Sykefraværsprosenten økte fra 6,7 til 6,9 prosent fra 4. kvartal 2001 til 4. kvartal 2002. Årsveksten er blitt gradvis redusert gjennom 2002 fra 0,4 prosentpoeng i 1. kvartal til 0,2 prosentpoeng i 4. kvartal. Nedgang i sykefraværet innenfor helse- og sosialtjenester bidro sterkest til å bremse veksten.
Sykefravær som omtales her, gjelder legemeldt fravær når ikke annet er angitt. Det vil gå ytterligere en drøy måned før tall for det egenmeldte fraværet og dermed også totalfraværet er klart for 4. kvartal 2002.
Sykefraværet i helse- og sosialtjenester gikk ned fra 9,1 prosent i 4. kvartal 2001 til 9,0 prosent i 4. kvartal 2002. Dette er en stor næring som dermed har stor innflytelse på det totale sykefraværet. Sykefraværet i næringen gikk kraftigst ned for menn, med en nedgang fra 6,6 til 6,2 prosent, mens kvinner hadde en nedgang fra 9,7 til 9,6 prosent. Næringene finansiell tjenesteyting, offentlig administrasjon og undervisning hadde alle uendret sykefravær i 4. kvartal 2002 sett i forhold til 4. kvartal 2001.
Sykefraværet økte sterkest innenfor bygg- og anleggsvirksomhet og forretningsmessig tjenesteyting. I bygg- og anleggsvirksomhet gikk fraværet opp fra 6,8 til 7,3 prosent fra 4. kvartal 2001 til samme kvartal året etter. I forretningsmessig tjenesteyting var det en oppgang på 0,4 prosentpoeng – fra 5,1 til 5,5 i samme tidsrom. I denne næringen var veksten særlig sterk i undergruppen annonse- og reklamevirksomhet, med en årsvekst på 0,8 prosentpoeng. Undergruppen rengjøringsvirksomhet skiller seg ut fra resten av næringen med høyt sykefravær, men med en nedgang siste år -– fra 12,9 i 4. kvartal 2001 til 12,7 i 4. kvartal 2002.
I aldersgruppene 60-64 år og 65-66 år avtok sykefraværet. For aldersgruppene fra 45 til 59 år var økningen i sykefraværet lavere enn gjennomsnittet for alle arbeidstakere sett under ett. Tendensen til at yngre aldersgrupper trakk årsendringen i sykefraværet opp, var sterkest blant kvinner. Kvinner i aldersgruppen 25-29 år hadde en årsvekst på 0,4 prosentpoeng, mens kvinner generelt hadde en oppgang på 0,1 prosentpoeng .
I Østfold fortsetter den sterke veksten og det er nå bare Finnmark som har høyere nivå på det legemeldte sykefraværet.. Sykefraværsprosenten i Østfold økte fra 7,6 i 4. kvartal 2001 til 8,0 i 4. kvartal 2002. Også i Hedmark og Oppland begynner fraværsprosenten å nærme seg det høyeste nivået blant fylkene, etter en økning på henholdsvis 0,3 og 0,4 prosentpoeng til 7,8 prosent. De nordligste fylkene som lenge har hatt det høyeste sykefraværet, har vært inne i en periode med liten eller ingen vekst i fraværet. Fra 4. kvartal 2001 til samme kvartal året etter hadde Troms og Nordland ingen endring, mens Finnmark hadde en beskjeden oppgang på 0,1 prosentpoeng til 8,4 prosent.
Statistikkbanken er en tjeneste for publisering av detaljert statistikk på Internett. I første omgang tilbyr vi sykefraværsstatistikk fordelt etter kjønn, alder, næring, bedriftsstørrelse og bostedskommune.
For mer informasjon: Unn Høydahl, telefon 21 09 44 19 eller Christoffer Berge, telefon 21 09 46 44.
Statistikken lages i samarbeid med Rikstrygdeverket (RTV).
Kontaktpersoner i RTV er:
Hanne Nygaard, tlf. 22 92 71 85, e-post: hanne.nygaard@nav.no.
Frigitt 13. mars 2003 © Statistisk sentralbyrå