13506_om_not-searchable
/sosiale-forhold-og-kriminalitet/statistikker/lovbrudde/aar
13506_om
statistikk
2015-10-29T10:00:00.000Z
Sosiale forhold og kriminalitet;Innvandring og innvandrere;Svalbard
no
false
Etterforskede lovbrudd i Norge, siktede, siktelser og tilbakefall. Kriminalitet som f.eks. tyveri, narkotika og vold.

Etterforskede lovbrudd2014

Ved publisering 6.3.2017 vil klassifiseringene av lovbrudd bli endret i SSBs kriminalstatistikker. Etter ikrafttredelse av ny straffelov den 1.10.2015 er datagrunnlagene fra politiets register endret, og SSB har som følge av dette utarbeidet en ny versjon av Standard for lovbruddstyper: Lovbruddstyper 2015. De nye grupperingene av lovbrudd vil medføre tidsbrudd i deler av statistikken. Ny klassifisering er nå gjort tilgjengelig (uten tall frem til 6. mars) i de eksisterende tabeller over etterforskede lovbrudd i Statistikkbanken.

Innhold

Om statistikken

Definisjoner

Navn og emne

Navn: Etterforskede lovbrudd
Emne: Sosiale forhold og kriminalitet

Ansvarlig seksjon

Seksjon for inntekts- og levekårsstatistikk

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Statistikken inneholder (fra og med 2010) tre statistikkenheter:

1) Ferdig etterforskede lovbrudd gir en oversikt over alle lovbruddene som er registrert som rettskraftig avgjort i løpet av ett år. De ferdig etterforskede lovbruddene fordeles blant annet etter lovbruddstyper, politidistrikt og politiets avgjørelse. Ut fra avgjørelsene som er gitt for de enkelte lovbruddene beregnes også oppklaringsprosent, som fordeles på lovbruddstyper og politidistrikt.

2) Siktelser er en oversikt over alle lovbruddene som de siktede personene er siktet for i løpet av året. Flere personer kan være siktet i det samme lovbruddet, og en person kan ha flere siktelser i løpet av året. Foretak og andre organisasjoner kan også være gjerningsperson, men inngår ikke i enheten siktelser mot personer. Antall siktelser mot personer er derfor noe ulikt antallet oppklarte lovbrudd og antall siktede personer. Siktelser fordeles etter lovbruddstyper og den siktedes alder og kjønn.

3) Siktede er en oversikt over alle personer som er siktet for minst ett lovbrudd i løpet av året. Disse personene fordeles blant annet etter kjønn, alder, bosted og statsborgerskap. Foretak og andre organisasjoner kan også være gjerningsperson, men inngår ikke i statistikkene over siktede personer. Hvis en person er siktet for mer enn ett lovbrudd klassifiseres den siktede ut fra hovedlovbruddet. Fra og med 2010 årgangen publiseres også statistikk over alle som er siktet for ett eller flere lovbrudd innenfor 9 spesifiserte lovbruddsgrupper. Ut fra informasjon om de siktede personene i seks årganger lages det også statistikk over tilbakefall i en femårsperiode.

Nærmere spesifisering av enheter og fordelingsvariable:

Lovbrudd er i kriminalstatistikken definert som de handlinger loven til enhver tid beskriver som straffbare. I BL/STRASAK/PAL er det mer enn 600 forskjellige koder for klassifisering av lovbrudd.

Statistikk over lovbrudd som publiseres av SSB er gruppert ut fra følgende standarder (se også Standard klassifikasjoner):

Lovbruddsgruppe , hvor lovbrudd er delt inn i ti hovedgrupper (som i all hovedsak er felles for SSB og politiet).

Type lovbrudd , hvor de ulike forbrytelser og forseelser er spesifisert etter en standard (utarbeidet av SSB) som stort sett følger inndelingene i lovverket. SSB publiserer to versjoner av denne standarden, hvor den ene er mer spesifisert (i ca. 180 typer og undertyper) enn den andre (i ca 90 typer og undertyper).

