Om statistikken

1. Administrative opplysninger

1.1. Navn

Næringsstatistikk for Svalbard

1.2. Emnegruppe

10 - Næringsvirksomhet

1.3. Hyppighet og aktualitet

Årlig.

Foreløpige hovedtall publiseres 8 måneder etter statistikkårets utløp. Endelige tall frigis sammen med siste års publisering, innen 20 måneder.

1.4. Regionalt nivå

Nasjonalt nivå.

1.5. Ansvarlig seksjon

470 - Seksjon for industri

1.6. Lovhjemmel

Statistikkloven §2-2, §2-3 og §3-2.

1.7. EU-rettsakt

Ingen EU-rettsakt

1.8. Internasjonal rapportering

Ingen internasjonal rapportering.

2. Bakgrunn og formål

2.1. Formål og historie

Næringsstatistikken for Svalbard er en fulltelling på bedriftsnivå. Statistikken er en løpende statistikk som gir en detaljert informasjon om aktiviteten på Svalbard på bakgrunn av innhentede data fra samtlige aktive bedrifter.

Statistikken skal vise strukturen innen samtlige næringshovedområder i Standard for næringsgruppering på bakgrunn av innsamlede data fra det aktuelle regnskapsåret. Statistikken ble publisert første gang for statistikkåret 2008.

2.2. Brukere og anvendelsesområder

Dataene er til nytte for både sentrale og lokale myndigheter, departementer og ulike bransjeforeninger som etterspør statistikk for Svalbard. Tallmaterialet som innhentes avidentifiseres og mikrodataene vil være tilgjengelig for forskere i henhold til SSBs ordinære vilkår. Samordnet datafangst innebærer at SSB står for datainnsamlingen fra bedriftene på Svalbard og databehovene til Samfunns- og næringsanalysen for Svalbard dekkes i datagrunnlaget. Aktualiteten i forhold til Lokalstyret for Longyearbyens tidligere frigivninger av dataene opprettholdes og frigis på et tidligere tidspunkt enn annen nasjonal næringsstatistikk.

3. Om produksjon av statistikken

3.1. Omfang

Næringsundersøkelsen for Svalbard er inndelt etter standard for næringsgruppering SN2007 og omfatter næringene:

Alle bedriftene innenfor disse næringene er med i statistikken dersom de er registrert med aktiv virksomhet på Svalbard i statistikkåret. Noe frafall kan imidlertid skje (se punkt 5).

3.2. Datakilder

For enbedriftsforetakene bygger statistikken på Næringsoppgave (NO) eller eventuelt årsregnskap. Næringsoppgaven blir sendt inn sammen med spørreskjemaet (papirskjemaet) eller rapportert inn elektronisk via Skattedirektoratet.

Kvalitetssikring av dataene skjer ved hjelp av følgende kilder:

• Elektronisk innleverte næringsoppgaver til Skattedirektoratet
• Regnskapsregisteret i Brønnøysund
• Manntallet over merverdiavgiftspliktige (Momsregisteret)
• Arbeidstaker-/arbeidsgiverregisteret (Aa-registeret)

Til hjelp ved innhenting av opplysningene brukes Bedrifts- og foretaksregisteret i Statistisk sentralbyrå. Registeret ajourføres jevnlig med opplysninger gjeldende for Svalbard i samarbeid med Longyearbyen lokalstyre, Momsregisteret, Enhetsregisteret, ulike bransjeorganisasjoner og direkte fra den enkelte bedrift/foretak.

3.3. Utvalg

Populasjonen består av alle aktive bedrifter innen ovennevnte næringsområder i statistikkåret. De detaljerte regnskapsopplysningene sammenholdes med den informasjonen som kommer fra de administrative registrene. Til sammen danner dette informasjon som utgjør grunnlaget for beregninger, økonomiske analyser og strukturen i næringen.

3.4. Datainnsamling

Skjemaene blir sendt ut i siste halvdel av mars med 4 ukers svarfrist.

Bedrifter som ikke svarer på den første henvendelsen blir fulgt opp skriftlig inntil 3 måneder etter svarfristens utløp. Bedrifter som ikke svarer blir ilagt tvangsmulkt.

3.5. Kontroll og revisjon

Det foretas kontroller og opprettinger av opplysninger som kommer fra bedriftene mot næringsoppgaver og årsregnskap. Revisjon av datamaterialet foretas etter kontroller mot fjorårstall, Bedrifts- og foretaksregisteret, Regnskapsregisteret i Brønnøysund, andre tilgjengelige kilder og etter rådføring med oppgavegiver der det er nødvendig.

Siden dataene frigis på et tidligere tidspunkt enn annen nasjonal statistikk, blir fjorårets tall grundig revidert ved publisering av endelige tall.

3.6. Beregninger

Innsendte data kontrolleres mot elektronisk innleverte næringsoppgaver, årsregnskap og gjennom kontakt med oppgavegiver. I og med at det er en fulltelling er det ikke behov for estimeringer.

