, og det kan stilles spørsmålstegn ved både nytten og validiteten av de øvrige innovasjonskostnadstallene.

Det andre prosjektet har vurdert hvorvidt det kan finnes metodemessige faktorer ved selve målingene av innovasjon i Norge som kan bidra til underrapportering av innovasjonsaktiviteten i det norske næringslivet. Resultatene viser at innovasjonsraten går betydelig opp når man sammenlikner en spesialundersøkelse som kun dekket innovasjon med en den regulære FoU- og innovasjonsundersøkelsen for Norge. Innovasjonsraten økte ytterligere når den separate innovasjonsundersøkelsen ble gjort frivillig og hadde en lav svarprosent, slik tilfellet er for enkelte land.