Lovbruddskategori fordeler alle lovbrudd i forbrytelser og forseelser , og inngår også i standarden for type lovbrudd. Begrepene lovbrudd, straffbare handlinger og kriminalitet brukes som samlebetegnelser for forseelser og forbrytelser. En forbrytelse er en straffbar handling som ut fra loven regnes å være av en grovere karakter enn en forseelse. Forbrytelser og forseelser mot straffeloven er omtalt i henholdsvis 2. og 3. del av loven. Straffbare handlinger beskrevet i andre lover er ifølge straffeloven § 2 forbrytelser dersom de har en strafferamme på mer enn tre måneders fengsel, med mindre noe annet er bestemt. Øvrige straffbare handlinger er forseelser. Enkelte lovbrudd (for eksempel skadeverk og enkelte spesiallover) kan ut fra loven være både forbrytelse og forseelse. Om den enkelte handling er betraktet som forseelse eller forbrytelse fremgår i statistikken over type lovbrudd. Ved siden av denne strafferettslige gradsforskjell på forseelser og forbrytelser, er behandlingsmåten enklere for forseelser enn for forbrytelser. I forseelsessaker kan politiet avgjøre om det skal reises tiltale eller ikke, men i forbrytelsessaker er det statsadvokaten (eller riksadvokaten) som avgjør dette. Forseelser kan i større utstrekning enn forbrytelser avgjøres ved forelegg uten dom. Ved behandling av forseelser kreves det vanligvis ikke forsvarer.

En rettskraftig avgjørelse innebærer at politi og påtalemyndigheten eller domstolene anser lovbruddet som ferdig behandlet - og at videre etterforskning derfor ikke er aktuell (med mindre det blir gjenopptakelse på et senere tidspunkt). I grunnlagsmaterialet finnes ca. 200 forskjellige typer rettskraftige avgjørelser. Statistikken over etterforskede lovbrudd skal beskrive hvordan lovbrudd blir avgjort av politi og påtalemyndighet (til statistikk over straffereaksjoner gitt av domstolene brukes andre register enn BL/STRASAK/PAL). Alle rettskraftige avgjørelser gjort av domstolene, for eksempel dom på ubetinget fengsel eller frifinnelse, blir i statistikken over etterforskede lovbrudd derfor klassifisert som avgjort med tiltale. Enkelte avgjørelser foretatt av politi og påtalemyndigheten konkluderer med at det ikke har forekommet et lovbrudd. Saker med en slik avgjørelse regnes ikke som lovbrudd og er derfor ikke med i statistikken over etterforskede lovbrudd (jamfør SSB Notater 1999/52, kapittel 8.7).

Oppklaringsprosenten er en beregning ut fra SSBs klassifisering av de rettskraftige avgjørelsene (se SSB Notater 1999/52, kapittel 8.7). Som hovedregel regnes alle lovbrudd hvor politi og påtalemyndigheten har siktet minst en person eller et foretak ved avsluttet etterforskning, som oppklarte.

Lovbruddet regnes også som oppklart når påtalebegjæring mangler eller er trukket tilbake (hvor eventuelle gjerningspersoner ikke inngår i statistikkene over siktelser og siktede). Oppklaringsprosenten beregnes ut fra politiet og påtalemyndighetens oppklaring av lovbrudd, og alle lovbrudd som er overført (med tiltale, eller siktelse i tingretten) og avgjort i domstolene regnes dermed som oppklarte. Dette gjelder også for de lovbrudd hvor domstolene har kommet frem til en frifinnelse. Det er stor forskjell på oppklaringsprosentene for ulike typer lovbrudd. En samlet oppklaringsprosent for hele landet, eller for et politidistrikt, er derfor sterkt avhengig av hvordan lovbruddene er fordelt etter type.

Siktede er ut fra SSBs definisjon personer som har fått en rettskraftig avgjørelse mot seg. Felles for alle siktede er at de av politiet og påtalemyndigheten er blitt ansett som gjerningspersoner ved avsluttet etterforskning (forut for en eventuell tiltale og domstolsbehandling). Organisasjoner og foretak er ikke med i statistikken over siktede.