Kontroll av sysselsettingstall gjøres mot Arbeidstaker-/arbeidsgiverregisteret (Aa-registeret). Sysselsettingstallene gjennomgår, med utgangspunkt i kontrollkilden, manuell eller maskinell revisjon før publisering.

3.7. Konfidensialitet

Med bakgrunn i dominerende bedrifter på Svalbard, er det bedt om fritak fra konfidensialitet for Store Norske Spitsbergen Kullkompani AS. Ellers gjelder regelen om at dersom det er færre enn tre enheter som ligger til grunn for en celle i en tabell, blir tallene ikke offentliggjort. Årsaken er fare for identifisering ved at tallet kan føres tilbake til oppgavegiver. Særlig gjelder dette ved offentliggjøring av tall på lavt geografisk nivå. Dette blir løst ved å undertrykke disse tallene i tabellen.

4. Begreper, kjennemerker og grupperinger

4.1. Definisjon av de viktigste begreper og variabler

Bedrift
I Standard for næringsgruppering (SN 2007) er en bedrift definert som en lokalt avgrenset funksjonell enhet hvor det hovedsakelig drives aktiviteter som faller innenfor en bestemt næringsgruppe. Den aktivitet en juridisk enhet (foretak) driver kalles bedrift. En juridisk enhet kan drive en eller flere bedrifter/virksomheter.

Antall utførte timeverk
Omfatter det samlede antall arbeidstimer utført av lønnstakere på arbeidsplassen, både innenfor og utenfor vanlig arbeidstid. Kortere hvilepauser inkluderes, mens tid brukt til transport mellom hjem og arbeidsplass ikke er med.

Sysselsetting
Med sysselsetting menes summen av eiere og lønnstakere. I forhold til den registerbaserte sysselsettingsstatistikken, hvor en person kun telles med i hovedjobben, kan samme person her ha flere arbeidsforhold samtidig.

Innleid arbeidskraft fra vikarbyråer er ikke inkludert i sysselsettingstallene.

Omsetning
Omsetning er definert som foretakets driftsinntekter, fratrukket både offentlig tilskudd og gevinst ved salg av anleggsmidler. Spesielle offentlige avgifter vedrørende salget, og skatter og avgifter er inkludert i omsetningen, mens merverdiavgift ikke er inkludert.

Summen av Næringsoppgavepostene:

Leieinntekter av rettigheter, jakt, fiske mv. post 3650 er kun næringsoppgavepost i NO1    

Lønnskostnader
Lønn, feriepenger, honorarer, arbeidsgiveravgift til folketrygden, innberetningspliktige pensjonskostnader og andre personalkostnader for arbeid utført på Svalbard. Lønnskostnader omfatter ikke godtgjørelse til eiere av enkeltmannsforetak eller ansvarlige selskap.

Offentlige tilskudd
Gjelder mottatte bevilgninger til drift og investering fra staten, Longyearbyen lokalstyre, Svalbard samfunnsdrift eller andre offentlige organer (for eksempel Innovasjon Norge).

Handelsvarer

Handelsvarer er varer som kjøpes inn i løpet av året av enheten i eget navn og for egen regning og som videreselges uten ytterligere bearbeiding (med unntak av merking, emballering og innpakning) 

Totale kjøp av varer og tjenester
Med totale kjøp av varer og tjenester regnes verdien av alle varer og tjenester som er kjøpt i løpet av året for videresalg, til bruk i foretakets egen produksjonsprosess eller for lager. Investeringer er ikke inkludert i disse tallene.

Investeringer
Investeringer i driftsmidler med levetid mer enn 1 år. Det kan være investeringer i nye og brukte kapitalvarer, og omfatter all påbygging, endringer, forbedringer og reparasjoner som forlenger kapitalvarers levertid eller øker deres produksjonskapasitet. Kostnader til design, transport, installering og eventuelle særavgifter medregnes også.

Fratrekkbar merverdiavgift, finanskostnader og oppnådde skattefordeler (for eksempel investering i mer miljøvennlig utstyr) skal ikke medregnes, heller ikke varige driftsmidler ervervet gjennom omstrukturering (for eksempel fusjon, overtakelse, oppstykking, deling).

Kjøpte varer verdsettes til innkjøpspris, egenproduserte varer verdsettes til produksjonskost.

4.2. Standard klassifikasjoner

Næringsgrupperingen er i samsvar med norsk Standard for næringsgruppering (SN 2007) som bygger på EUs næringsstandard NACE Rev. 2 og FNs næringsstandard ISIC Rev. 4.

5. Feilkilder og usikkerhet

Feilkildene i næringsttatistikken for Svalbard består i hovedsak av feil i registrene som brukes til stratifisering, feil utfylling av skjema og feil i innlesing eller registrering av innrapporterte opplysninger.

