SSB analyse: 2017

SSB analyse skal gi kunnskap om viktige sosiale, økonomiske, demografiske og kulturelle endringer i det norske samfunn.

Artikler

  • Rekordmange har kommet fra Syria siste par år

    Norge har tatt imot rekordmange overføringsflyktninger de siste to årene, de fleste av disse er syrere. Blant overføringsflyktningene som kom i årene 2008–2015 blir andelen sysselsatte større for hvert år de bor her.

  • Lønnsforskjellene mellom kvinner og menn vedvarer

    I 2016 utgjorde kvinners gjennomsnittlige månedslønn bare 86 prosent av menns lønn. Lønnsforskjellene er størst for heltidsansatte og for dem med høyere utdanning.

  • Aldring og sysselsetting i by og bygd

    Eldrebølgen er ikke bare en nasjonal statsfinansiell utfordring. Den vil også føre til store regionale utfordringer i det norske arbeidsmarkedet.

  • Konjunktursituasjonen internasjonalt

    Norges handelspartnere har passert en konjunkturbunn. Det økonomiske vekstbildet internasjonalt er nå preget av en mer samstemt utvikling i OECD-området.

  • Konjunkturutviklingen i Norge

    Veksten i BNP Fastlands-Norge har nå vært høyere enn anslått trendvekst på knappe 2 prosent årlig i tre påfølgende kvartaler. Med bildet vi tegner vil norsk økonomi være i en om lag konjunkturnøytral situasjon i midten av 2019.

  • Lavere eierandel blant innvandrerne

    Få innvandrere eier boligen sin. Dette gjelder også blant dem med svært lang botid i Norge.

  • Innvandrere mindre overrepresentert blant siktede enn før

    Andelen som blir siktet for kriminalitet er generelt høyere blant personer med innvandrerbakgrunn enn i den øvrige befolkningen, men overrepresentasjonen har blitt mindre siden år 2002.

  • Mange innvandret til arbeid og familie

    Hvorfor kommer innvandrere til Norge? Siden 1990 har det kommet 1 275 000 personer til Norge, hvor flukt og familiegjenforening er de viktigste årsakene. I 2016 kom det rekordmange flyktninger, men likevel kom det enda flere familieinnvandrere.

  • Innvandrermenns helse svekket blant de eldste

    Innvandrerkvinners helse er generelt dårligere enn helsen hos innvandrermenn. Men helsen er betydelig dårligere hos de eldste enn de yngste innvandrermennene.

  • Dårligere levekår, men likevel høy tillit og sterk tilhørighet

    Innvandrere har dårligere levekår enn befolkningen sett under ett. Samtidig har de høy tillit til institusjoner og sterk tilhørighet til Norge.

  • 4 prosent muslimer i Norge?

    I denne artikkelen gir SSB et begrunnet anslag for antall muslimer i Norge og viser hvor i landet muslimene bor.

  • Stor variasjon i innvandreres husholdningssammensetning

    Hvordan skiller husholdningene med innvandrere eller norskfødte med innvandrerbakgrunn seg fra den øvrige befolkningens husholdninger? Og hvordan varierer dette etter landbakgrunn og alder?

  • Økt andel gründere blant innvandrerne

    Hva skiller innvandrerne fra de forskjellige landene når det gjelder hva slags enkeltpersonforetak de setter i gang med, og hvor godt firmaene klarer seg?

  • Stadig flere som fødes i Norge har innvandrerbakgrunn

    En av fem nyfødte i 2016 var barn av to innvandrerforeldre, men fruktbarheten blant de fleste innvandrerkvinner i Norge er på vei ned.

  • Hvordan deler småbarnsforeldre på arbeidet - hjemme og ute?

    Far jobber mindre, mens mor jobber mer enn før. Betyr det at de nå deler mer på både omsorgs- og forsørgeransvaret?

  • På vei mot gamle høyder?

    Hvordan har den kraftintensive industrien utviklet seg siden 2005? Hvilke ringvirkninger blir det?

  • Norskfødte med innvandrerforeldre har høyere inntekter enn sine foreldre

    Hvor høy inntekt og lønn har innvandrere sammenlignet med resten av befolkningen? Har barna deres høyere inntekter enn foreldrene?

  • Innvandrere i og utenfor arbeidsmarkedet

    Hvor stor er forskjellen i andelen sysselsatte mellom innvandrere og resten av befolkningen? De siste 14 åra har den blitt mindre, blant annet på grunn av økt arbeidsinnvandring fra de nye EU-landene i øst.

  • Hvordan utnytte store datamengder i KPI?

    Hvilke fordeler og utfordringer gir strekkodedata når konsumprisindeksen skal beregnes?

  • Arbeidsinnvandrere – fra hovedstadsfenomen til vanlig syn i hele landet

    Hvordan og hvorfor har arbeidsinnvandringen forandret seg i løpet av 50 år?

  • Konjunkturbunnen er passert

    Fastlandsøkonomien passerte en konjunkturbunn ved siste årsskifte. Omslaget nå er svakt sammenliknet med de to andre oppgangene Norge har hatt på 2000-tallet.

  • Konjunktursituasjonen internasjonalt

    Vekstutsiktene internasjonalt er blitt lysere: Norges handelspartnere har passert konjunkturbunnen og vi anslår nå at konjunkturoppgangen i OECD-området blir sterkere enn tidligere antatt.

  • Konjunkturutviklingen i Norge

    Framover venter vi at relativt høy vekst i etterspørselen fra Norges handelspartnere, fortsatt svak krone og lave renter vil bidra til at norsk økonomi vil være i en oppgangskonjunktur og nå en konjunkturnøytral situasjon i 2020.

