Statistikken publiseres årlig.
Statistikken publiseres i hovedsak på fylkesnivå, men også på kommunenivå.
430 - Seksjon for primærnæringsstatistikk
Statistikkloven §§2-1, 3-2 (adm. edb-systemer)
Ikke relevant.
Ikke relevant.
Formålet med statistikken er å gi et bilde av skogbrukets betydning som næring og en oversikt over skogeiendommene og hvordan de blir utnyttet. Statistikken om hvem skogeierne er gjennom opplysninger om alder, kjønn, inntektsforhold og utdanningsnivå blir fra og inntektsåret 2008 publisert i statistikken Skogeiernes inntekt.
2006 er første år med fulltelling av skogeiendommer basert på registre. Tidligere har det vært fulltelling av skogeiendommene i de fullstendige landbrukstellingene i 1979 og 1989, og det har vært separate skogbrukstellinger i 1920-27, 1957 og 1967. I mellomtiden har tilsvarende strukturstatistikk vært basert på utvalgsundersøkelser.
Strukturstatistikk for skogbruket blir først og fremst brukt i offentlig forvaltning og av organisasjonene i skogbruket. Forsknings- og utdanningsinstitusjoner og media er andre sentrale brukere av statistikken.
Statistikken for skogeiendommene omfatter alle eiendommer i Landbruksregisteret med minst 25 dekar produktivt skogareal. Ved publisering av resultater for skogeiendommer har vi i de tilfellene der en eier er registrert med flere eiendommer i Landbruksregisteret i en og samme kommune, slått dem sammen til en eiendom. Denne statistikken får derfor noen færre skogeiendommer enn Landbruksregisteret til Statens landbruksforvaltning, der en kan finne at samme eier er oppført med flere eiendommer innenfor en kommune. En statsallmenning blir alltid regnet som en skogeiendom.
Statistikken for skogeiendommer bygger på skogeiendommene med misnt 25 dekar produktivt skogareal i Landbruksregisteret. Opplysningene fra Landbruksregisteret kombineres med opplysninger på eiendomsnivå fra ulike datakilder som Skogfonddatabasen til Statens landbruksforvaltning og Virkesdatabasen for skogfond- og måleopplysninger (VSOP).
Totaltelling.
Ingen egen datainnsamling. Statistikken bygger på eksisterende datakilder.
Statistikken er basert på koplinger av datafiler. Innholdet i datafilene er kontrollert hver for seg. Arealopplysninger i Landbruksregisteret blir sjekket ved mistanke om feil. Eksempler på slik kontroll: Landbrukseiendommer som har avvirket for salg, men som står oppført uten produktivt skogareal eller med et areal som ikke står i stil med avvirkningskvantumet.
Ikke relevant.
Tall offentliggjøres ikke hvis det fører til fare for identifisering av oppgavegiver.
Personlig skogeier
Skogeier som eier skog i egenskap av enkeltperson. Sameier blir eid av flere personlige skogeiere. I denne statistikken er det for sameier plukket ut en referanseperson.
Upersonlig skogeier
Staten og Opplysningsvesenets fond, statsallmenninger og bygdeallmenninger, aksjeselskap, stiftelser, kommuner og fylker mv.
Landbrukseiendom med minst 25 dekar produktivt skogareal.
Klassifisering av skogeiendommer etter størrelsesklasse
Den største feilkilden er størrelsen på registrert produktivt skogareal i Landbruksregisteret og i hvor stor grad Landbruksregisteret har med alle eiendommer med minst 25 dekar produktivt skogareal. Det er grunn til å tro at det mangler en del små eiendommer og at noen av eiendommene som er med ikke har produktivt skogareal per definisjon. Det produktive skogarealet blir ikke i alle tilfeller regelmessig oppdatert av kommunene. Andre feilkilder er feilføringer og manglende opplysninger ved innlegging av data i de ulike databasene som statistikken bygger på. Under revisjonen av dataene i de ulike databasene kan det også oppstå nye feil.
Av totalt avvirket tømmerkvantum, er det omtrent 2-3 prosent av tømmeret vi ikke har klart å knytte til en eiendom eller som er avvirket på skogeiendommer med mindre enn 25 dekar produktivt skogareal. For personer som eier skog sammen i sameie, bygger personopplysninger i statistikken bare på opplysninger om oppgitt referanseperson. Tall for Finnmark mangler for mye av statistikken.
Ikke relevant.
Ikke relevant.
Statistikken for skogeiendommer kan sammenliknes med statistikk fra de fullstendige Landbruks- og Skogbrukstellingene. Antall skogeiendommer har variert en del gjennom årene. Skogbrukstellinga 1967 viste at det var vel 128 300 skogeiendommer med minst 25 dekar produktivt skogareal. Ved Landbrukstellinga i 1979 var antallet redusert til 120 900 skogeiendommer. Ved tellinga 10 år etter var det 125 500 skogeiendommer. Med utgangspunkt i Landbruksregisteret i 2005 var det 116 502 skogeiendommer. I 2009 var det igjen 120 000 skogeiendommer. Økningen mellom 2005 og 2009 kan tilskrives forbedringer av registerkvaliteten. Det er vanskelig å skaffe oversikt over små skogeiendommer der det ikke blir avvirket tømmer for salg. Det vil også være usikkerhet ved avgrensingen av produktivt skogareal i flere områder av landet. En kan derfor ikke uten videre si noe sikkert om trenden i endringer i antall skogeiendommer over tid.
SSB publiserer årlig en egen skogavvirkningsstatistikk og en skogkulturstatistikk med de samme datakildene som i denne statistikken. Det er koblingen mot Landbruksregisteret som gjør at vi her kan fordele skogavvirkningsstatistikken og skogkulturstatistikken etter størrelsesgrupper. Statistikken kan sammenlignes med tall fra Landbrukstellingene i 1979 og 1989. Utvalgstellingene for Landbruket i 1990-årene og Landbruksundersøkelsen i 2000 og i 2004 har også mye sammenliknbar statistikk, selv om de bygger på utvalg.
Landsskogtakseringen publiserer også tall for produktivt skogareal. Dette tallet er høyere enn det produktive skogarealet med bakgrunn i eiendommene i Landbruksregisteret. For det første omfatter Landsskogtakseringen all produktiv skog. For eiendommene vi bruker fra Landbruksregisteret er det en avgrensing til eiendommer med minst 25 dekar produktivt skogareal. Landsskogtakseringen får dessuten med en del lauvskog som oppfyller kravene til produktiv skog, men som skogeierne selv ikke regner som produktiv. Landsskogtakseringen har ikke problemer med frafall.
Det blir både publisert statistikk der skogeiendommen er enheten og der den personlige skogeieren er enheten i statistikken i statistikken Skogeierens inntekter. Her gir vi en kort forklaring av sammenhengen mellom skogeier og skogeiendom: En skogeiendom er summen av det produktive skogarealet en skogeier eier innenfor en kommune. Siden et par tusen skogeiere har skog i flere kommuner, blir det et lavere tall for personlige skogeiere enn for skogeiendommer med personlig skogeier. I alt er det i overkant av 113 000 skogeiendommer med personlig skogeier i Landbruksregisteret. Av dem er i underkant av 3000 døde, bosatt i utlandet eller har uoppgitt bosted. Inntektsstatistikken tar utgangspunkt i de levende personlige skogeierne.
Skogstatistikk Landbruksregisteret
Filer med grunndata lagres årlig i Statistisk sentralbyrå.
2010 © Statistisk sentralbyrå