SSB analyse: 2017

SSB analyse skal gi kunnskap om viktige sosiale, økonomiske, demografiske og kulturelle endringer i det norske samfunn.

Artikler

  • Hvordan går det med innvandrere og deres barn i skolen?

    Siden 2000 er andelen minoritetsspråklige barn i barnehager mer enn femdoblet. Hvordan går det med dem i videre utdanning? Denne analysen undersøker hvordan innvandrere og barna deres gjør det i skolen og hvor mange som tar høyere utdanning.

  • Norske og danske husholdninger har høyest gjeld i Norden

    Norske og danske husholdningers gjeld utgjorde rundt 600 000 norske kroner per innbygger ved utgangen av 2015. Danske husholdningers finansielle nettoformue var 587 000 kroner høyere enn nettoformuen til norske husholdninger i 2015.

  • Arbeidsledigheten

    Forskjeller mellom NAVs registrerte ledighet og AKU-ledigheten har skapt usikkerhet om den faktiske utviklingen. Søker man svar på hvor stort omfanget av tilgjengelig arbeidskraft i økonomien på kort sikt er, gir AKU-ledigheten det beste svaret.

  • Konjunktursituasjonen internasjonalt

    Norges handelspartnere har passert konjunkturbunnen, og veksten i norske eksportmarkeder vil ta seg opp. Ettervirkningene av finanskrisen er likevel ikke over, og høy privat og offentlig gjeld i mange land bidrar til bare et moderat oppsving.

  • Konjunkturutviklingen i Norge

    Aktivitetsveksten i fastlandsøkonomien økte gjennom 2016, og BNP Fastlands-Norge for 1. kvartal viser en vekst på 2,6 prosent regnet som årlig rate - høyere enn anslått trendvekst. Fortsetter dette, kan det defineres som en konjunkturoppgang.

  • Handlingsregelen og endringer i Statens pensjonsfond utland

    I denne artikkelen studerer vi hvordan det finanspolitiske handlingsrommet påvirkes av endringer i henholdsvis oljepris og internasjonale aksjekurser. Analysen illustrerer at den nye 3-prosentbanen er svært sensitiv for endringer i verdien av fondet.

  • Oslo kommunes demografiske og økonomiske utvikling fram mot år 2025

    I denne artikkelen ser vi på følgende spørsmål: Hvordan kan Oslos befolkning se ut i 2025? Og hvordan vil befolkningsutviklingen framover kunne påvirke Oslo kommunes økonomi?

  • Innvandrere og deres norskfødte barn -- gruppenes sammensetning

    Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre utgjør en stadig større andel av befolkningen i Norge. Det viktigste som har skjedd de siste årene, er den sterke økningen og den påfølgende nedgangen i årlig antall innvandrere etter EØS-utvidelsen og den store flyktningstrømmen til Europa høsten 2015 som brakte mange asylsøkere fra Syria til Norge. Norskfødte barn av innvandrere er også blitt flere. I Norge har nå en av seks personer innvandrerbakgrunn.

  • Nasjonal statistikk skal måle global fremgang

    I 2015 vedtok FN 17 felles mål for bærekraftig utvikling og 169 delmål som sier noe om hvilke områder som er særlig viktige. Når det nå skal måles om utviklingen går i riktig retning, er man avhengig av svært gode data og statistikk fra hele verden.

  • Best treningstilbud på jobben – til dem med minst helseplager

    Hver femte ansatte har tilbud om trening i arbeidstiden, men det er store forskjeller mellom yrkene. Mange med stillesittende arbeid har et slikt tilbud, mens renholdsarbeidere, håndverkere og sykepleiere sjeldnere har mulighet til å trene på jobb.

  • Syk, fattig og ensom?

    En fjerdedel av oss har problemer på minst to av disse sju områdene: Arbeidsmarked, helse, økonomi, sosiale relasjoner, psykiske vansker, nærmiljø, bolig. 5 prosent har fire av disse problemene. Enkelte grupper har oftere enn andre mange problemer.

  • Stemmeberettigede, valgordninger og valgdeltakelse siden 1815

    Alle norske borgere over 18 år, rundt 3,75 millioner personer, kan stemme ved høstens stortingsvalg. Ved det første stortingsvalget i 1815 var det bare 11 prosent av dem over 18 år som hadde stemmerett.

  • Stor økning i yrkesmobiliteten fra 1800-tallet til i dag

    I dag betyr foreldres bakgrunn langt mindre for barns yrkesvalg enn på 1800-tallet. Hvordan har den sosiale mobiliteten endret seg i Norge de siste 150 årene?

  • Fedrekvoten – mer populær enn noen gang

    I 1993 fikk menn rett til betalt foreldrepermisjon som kun var forbeholdt far. Da var den fire uker lang. Fedrekvoten ble deretter gradvis økt til 14 uker for igjen å bli redusert til ti uker. Andelen fedre som tar ut fedrekvoten, er økende.

  • Norge og de ville dyrene

    Regjeringen har havnet i en kattepine i ulvesonen, hvordan skal den legitimere et stor uttak av ulv som ikke lar deg begrunne i det eksisterende lovverket? Historisk statistikk setter problemene i perspektiv.

  • Staten betaler 14 milliarder for private spesialisttjenester

    Offentlige helseforetak kjøpte spesialisthelsetjenester fra private for 14 milliarder kroner i 2015. Dette utgjorde om lag 10 prosent av helseforetakenes driftsutgifter. Nesten to tredeler av de innkjøpte tjenestene fra private er kjøp av somatiske sykehustjenester.

  • Borekostnadene på sokkelen: Knask eller knep?

    Nær halvparten av investeringene på sokkelen går til boring, og andelen kan bli enda høyere i årene som kommer. At riggselskapene kan føre overskudd ut av landet, kan ha gitt et skattetap på om lag 50 milliarder kroner siden 2001.

  • Vil snus overta for røyk?

    Stadig færre ungdommer begynner å røyke. Mange unge begynner derimot med snus uten å gå veien om røyking. Hver tredje unge mann og hver femte unge kvinne snuser daglig.

  • Karneval og oljestrid

    Opptil 30 000 tilreisende fiskere og tusenvis av løsarbeidere skapte karnevalsstemning under Lofotfisket.

  • Frå attåtnæring til milliardindustri

    Oppdrettsnæringa byrja i det små i 1970-åra som attåtnæring for kystbøndene. I dag produserer Noreg over halvparten av all atlantisk oppdrettslaks i verda.

Artikler i SSB analyse kan ikke uten videre tas som uttrykk for Statistisk sentralbyrås oppfatning.