En person kan være delaktig i flere lovbrudd, og dermed pådra seg flere siktelser i løpet av året, men kommer da kun med som én sikted i statistikken. Tabellene over siktede inneholder med andre ord antallet forskjellige personer som har vært siktet i løpet av statistikkåret. Flere personer kan også ha vært medskyldige i ett enkelt lovbrudd, og alle disse er da med i statistikken.

Siktelser mot personer inneholder alle siktelser til alle siktede personene i løpet av et år. Siktelser mot personer defineres ut fra den rettskraftige avgjørelsen på tilsvarende måte som for defineringen av siktede personer (se SSB Notater 1999/52, kapittel 8.7). I og med at det kan være flere medskyldige i ett lovbrudd, at enkelte avgjørelser medfører status som oppklart uten siktelse, og at foretak eller andre organisasjoner ikke inngår (var om lag 1 000 siktelser mot foretak i 2010), er antallet siktelser mot personer forskjellig fra antallet lovbrudd som er oppklart. Enheten siktelser har tidligere vært en fast del av NOS Kriminalstatistikk (til og med årgang 1995, se SSB 1997 ), men da med et noe annet innhold enn i ny statistikk fra og med årgang 2010.

Statistikkene over siktede, siktelser og oppklarte lovbrudd har med andre ord ulike enheter som teller lovbrytere og lovbrudd på forskjellige måter. Forenklet kan vi likevel si at statistikken over siktelser gir oss en detaljert og fullstendig oversikt over alle lovbrudd som de siktede er blitt tatt for. Statistikkene over siktelser og siktede er svært påvirket av hva som oppklares av lovbrudd. For eksempel blir de fleste typer forbrytelser oppklart i langt mindre grad enn forseelser (hvis vi ser vi bort fra rusrelaterte forbrytelser). På den annen side begås forbrytelser oftere av et større antall medskyldige personer.

En person som er mistenkt for å ha begått lovbrudd, kan få juridisk status som siktet på forskjellige tidspunkt under etterforskningen (for eksempel får alle som varetektsfengsles, status som siktet). Personer som har vært siktet under etterforskningen, men ikke hadde status som siktet ved avsluttet etterforskning, er ikke med i statistikken. I og med at statistikken ikke omfatter alle som har hatt status som siktet, og i tillegg inkluderer noen med status mistenkt (for eksempel blant de som er henlagt fordi den mistenkte var under 15 år), er SSBs definisjoner og bruk av begrepene siktede, siktet og siktelse ikke synonyme med tilsvarende juridiske begrep i straffeprosessloven § 82.

Hovedlovbruddet er det av lovbruddene en person er siktet for som ifølge loven kan straffes strengest. For personer med flere enn ett lovbrudd tillegges hovedlovbruddet ut fra SSB sin grovhetsindikator som er basert på øvre og nedre strafferamme, samt andre straffeprosessuelle egenskaper for lovbruddet. I de tilfellene der en person kun er siktet for ett lovbrudd i løpet av året, vil dette også omtales som hovedlovbruddet.

Fra og med årgang 2010 publiseres også statistikk over det totale antallet siktede i alt for hver lovbruddsgruppe , det vil si alle som er siktet for ett eller flere lovbrudd i disse gruppene - uavhengig av om noen av disse lovbruddene er hovedlovbruddet til den siktede. Hvis en person er siktet for mer enn ett lovbrudd innfor en lovbruddsgruppe, klassifiseres den siktede ut fra hovedlovbruddet innenfor den enkelte lovbruddsgruppen.

Tilbakefall bestemmes ut fra en egen tilbakefallsundersøkelse basert på datagrunnlaget til seks årganger fra etterforskede lovbrudd. Undersøkelsen tar utgangspunkt i alle de siktede for lovbrudd i det året som ligger fem år forut for statistikkåret. En siktet fra dette året regnes å ha tilbakefall hvis to krav er oppfylt; at denne personen har begått minst ett nytt lovbrudd etter det lovbruddet som personen ble tatt for i utgangsåret, og at dette lovbruddet har medført at personen har blitt en av de siktede i løpet av de etterfølgende fem årene.

