Sentral sykefraværsstatistikk
06.02 Arbeidsmiljø, sykefravær
Statistikken gis ut kvartalsvis og årlig.
Det er mulighet å gi/bestille tall ned på kommunenivå.
Seksjon for arbeidsmarkedsstatistikk i Statistisk sentralbyrå. Statistikken produseres i samarbeid med Rikstrygdeverket (RTV).
Statistikklovens §3-2 (Administrative registre)
Ikke relevant
Statistikken skal belyse utviklingen i sykefraværet totalt sett og fordelt på næring, yrke, arbeidstid og ulike personlige kjennemerker ved de sykemeldte. Dette skal bla. danne grunnlag for å utvikle og evaluere tiltak mot sykefravær.
Publisering starter i 2001 og skal erstatte de delvis summariske statistikkene som har dekket statlig, kommunal og deler av privat sektor.
Viktige brukere av statistikken vil være myndighetene, partene i arbeidslivet, den enkelte bedrift og forskere.
Målsettinger som har vært styrende i planleggingen av statistikken:
1. Mulighet for arbeidsgiver og bevilgende myndigheter til å foreta pålitelige utgiftsanslag.
2. Mulighet for partene i arbeidslivet til å vurdere effekten av ulike tiltak som settes i verk for å
redusere sykefraværet.
3. Mulighet for å identifisere risikogrupper for å kunne sette i verk forebyggende tiltak.
4. Mulighet for sammenligning over tid som grunnlag for forskning på området.
Populasjonen er alle arbeidstakere 16-69 år bosatt i Norge og registrert i arbeidstakerregisteret med et aktivt arbeidstakerforhold i referanseperioden.
Statistikken baserer seg i denne første fasen på et register over alle sykmeldinger utfylt av leger. Omfanget på statistikken er sykefravær på mer enn tre dager. Ved kortere fravær vil det som oftest bare bli levert egenmelding og registeret vil dermed ikke ha noen fullstendig dekning av slike korte sykefravær. Statistikken vil senere bli supplert med summariske data for egenmeldt sykefravær basert på en utvalgsundersøkelse blant bedrifter. Utvalgsundersøkelsen kommenteres ikke mer i det følgende.
Vi gjør oppmerksom på at statistikken ikke omfatter selvstendig næringsdrivende, personer med svært små og kortvarige arbeidsforhold, vernepliktige eller arbeidsledige. Videre omfatter statistikken ikke fravær grunnet barns sykdom eller omsorgs- og fødselspermisjoner. Personer på aktiv sykemelding vil være inkludert i statistikken.
Sykefraværet presenteres ved 2 forskjellige måltall.
Antall arbeidstakere med sykefravær sees i forhold til antall arbeidstakere på en gitt referansedato. Til og med 4. kvartal 2001 ble referansedatoen satt til siste dag i kvartalet. Referansedato for 1. kvartal 2002 var 23. mars. Tapte dagsverk pga. sykefravær sees i forhold til avtalte dagsverk i perioden.
Har en sykmeldt arbeidstaker flere arbeidstakerforhold samtidig, antar vi at personen er sykmeldt i alle arbeidsforholdene.
Sykefraværsregisteret og arbeidstakerregisteret er hovedkildene til informasjon. Trygdeetaten er ansvarlige for begge registerene.
Sykefraværsregisteret er basert på trygdekontorenes registreringer av Sykmeldingsattest IA i sykepengerutinen. Disse registreringene skal omfatte alt legemeldt fravær på grunn av egen sykdom.
Normalt er det krav til sykemelding ved fravær over tre dager eller til alt sykefravær om man har hatt mer enn 4 egenmeldinger i løpet av et år.
Arbeidstakerregisteret definerer en arbeidstaker som enhver som arbeider i annens tjeneste for lønn eller annen godtgjørelse. Registeret holdes à jour ved at arbeidsgivere er pålagt å sende melding til trygdekontoret hver gang et arbeidsforhold starter eller opphører. Fristen for å sende melding er senest fredag i uken etter at arbeidsforholdet tar til eller opphører. Bare jobber med minst 4 timers gjennomsnittlig arbeidstid pr. uke registreres. Det er også en forutsetning at arbeidsforholdet skal vare i minst 6 dager. Arbeidstakerregisteret gir bl.a. informasjon om arbeidsforholdets start- og stoppdato, forventet arbeidstid og etter hvert yrke.
RTV gjør en del kontroller og korrigeringer i sykemeldingene knyttet særlig til overlapp/ inkonsistenser i datoer.
Statistisk sentralbyrå kontrollerer både sykefravær- og arbeidstakerregisteret opp mot registeret over arbeidsledige og personer på arbeidsmarkedstiltak registrert ved arbeidskontorene.
Trygdeetaten gjennomfører årlig en "årskontroll" av arbeidstakerregisteret. Arbeidsgivere med manuell innrapportering får tilsendt lister over alle personer de har stående innmeldt med aktivt arbeidsforhold.
