Overnattings- og serveringsvirksomhet, strukturstatistikk
10.11 - Hotell- og restaurantvirksomhet
Hyppighet: Årlig.
Aktualitet: Statistikken gjelder statistikkåret 2008. Endelige tall publiseres normalt 17 måneder etter siste måned i statistikkåret. Foreløpige tall, som kun omhandler sysselsetting og omsetning, publiseres 10 måneder etter siste måned i statistikkåret.
Nasjonalt nivå, enkelte hovedtall etter fylke (fylke kun på endelige tall).
440 - Seksjon for transport-, reiselivs- og IKT-statistikk
Statistikkloven §§2-2, 2-3 (tvangsmulkt)
Rådsforordning nr. 58/97 av 20ende desember 1996
Statistikken rapporteres til EUROSTAT.
Strukturstatistikken for overnattings- og serveringsvirksomhet er en del av næringsstatistikken, og gir detaljert informasjon om aktiviteten i næringen på bakgrunn av regnskapstall.
Statistikken følger normen til EUs forordning for strukturstatistikk og endelige tall ble første gang publisert for deler av sektoren i 1998. Endelige tall på både foretaks- og bedriftsnivå ble første gang publisert for 1999. Fra og med statistikkåret 2001 er det publisert foreløpige tall for antall enheter, omsetning og sysselsetting på foretaksnivå, i henhold til forordningens krav.
Statistikken benyttes av offentlige etater, private organisasjoner, enkeltindivider og internasjonale organisasjoner som EUROSTAT. I Statistisk sentralbyrå brukes strukturstatistikken i Nasjonalregnskapet og til annen forskning og analysevirksomhet.
Strukturstatistikken for overnattings- og serveringsvirksomhet er inndelt etter NACE-standard (se pkt 4.2) og omfatter næringene:
55 Overnattingsvirksomhet
56 Serveringsvirksomhet
De aller fleste foretak innenfor denne næringen inngår i strukturstatistikken dersom de er registrert med aktiv virksomhet i Norge i statistikkåret.
Unntaket er foretak innenfor stats- og trygdeforvaltningen, fylkeskommuner og kommuner, det vil si foretak med sektorkode 110, 510 eller 550. Foretak innenfor denne delen av offentlig forvaltning vil ikke inngå i strukturstatistikken for overnattings- og serveringsvirksomhet selv om de formelt sett skulle drive virksomhet som faller inn under næringen som er nevnt over.
Disse foretakene må ikke forveksles med foretak innenfor statens forretningsdrift, statlig eide foretak, statsforetak, kommunal forretningsdrift og selvstendige kommuneforetak, det vil si foretak med sektorkoder 610, 630, 635, 660 og 680, som er med i statistikken dersom de driver virksomhet som faller inn under næringen over. Det samme gjelder i teorien foretak innenfor alle andre sektorer.
For et utvalg av foretakene, herunder alle flerbedriftsforetak, bygger statistikken på Næringsoppgave (NO) og et tilleggskjema med utfyllende opplysninger. Næringsoppgaven blir enten sendt inn sammen med tilleggskjemaet eller rapportert inn elektronisk via Skattedirektoratet.
Informasjon som regnskapstall og omsetning, for alle enbedriftsforetak som er registrert med data i Regnskapsregisteret i Brønnøysund, Manntallet over merverdiavgiftspliktige (Momsregisteret) og/eller rapporterer næringsoppgave inn elektronisk via Skattedirektoratet innhentes direkte fra de respektive registrene. Resterende enbedriftsforetak får tilsendt forenklede skjema for rapportering av omsetning gjennom Strukturundersøkelsen.
Sysselsetting innhentes via Arbeidstaker-/arbeidsgiverregisteret (A/A registeret).
Til hjelp ved innhenting av opplysningene brukes Bedrifts- og foretaksregisteret i Statistisk sentralbyrå. Dette registeret ajourføres jevnlig med opplysninger fra Momsregisteret, Enhetsregisteret, ulike bransjeorganisasjoner og direkte fra foretak.