  • Utvikling i befolkningens forsørgelsesrater på kommunenivå som følge av en aldrende befolkning

    Statistisk sentralbyrå lager detaljerte framskrivninger av befolkningen på kommunenivå, og i denne artikkelen ser vi på hvordan endringer i befolkningens alderssammensetting påvirker forsørgelsesraten i kommunene.

  • Lavere deltakelse blant innvandrerne

    Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre vil utgjøre 7 prosent av de stemmeberettigede ved Stortingsvalget 2017. Hva, hvordan og hvor mye stemmer de?

  • Befolkningsgruppe i stadig endring

    De siste ti årene har antallet innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Norge blitt tredoblet. «Innvandrere i Norge» er en artikkelsamling som gir en aktuell, overordnet beskrivelse av innvandrere og deres norskfødte barn i Norge.

  • Veien til en vellykket integrering?

    Introduksjonsordningen er det viktigste integreringspolitiske tiltaket i Norge. Målet er at minst 70 % av deltakerne skal være i arbeid eller utdanning etter endt program. Menn under 30 år når målet, men blant kvinnene gjelder dette kun halvparten.

  • Hvordan går det med innvandrere og deres barn i skolen?

    Siden 2000 er andelen minoritetsspråklige barn i barnehager mer enn femdoblet. Hvordan går det med dem i videre utdanning? Denne analysen undersøker hvordan innvandrere og barna deres gjør det i skolen og hvor mange som tar høyere utdanning.

  • Norske og danske husholdninger har høyest gjeld i Norden

    Norske og danske husholdningers gjeld utgjorde rundt 600 000 norske kroner per innbygger ved utgangen av 2015. Danske husholdningers finansielle nettoformue var 587 000 kroner høyere enn nettoformuen til norske husholdninger i 2015.

  • Arbeidsledigheten

    Forskjeller mellom NAVs registrerte ledighet og AKU-ledigheten har skapt usikkerhet om den faktiske utviklingen. Søker man svar på hvor stort omfanget av tilgjengelig arbeidskraft i økonomien på kort sikt er, gir AKU-ledigheten det beste svaret.

  • Konjunktursituasjonen internasjonalt

    Norges handelspartnere har passert konjunkturbunnen, og veksten i norske eksportmarkeder vil ta seg opp. Ettervirkningene av finanskrisen er likevel ikke over, og høy privat og offentlig gjeld i mange land bidrar til bare et moderat oppsving.

  • Konjunkturutviklingen i Norge

    Aktivitetsveksten i fastlandsøkonomien økte gjennom 2016, og BNP Fastlands-Norge for 1. kvartal viser en vekst på 2,6 prosent regnet som årlig rate - høyere enn anslått trendvekst. Fortsetter dette, kan det defineres som en konjunkturoppgang.

  • Handlingsregelen og endringer i Statens pensjonsfond utland

    I denne artikkelen studerer vi hvordan det finanspolitiske handlingsrommet påvirkes av endringer i henholdsvis oljepris og internasjonale aksjekurser. Analysen illustrerer at den nye 3-prosentbanen er svært sensitiv for endringer i verdien av fondet.

  • Oslo kommunes demografiske og økonomiske utvikling fram mot år 2025

    I denne artikkelen ser vi på følgende spørsmål: Hvordan kan Oslos befolkning se ut i 2025? Og hvordan vil befolkningsutviklingen framover kunne påvirke Oslo kommunes økonomi?

  • Innvandrere og deres norskfødte barn -- gruppenes sammensetning

    Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre utgjør en stadig større andel av befolkningen i Norge. Det viktigste som har skjedd de siste årene, er den sterke økningen og den påfølgende nedgangen i årlig antall innvandrere etter EØS-utvidelsen og den store flyktningstrømmen til Europa høsten 2015 som brakte mange asylsøkere fra Syria til Norge. Norskfødte barn av innvandrere er også blitt flere. I Norge har nå en av seks personer innvandrerbakgrunn.

  • Nasjonal statistikk skal måle global fremgang

    I 2015 vedtok FN 17 felles mål for bærekraftig utvikling og 169 delmål som sier noe om hvilke områder som er særlig viktige. Når det nå skal måles om utviklingen går i riktig retning, er man avhengig av svært gode data og statistikk fra hele verden.

  • Best treningstilbud på jobben – til dem med minst helseplager

    Hver femte ansatte har tilbud om trening i arbeidstiden, men det er store forskjeller mellom yrkene. Mange med stillesittende arbeid har et slikt tilbud, mens renholdsarbeidere, håndverkere og sykepleiere sjeldnere har mulighet til å trene på jobb.

  • Stemmeberettigede, valgordninger og valgdeltakelse siden 1815

    Alle norske borgere over 18 år, rundt 3,75 millioner personer, kan stemme ved høstens stortingsvalg. Ved det første stortingsvalget i 1815 var det bare 11 prosent av dem over 18 år som hadde stemmerett.

  • Norge og de ville dyrene

    Regjeringen har havnet i en kattepine i ulvesonen, hvordan skal den legitimere et stor uttak av ulv som ikke lar deg begrunne i det eksisterende lovverket? Historisk statistikk setter problemene i perspektiv.

  • Borekostnadene på sokkelen: Knask eller knep?

    Nær halvparten av investeringene på sokkelen går til boring, og andelen kan bli enda høyere i årene som kommer. At riggselskapene kan føre overskudd ut av landet, kan ha gitt et skattetap på om lag 50 milliarder kroner siden 2001.

  • Karneval og oljestrid

    Opptil 30 000 tilreisende fiskere og tusenvis av løsarbeidere skapte karnevalsstemning under Lofotfisket.

Artikler i SSB analyse kan ikke uten videre tas som uttrykk for Statistisk sentralbyrås oppfatning.