Sykefravær: Fravær fra arbeidsforhold grunnet egen sykdom.
Arbeidsdag: En dag man normalt skal være på jobb.
Sykefraværsdag: En dag man normalt skulle vært på jobb men ikke er det på grunn av egen sykdom. Antall sykefraværsdager i et sykefraværstilfelle er lik antall kalenderdager innenfor statistikkperioden som sykefraværstilfellet gjelder fratrukket ev. helge- og helligdager.
Mulige arbeidsdager i en periode: Det antall arbeidsdager en person har avtalt med sin arbeidsgiver å jobbe i en periode. Antall mulige arbeidsdager over en periode for hvert arbeidstakerforhold, er informasjon som ikke finnes tilgjengelig i dag. I statistikken har vi derfor valgt å definere mulige arbeidsdager som antall kalenderdager som arbeidstakerforholdet gjelder fratrukket helgedager og generelle fridager. For mange arbeidstakere vil en slik generalisering ikke stemme. På aggregert nivå, og når vi ser over en gitt periode, mener vi allikevel at denne tilnærmingen treffer rimelig bra. I statistikken har vi av kvalitetshensyn satt et tak på hvor mange arbeidstakerforhold vi tillater at en person samtidig kan ha.
Stillingsandel: Til enhver stilling vil det være definert hva som er arbeidstid pr.dag eller pr. uke tilsvarende full stilling. Denne størrelsen kan variere mellom f.eks. yrke og næringer. Ikke alle arbeidstakere jobber full stilling. Det antall timer pr. dag eller pr.uke som en stilling utgjør benevner vi i andel av full stilling. Full stilling vil altså ha en stillingsandel på 100 prosent, mens halv stilling vil ha en stillingsandel på 50 prosent.
Stillingsandel er en variabel beregnet på bakgrunn av forventet arbeidstid pr. uke registrert i arbeidstakerregisteret for den enkelte og avtalt gjennomsnittlig arbeidstid fra Arbeidskraftundersøkelsen(AKU). I AKU er gjennomsnittlig arbeidstid fordelt på kjønn og inndeling i heltid, lang- eller kort deltid. I arbeidstakerregisteret er forventet arbeidstid for den enkelte til nå delt inn i heltid (30 timer pr. uke og over), lang deltid (20-29 timer pr. uke) eller kort deltid(4-19 timer pr. uke), men variabelen skal etter hvert rapporteres nøyaktig.
Stillingsandelen er satt lik forholdet mellom avtalt gjennomsnittlig arbeidstid pr. uke fra AKU, avhengig av kjønn og forventet arbeidstid, og gjennomsnittlig arbeidstid totalt, som er forutsatt lik 37,5 timer pr. uke for alle. Andelen tillates verdier mellom 0 og 1.
Uføregrad: Om vedkommende er helt eller delvis sykmeldt, og med hvilken grad, angis med uføregrad som kan anta alle heltallsverdier mellom 20 og 100, hvor 100 vil si helt sykmeldt. Fram til et sykefraværstilfelle er avsluttet vil den sykmeldte kunne være både helt og delvis sykmeldt. På grunnlag av uføregradene beregnes gjennomsnittlig uføregrad som vi bruker i beregningen av sykefraværsdagsverk.
Dagsverk: Ett dagsverk tilsvarer én arbeidsdag for en person i full stilling (100 prosent stillingsandel).
Sykefraværsdagsverk: Et sykefraværsdagsverk tilsvarer én sykefraværsdag for en person i full stilling (100 prosent) og som er helt sykmeldt (100 prosent uføregrad).
Mulige dagsverk i en periode: Mulige arbeidsdager i perioden justert for stillingsandel og ferie.
Sykefraværsdagsverk i perioden: Sykefraværsdager i perioden justert for stillingsandel og uføregrad, dvs dagsverk tapt på grunn av sykdom.
Tellende arbeidstakerforhold: I visse sammenhenger er det nødvendig å velge ut ett arbeidstakerforhold som tellende for personer som er registrert med flere arbeidstakerforhold samtidig på et gitt referansetidspunkt eller i en gitt periode. Dette må blant annet gjøres hvis vi ønsker å fordele arbeidstakerne etter næring og arbeidsstedskommune.
Tellende arbeidstakerforhold velges etter følgende kriterier, som er de samme kriteriene som SSB benytter i sin registerstatistikk over arbeidstakere:
- Velger det arbeidsforholdet med lengst avtalt arbeidstid pr. uke
- Dersom en person da står igjen med flere arbeidsforhold med lik avtalt arbeidstid
pr. uke, velges det som har den seneste startdatoen.
Sykefraværstilfelle: Én eller flere sammenhengende sykefraværsdager.