Populasjonen består av alle aktive foretak i næringsområdet i statistikkåret. Populasjonen er inndelt i delpopulasjoner, kalt strata, etter kriteriene næring og antall sysselsatte. Enkelte strata fulltelles, fra andre blir det trukket et representativt antall foretak. Til sammen utgjør disse foretakene det utvalget som skal sende inn fullstendig sett av opplysninger (dvs. Næringsoppgave (NO) og tilleggsskjema).
De detaljerte regnskapsopplysningene fra utvalget sammenholdes med den informasjonen som kommer fra de administrative registrene og Strukturundersøkelsen. Til sammen danner dette grunnlaget for beregningen av de økonomiske strukturene i næringene som ligger til grunn ved publiseringen av endelige tall.
Skjemaene blir sendt ut i løpet av første kvartal etter statistikkårets utløp, med 3 til 4 ukers svarfrist. Foretak som ikke svarer på den første henvendelsen blir fulgt opp skriftlig i opp til 6 måneder etter svarfristens utløp.
Det er foretatt kontroller og opprettinger av opplysningene som kommer fra næringsoppgaver og tilleggsskjema for de foretakene som inngår i utvalget. Særlig kritiske kontrollstørrelser er næringskode, sysselsetting, omsetning, lønnskostnader, andre driftskostnader, driftsresultat, investeringer og varekostnader.
Revisjonen av datamaterialet foretas etter kontroller mot fjorårstall, Bedrifts- og foretaksregisteret, Regnskapsregisteret i Brønnøysund, andre tilgjengelige kilder og etter rådføring med oppgavegiver der det er nødvendig.
Sysselsettingstall
Sysselsettingstall blir hentet fra Arbeidstaker-/arbeidsgiverregisteret (AA-registeret). Sysselsettingstallene gjennomgår, med utgangspunkt i andre kilder, manuell eller maskinell revisjon før publisering. For enheter der man ikke får inn sysselsetting fra register, men har lønnstall eller omsetningstall som tyder på sysselsetting blir sysselsettingen beregnet.
Dersom færre en tre enheter ligger til grunn for en celle i en tabell blir ikke tallene offentliggjort. Årsaken er fare for identifisering ved at tallet kan føres tilbake til oppgavegiver. Særlig gjelder dette ved offentliggjøring av tall på lavt geografisk nivå. Dette blir løst ved å undertrykke disse tallene i tabellen.
Foretak I Standard for næringsgruppering (SN) er et foretak den minste kombinasjonen av juridiske enheter som produserer varer eller tjenester, og som til en viss grad har selvstendig beslutningsmyndighet.
Eiere Eiere omfatter eiere av enkeltmannsfirma eller ansvarlig selskap med næringsinntekt større enn 100 000, familiemedlemmer uten fast lønn som daglig arbeider i foretaket o.l. Medeiere i aksje- og andelslag som har lønnet arbeid i foretaket er ikke inkludert. Det er heller ikke familiemedlemmer til eiere av enkeltmannsfirma eller ansvarlig firma når de har fast avtalt lønn.
Lønnstakere Antall lønnstakere er hentet fra Arbeidsgiver-/ arbeidstakerregisteret (A/A-registeret). En lønnstaker er en person som arbeider i en annens tjeneste for lønn eller annen godtgjørelse. Det stilles krav om at arbeidsforholdet skal ha en forventet varighet på minst seks dager og gjennomsnittlig 4 timer eller mer pr. uke, for at det skal være meldepliktig til A/A-registeret. Det er også gjort unntak for visse typer arbeidsforhold hvor arbeidsgiver ikke har vanlig instruksjonsmyndighet overfor den som mottar lønn. I tallene over lønnstakere er alle arbeidsforhold i en bedrift i løpet av året, lagt til grunn. Det er gjort kontroller slik at én person kun kan ha et arbeidsforhold i samme bedrift, men kan være registrert som ansatt i flere bedrifter samtidig.
Sysselsetting Med sysselsetting menes summen av eiere og lønnstakere.
I forhold til den registerbaserte sysselsettingsstatistikken, hvor en person kun telles med i hovedjobben, kan samme person her ha flere arbeidsforhold samtidig. Den registerbaserte sysselsettingsstatistikken tar utgangspunkt i personer som er sysselsatte, mens strukturstatistikken sier noe om bedriftene og foretakene som inngår i populasjonen. Antall sysselsatte i strukturstatistikken vil derfor ikke være direkte sammenlignbart med antall sysselsatte i annen statistikk.