5.1. Måle- og bearbeidingsfeil

Innkomne skjemaer leses optisk og sjekkes maskinelt. Et optisk bilde av skjemaet lagres elektronisk, og kontrolleres deretter manuelt for å sikre størst mulig grad av korrekte data. Resultatene fra en statistisk undersøkelse vil likevel kunne inneholde måle- og bearbeidingsfeil.

Målefeil oppstår ved at oppgavegiveren på grunn av glemsel, misforståelse av spørsmål eller lignende gir feil svar. Et vanlig eksempel er tall som oppgis i hele kroner i stedet for 1000 kroner, og lignende. Bruk av kjente begrep og lett tilgjengelig rettledning reduserer denne type feil.

Bearbeidingsfeil er feil ved koding eller feil som oppstår ved overføring av opplysninger fra spørreskjemaet til maskinlesbart medium eller under revisjonen.

5.2. Frafallsfeil

I skjemabaserte undersøkelser vil det normalt være et visst frafall. Enhetsfrafall ("ikke-svar") skyldes forhold som nedleggelser, konkurser, fusjoner, fisjoner, ferier, feil i utsendingen, nekting og lignende. Delvis frafall (manglende svar på enkelte spørsmål) kan skyldes forglemmelser, mangel på data eller andre forhold.

Frafall av viktige enheter blir fulgt opp i den manuelle etterkontrollen. Bedrifter som ikke returnerer sine skjema pålegges tvangsmulkt. Ofte er det nok med varsel om tvangsmulkt. Bruk av tvangsmulkt reduserer frafallet i stor grad, men ikke nødvendigvis usikkerheten dersom oppgavegiverne f.eks. velger å anslå tall bare for å unngå tvangsmulkten.

5.3. Utvalgsfeil

Variablene som inngår er basert på en fulltelling. Utvalgsfeil er derfor ikke relevant.

5.4. Andre feil

Flere administrative registre er sentrale i arbeidet med næringsstatistikken for Svalbard. Bedrifts- og fortaksregisteret benyttes både til å definere populasjonen og til å hente inn kjennemerker og opplysninger. Enhetsregisteret i Brønnøysund, Momsregisteret og Aa-registeret benyttes til å hente inn opplysninger om enhetene. Dette gir grunnlag for to typer registerfeil som kan påvirke usikkerheten i statistikken.

Det vanligste er feil som følge av etterslep i registreringene. Slike etterslep kan skyldes forsinket rapportering til registrene eller det faktum at endringer normal registreres noe tid etter at de har inntruffet. Konsekvensen er at registrene ikke er fullstendig oppdatert til enhver tid, noe som f.eks. kan føre til skjevhet i utvalget eller at foreldede opplysninger benyttes som datagrunnlag i statistikken.

Kjennemerker som næringskode, tilstand og lignende i Bedrifts- og foretaksregisteret ligger til grunn ved utsending av statistikken. Kvaliteten på disse kjennemerkene vil være avgjørende for inndelingen av populasjonen i hensiktsmessige strata, og dermed påvirke kvaliteten på populasjonen.

6. Sammenliknbarhet og sammenheng

6.1. Sammenliknbarhet over tid og sted

Ved sammenligning mot tidligere publiserte tall, bør brukerne være oppmerksomme på at eldre data kan ha blitt korrigert i forbindelse med revisjonen av siste års statistikk. I tillegg vil ajourføring av næringskoder i Bedrifts- og foretakregisteret kunne medføre endringer for enkelte av næringene. Slike endringer vil ikke gjenspeiles i tallene for tidligere år.

6.2. Sammenheng med annen statistikk

Sysselsettingstall innhentes på bedriftsnivå. Opplysninger om sysselsettingen i industrien finnes også i nasjonalregnskapet, og i sysselsettingsstatistikk basert på data fra Arbeidskraftsundersøkelse (AKU) og den registerbaserte sysselsettingsstatistikken.

Mens industristatistikken kan gi sysselsettingstall på detaljert næring og er konsistente med andre bedriftsrelaterte variable, gir nasjonalregnskapet kvartalsvise tall med kort produksjonstid. AKU og den registerbaserte sysselsettingsstatistikken gir også tall på personrelaterte kjennemerker som f.eks. alder, kjønn, utdanning og arbeidstid. Den registerbaserte sysselsettingsstatistikken gir i tillegg tall ned på kommunenivå.

7. Tilgjengelighet

7.1. Publikasjoner og andre lenker

Statistikken blir offentliggjort via Dagens statistikk på SSB sin hjemmeside på internett.

I tillegg blir statistikken offentliggjort elektronisk i SSBs Statistikkbank på internett.

Noen tabeller blir også publisert i Statistisk årbok.

7.2. Lagring og anvendelser for grunnmaterialet

Mikrodata, informasjon om utvalgsenheter og populasjon, lagres midlertidig i programspråket SAS og langtidslagres som tekstfiler.

2010 © Statistisk sentralbyrå