Et sykefraværstilfelle defineres ved felles fødselsnummer, felles dato for arbeidsufør fra og med og felles organisasjonsnummer bedrift. Innenfor et fraværstilfelle kan det være registrert flere sykmeldinger (forlengelser). Datoen arbeidsufør til og med er "varighetsdatoen" for sist registrerte sykmelding.
En person kan være knyttet til flere arbeidsforhold i perioden, også på et gitt tidspunkt En person kan dermed være registrert med opptil flere sykefraværstilfeller over en periode, også på samme tidspunkt.
Næring er kodet etter Standard for næringsgruppering, SN94 (NOS C 182).
Varighet på sykefraværstilfelletmåles i kalenderdager mellom sykemeldingens arbeidsufør "fra og med-dato" og arbeidsufør "til og med-dato". Ved måling av varighet på igangværende sykefravær ved referansetidspunktet vil varigheten være kortere enn når man ser på avsluttede sykefravær. Det brukes likevel igangværende sykefravær i kvartalstatistikken fordi aktualiteten på disse tabellene er mye bedre enn for avsluttede sykefravær og fordi de to målene trolig ikke vil være så forskjellig når det gjelder å måle endringer i varighet. Det vil senere også bli laget tall for varighet i avsluttede sykefraværstilfeller. Disse vil bli publisert i en årsstatistikk.
Utdanning er kodet etter standard for utdanningsgruppering, NUS (NOS C 617).
Alder, ved utgangen av statistikkperioden, er definert ut fra fødselsmåned og år.
Sektor Inndelingen baserer seg på institusjonelle sektorkoder fra Enhetsregisteret. Følgende gruppering nyttes i tabellene:
Det registreres en god del sykemeldinger som ikke kan koples til arbeidstakerforhold. I forhold til alle sykemeldinger svarer dette til ca. 7 prosent. Analyser tyder på at de langt fleste er meldinger som ikke gjelder meldepliktige arbeidstakerforhold og de er derfor holdt utenfor datagrunnlaget. Ved at alle holdes utenfor, får vi imidlertid en viss underdekning i statistikken.
Overgangen fra sykefraværsdager til dagsverk og fra mulige arbeidsdager til mulige dagsverk går via den beregnede variabelen stillingsandel. På personnivå har vi kun informasjon om arbeidsforholdet er heltid, kort- eller lang deltid. Ved å sammenligne 37,5 timer pr. uke med hva heltid, kort- eller lang deltids ansatte fordelt på kjønn svarte i AKU at de i gjennomsnitt hadde som fast/avtalt arbeidstid pr. uke får stillingsandelene. Denne generaliseringen gir feil for mange enkeltpersoner, men gir mindre feil på aggregert nivå.
Hvis det bli en økning i antall arbeidsgivere som godtar utvidet bruk av egenmelding, vil dette bidra til at statistikken, som baseres på legemeldt fravær, får en økende underdekning av fravær utover 3 dager. Det er ikke tegn til at dette påvirker endringstall fra 2000 til 2001 i målbar grad. Utviklingen vil bli fulgt opp og det planlegges at utvalgssundersøkelsen til bedrifter skal dekke alt egenmeldt fravær.
Bevegelige helligdager i sin alminnelighet og påsken i særdeleshet påvirker nivået av avtalte dagsverk og sykefraværsdagsverk. Det er videre en tendens til at de avtalte dagsverkene påvirkes mer enn sykefraværsdagsverkene. Dette fører til at sykefraværsprosenten blir høyere i et kvartal med mange fridager enn den ville blitt uten disse fridagene. Dette igjen kan vanskeliggjøre sammenlikning av sykefraværsprosenten for samme kvartal fra ett år til et annet, fordi det vil kunne variere hvilket kvartal bevegelige fridager havner i.
Flere forskjellige instanser produserer i dag sykefraværsstatistikk som hver dekker ulike deler av næringslivet. Næringslivets hovedorganisasjon(NHO) lager sykefraværsstatistikk for medlemsbedriftene som dekker arbeidere og funksjonærer i bergverksdrift, industri og bygg og anleggsvirksomhet. Kommunenes sentralforbund (KS) lager sykefraværsstatistikk for fast ansatte i nær alle kommuner og fylkeskommuner samt for ansatte i bedrifter som er assosierte medlemmer i KS. Arbeids- og administrasjonsdepartementet (AAD) lager sykefraværsstatistikk for alle arbeidstakere som staten har arbeidsgiveransvar for. En nærmere sammenligning av de ulike måltallene for sykefravær er gjort i rapporten fra pilotprosjektet om Sentral sykefraværsstatistikk. Det foreligger også andre fraværsstatistikker. For næringene varehandel, bank- og forsikringsvirksomhet utarbeides statistikk av henholdsvis Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon, Finansnæringens Hovedorganisasjon.
Bokmål og engelsk
Rapport fra pilotprosjektet Sentral sykefraværsstatistikk
2002 © Statistisk sentralbyrå