Innleid arbeidskraft fra vikarbyråer er ikke inkludert i sysselsettingstallene.
Omsetning er definert som foretakets driftsinntekter fratrukket offentlige tilskudd, spesielle offentlige avgifter vedrørende salget og gevinst ved salg av anleggsmidler. Skatter og avgifter er inkludert, merverdiavgift er ikke inkludert
For foretakene som leverer næringsoppgave (type 2) består omsetningen av følgende poster:
p3000 Salgsinntekt og uttak, avgiftspliktig
+ p3100 Salgsinntekt og uttak, avgiftsfri
+ p3200 Salgsinntekt og uttak, utenfor avgiftsområdet
+ p3500 Uopptjent inntekt
+ p3600 Leieinntekt fast eiendom
+ p3650 Leieinntekt av rettigheter - jakt, fiske mv
+ p3695 Annen leieinntekt
+ p3700 Provisjonsinntekt
+ p3900 Annen driftsrelatert inntekt
Gjeldende Standard for næringsgruppering (SN2007) i Statistisk sentralbyrå bygger på EUs NACE-standard.
Tidligere tidsserier med tall t.o.m 2008 er publisert etter SN2002 (basert på EUs standard NACE Rev. 1.).
Her kan du finne informasjon om overgang til ny næringsstandard.
Feilkildene i strukturstatistikken består i hovedsak av feil i registrene som brukes til stratifisering og utvalgstrekking, feilutfylling av skjema og feil i innlesing eller registrering av innrapporterte opplysninger.
Med målefeil forstås feil i data som skyldes måleinstrumentet. Eksempler er uklar spørsmålsformulering, misforståelse hos oppgavegiver eller feil i data hos oppgavegiver. En typisk feil kan være bruk av feilaktig skala, f.eks. kroner i stedet for tusen kroner. Med bearbeidingsfeil forstås feil i data som påføres gjennom databehandlingen i SSB. Typiske eksempler er feil tolking av svarene på papirskjema ved optisk lesing, f.eks. at 1 tolkes som 7, eller feilvurderinger som gjør at korrekte tall vurderes som feilaktige, og rettes til et feil tall.
Med frafallsfeil mener vi feil som enten skyldes enhetsfrafall, dvs. at enheten har unnlatt å svare, eller partielt frafall, dvs. at enheten har unnlatt å svare på minst ett av spørsmålene i undersøkelsen. Enhetsfrafall skyldes forhold som nedleggelser, konkurser, fusjoner, fisjoner, ferier, feil i utsendingen, nekting o.l. Partielt frafall kan skyldes forglemmelser, mangel på data eller andre forhold.
Frafall av viktige enheter blir fulgt opp i den manuelle etterkontrollen. Andre foretak som ikke returnerer sine skjema behandles på samme måte som foretakene som ikke er med i utvalget. Bruk av tvangsmulkt reduserer frafallet i stor grad, men ikke nødvendigvis usikkerheten dersom oppgavegiverne f.eks. velger å anslå tall bare for å unngå tvangsmulkten.
Verdiene til variablene sysselsetting, omsetning og antall foretak kommer fra ulike administrative registre og fulltelles for hele populasjonen. Frallsfeil er derfor ikke aktuelt for foreløpige tall.
Variablene som inngår i foreløpige tall, antall foretak, sysselsetting og omsetning, er basert på fulltelling. Utvalgsfeil er derfor ikke relevant for disse variablene.
Flere administrative registre er sentrale i arbeidet med strukturstatistikken. Bedrifts- og foretaksregisteret benyttes både til å definere populasjonen og til å hente inn kjennemerker og opplysninger, og enhetsregisteret i Brønnøysund, Momsregisteret og AA-registeret benyttes til å hente inn opplysninger om enhetene. Dette gir grunnlag for to typer registerfeil som kan påvirke usikkerheten i statistikken.
Det vanligste er feil som følge av etterslep i registreringene. Slike etterslep kan skyldes forsinket rapportering til registrene eller det faktum at endringer normalt registreres noe tid etter at de har inntruffet. Konsekvensen er at registrene ikke er fullstendig oppdatert til enhver tid, noe som f.eks. kan føre til skjevhet i utvalget eller at foreldede opplysninger benyttes som datagrunnlag i statistikken.
