14 prosent flere patentsøknader i 2016

Publisert:

Patentstyret mottok 2062 patentsøknader i 2016. Antall søknader er på sitt høyeste nivå siden 2009.

Patenter, design og varemerke (immaterielle rettigheter) blir ofte brukt som en indikator for nyskapende virksomhet og som en resultatindikator for FoU og innovasjon. Dette gjelder spesielt patenter. Det er likevel en rekke forbehold knyttet til å bruke slike rettigheter som resultatmål på dette området.

Patentering ikke like vanlig i alle bransjer

Et viktig forbehold er at patentering varierer mye mellom bransjer. I en del bransjer/næringer er patentering sjelden/ikke-eksisterende, men kan likevel ha betydelig innovasjonsaktivitet. Det fins også andre uformelle metoder for beskyttelse (hemmelighold; være først ute mv.) I tillegg kan patentering hindre andre aktører i å bruke oppfinnelsen og dermed virke hemmende på innovasjonsaktivitet.

Utenlandske søkere vil sikre seg patenter i Norge

Økningen i antall patentsøknader skyldes i stor grad videreførte internasjonale søknader gjennom PCT-systemet. Disse stod i 2016 for 36 prosent av totalt antall søknader. Systemet brukes for det meste av utenlandske søkere som vil beskytte sine løsninger med patenter også i andre land.

Tallet på søknader til Patentstyret fra norske søkere var 1195 og er også større enn tidligere år. Sju av ti av de norske søknadene i 2016 kom fra foretak.

Færre søknader om varemerke

Antall varemerkesøknader utgjorde 15 757 i 2016 og falt 5,6 prosent fra 2015. Dette skyldes hovedsakelig 15 prosent færre søknader fra utenlandske søkere som ønsker å validere sitt varemerke via Madridprotokollen. Søknader via denne ordningen har en tendens til å variere en god del fra år til år. Den langsiktige trenden med økende antall nasjonale søkere fortsatte i 2016, og norske foretak stod bak 27 prosent av alle søknadene.

Stabilt antall designsøknader

Det var 1229 søknader om designbeskyttelse i 2016, 1 prosent flere enn året før. Totalt antall designsøknader har vært relativt stabilt de siste årene. Antall søknader fra norske søkere direkte til Patentstyret har gått noe ned, men nedgangen har vært mest markert for utenlandske søkere. Dette blir oppveid av at utenlandske søkere i langt større grad velger å søke om designregistrering i Norge via internasjonale utpekninger (Haag-systemet). Her gikk antall søknader opp med 7 prosent i 2016.

Hva søkes det patent om?

Patentstyret bruker den internasjonale klassifiseringen IPC til å fordele patenter og patentsøknader. Klassifiseringen tar utgangspunkt i oppfinnelsens tekniske fagområde(r). Også for 2016 har den største gruppen søknader til Patentstyret vært for teknikk relatert til bygg/anlegg og termodynamikk, hvor størsteparten av søknadene er relatert til utvinning av olje og gass.

Store foretak satser på patenter

Patenter søkes i stor grad av enten svært små foretak eller svært store foretak, men store foretak har i gjennomsnitt flere patentsøknader enn små foretak. Store foretak med minst 500 sysselsatte hadde i gjennomsnitt 5,8 søknader per foretak, mens gjennomsnittet for foretak med under 20 sysselsatte var på 1,4 søknader.

Figur 1. Antall patentsøknader og foretak, etter foretaks størrelse. 2014-2016
Figur 1. Antall patentsøknader og foretak, etter foretaks størrelse. 2014-2016
Patentsøknader 2014–2016 Foretak 2014–2016
0 346 243
1-4 396 277
5-9 138 96
10-19 134 93
20-49 153 101
50-99 118 59
100-199 83 57
200-499 149 52
500+ 381 66
Uoppgitt 619 412

Små foretak dominerende på designbeskyttelse

Søknader om designbeskyttelse kommer i stor grad fra små foretak, med opp til 10 sysselsatte. Blant disse er flere enkeltpersoner som driver sin egen virksomhet. De små foretakene sto bak 41 prosent av alle søknader i perioden 2014-2016, mens de store foretakene med minst 200 sysselsatte sto for bare 6 prosent.

Figur 2. Antall designsøknader og foretak, etter foretakets størrelse. 2014–2016
Figur 2. Antall designsøknader og foretak, etter foretakets størrelse. 2014–2016
Designsøknader 2014–2016 Foretak 2014–2016
0 72 65
1-4 129 109
5-9 62 33
10-19 33 32
20-49 43 34
50-99 32 22
100-199 24 19
200-499 15 12
500+ 23 15
Uoppgitt 208 172

Flest søknader fra arkitekter og tekniske konsulenter

De nasjonale søknadene er blitt koblet mot SSBs datakilder som inneholder informasjon om foretakenes sysselsetting og næring. Resultatene viser blant annet hvordan søknadsaktivitet varierer avhengig av bransjetilhørighet. Den næringen som sender klart flest patentsøknader, er Arkitekter og tekniske konsulenter. Næringen stod for til sammen 24 prosent av alle patentsøknadene i treårsperioden 2014-2016. Andre viktige næringer med patentsøknader er:

- forskning og utvikling

- maskinindustri

- tjenester knyttet til olje og gass

- agentur- og engroshandel

Når det gjelder varemerke og design, er det andre næringer som er dominerende. Søknader om beskyttelse er mest utbredt i handelen, særlig agentur- og engroshandel, men også detaljhandel.

Figur 3. Antall patentsøknader og foretak for viktige næringer. 2014-2016
Figur 3. Antall patentsøknader og foretak for viktige næringer. 2014-2016
Patentsøknader 2014–2016 Foretak 2014–2016
68 Omsetning og drift av fast eiendom 57 36
25 Metallvareindustri 82 52
62 IT-tjenester 106 67
74 Fagl., vit. og tekn. virks. ellers 118 93
30 Transportmiddelindustri ellers 136 29
09 Tjenester til bergverk og utvinning 163 50
46 Agentur- og engroshandel 167 127
28 Maskinindustri 180 76
72 Forskning og utviklingsarbeid 185 115
71 Arkitekter og tekniske konsulenter 612 320

 

Kontakt