Kjennemerker som næringskode, tilstand o.l. i Bedrifts- og foretaksregisteret ligger også til grunn når utvalget trekkes. Kvaliteten på disse kjennemerkene vil være avgjørende for inndelingen av populasjonen i hensiktsmessige strata, og dermed påvirke kvaliteten på det grunnlaget som utvalget trekkes fra. Dette er kun aktuelt til publiseringen av endelige tall.
Ved sammenligning mot tidligere publiserte tall, bør brukerne være oppmerksomme på at eldre data kan ha blitt korrigert i forbindelse med revisjonen av siste års statistikk. I tillegg vil ajourføring av næringskoder i Bedrifts- og foretaksregisteret kunne medføre endringer for enkelte av næringene. Slike endringer vil ikke gjenspeiles i tallene for tidligere år.
Bruttoinvesteringer ble tidligere innhentet på skjema for enhetene som var med i utvalget. For resten av populasjonen ble bruttoinvesteringer beregnet. Fra og med 2008-årgangen blir bruttoinvesteringer hentet fra saldoskjema RF1084B som er innlevert til skattedirektoratet. Det gir en mer korrekt verdi for bruttoinvesteringer enn tidligere årganger
Næringsplasseringer
Ved næringsplassering av enhetene har vi frem til og med referanseåret 2001 brukt Standard for næringsgruppering fra 1994 (SN94). Fra og med referanseåret 2002 har vi tatt i bruk Standard for næringsgruppering fra 2002 (SN2002). Det er markert med noter og/eller brudd i tabellene som er berørt. På 2- og 3-siffernivå er det ingen endringer som følge av skifte av Standard for næringsgruppering.
Fra og med referanseåret 2008 er Standard for næringsgruppering 2007 (SN2007) tatt i bruk. Når det gjelder overnattings- og serveringsvirksomhet er den viktigste endringen sammenlignet med forrige næringsstandard er at overnattingsvirksomhet og serveringsvirksomhet nå er separate næringer på 2-siffernivå. Det er også foretatt enkelte andre oppsplittinger på mer detaljert nivå. For eksempel har drifts av vandrerhjem og ferieleiligheter, samt drift av campingplasser og turisthytter blitt skilt ut som egne næringershovedgruppe. Merk at årgangen 2008 også publiseres som siste årgang etter forrige næringsstandard (SN2002) i Statistikkbanken.
Se pkt 4.2 for informasjon om overgang til ny næringsstandard.
Strukturstatistikken for overnattings- og serveringsvirksomhet følger EUs forordning for strukturstatistikk, i likhet med Statistisk sentralbyrås strukturstatistikker for forretningsmessig tjenesteyting, varehandel, bygg- og anlegg og industri. Tilsvarende statistikk blir utarbeidet for alle land i EU- og EØS-området.
Ved sammenligning mot andre statistikker for sysselsetting, som for eksempel Arbeidskraftundersøkelsen i Statistisk sentralbyrå eller statistikk basert på Arbeidstaker/arbeidsgiver-registeret, bør brukerne være oppmerksomme på at definisjoner og metode avviker noe mellom de ulike statistikkene og at det derfor vil være forskjeller i tallene. Strukturstatistikken følger definisjonene som er gitt i EUs forordning for strukturstatistikk (se pkt 4.2).
Strukturstatistikken for overnattings- og serveringsvirksomhet brukes som grunnlag ved utarbeiding av Nasjonalregnskapet.
Se regnskapsstatistikk for informasjon om årsregnskap for ikke-finansielle askjeselskaper i overnatting og serveringsnæringen.
Se også temasiden for Reiseliv for flere statistikker knyttet til reiseliv-området.
Se lenke til Statistikkbanken i venstre marg.
All data i Dagens statistikk er også tilgjengelig i Statistikkbanken.
Noen tabeller blir også publisert i statistisk årbok.
Mikrodata, informasjon om utvalgsenheter og populasjon lagres midlertidig i programspråket SAS og langtidslagres som tekstfiler.
2010 © Statistisk sentralbyrå