Det er i tilbakefallsundersøkelsen ikke tatt hensyn til forskjellige former for tilbakefallshindringer i måleperioden. Siktede uten sikre identifikasjonsopplysninger, det vil si de som ikke er registrert med gyldig norsk personnummer og/eller gjerningstidspunkt for lovbruddet, er holdt utenfor undersøkelsen. De årlige statistikkene over tilbakefall inneholder opplysninger om alder, kjønn, lovbruddstyper, ilagte avgjørelser og antall år med tilbakefall.

Politidistrikt er det organ som er tillagt som eier (det vil si har ansvar for oppfølgingen) av straffesaksbehandlingen på det tidspunktet SSB foretar uttrekk av grunnlagsdataene. I tillegg til de 27 politidistriktene (se Standard klassifikasjoner) kan også Sysselmannen på Svalbard og enkelte sentrale særorgan være eiere av straffesaker. Særorgan er en felles kategori for de sentrale politiorgan som har påtalemyndighet og kan avgjøre straffesaker (per i dag Økokrim og Kripos).

Kjønn er tillagt ut fra opplysninger fra to fra to forskjellige kilder. For de med oppgitt fødselsnummer er kjønn tillagt ut fra opplysninger i Det sentrale folkeregisteret for personopplysninger. For alle personer som ikke identifiseres i folkeregisteret (vha. fødselsdato, personnummer eller navn) anvendes de opplysninger om kjønn som er registrert av politiet.

 

Standard klassifikasjoner

Lovbruddskategori: (forbrytelse og forseelse, se Definisjoner av viktige begrep og variabler)

Lovbruddsgruppe: (jf. vedlegg B i NOS Kriminalstatistikk med liste med alle lover og paragrafer, og liste med alle lovbruddskoder i kapittel 9.3 i Thorsen og Haslund 2008 )

Type lovbrudd: (jf. vedlegg A i NOS Kriminalstatistikk med liste med alle lover og paragrafer, og liste med alle lovbruddskoder i kapittel 9.3 i Thorsen og Haslund 2008 )

Politiets avgjørelse: (jf. kapittel 3 i NOS Kriminalstatistikk )

Politidistrikt: (eierdistrikt, det vil si det distrikt som har avluttet saken. Fra og med 01. januar 2002: 27 politidistrikt og samlekategorien "særorgan", tidligere 54 distrikt og spesifisering av de enkelte særorgan)

Fylke:

Statsborgerskap og Verdensdel:

Alder: (ettårig eller etter kriminalstatistikkens standard for aldersgrupperinger, som i de mest spesifiserte versjonene er 5-14, 15-17, 18-20, 21-24, 25-29, 30-39, 40-49, 50-59, 60- )

 Kjønn

Administrative opplysninger

Regionalt nivå

Nasjonalt, fylkes- og politidistriktsnivå.

Hyppighet og aktualitet

Årlig. Publiseres normalt i 3. kvartal etter statistikkåret (på grunn av omlegginger og andre forhold er imidlertid årgangene fra og med 2002 publisert senere og med mer ujevne mellomrom).

Internasjonal rapportering

Det rapporteres noe statistikk til internasjonale organer, som Eurostat og FN .

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Rådatafiler fra Politiets IKT-tjenester (tidligere Politiets data- og materialtjeneste (PDMT)) for helårsfilene lagres elektronisk. Årgangsfiler med det ferdig bearbeidede materialet lagres elektronisk. Årganger fra 1987 er tilpasset ny teknologisk plattform, og 1987 er nå første tilgjengelige årgang til bruk for nye kjøringer og tidsserier.

Bakgrunn

Formål og historie

Statistikken beskriver hvordan lovbrudd avgjøres av politi og påtalemyndigheten ved avsluttet etterforskning, oppklaringsprosent, antatte gjerningspersoner ved avsluttet etterforskning (siktede og deres siktelser) og tilbakefall blant disse. Statistikken over ferdig etterforskede lovbrudd er publisert årlig fra og med 1957. Statistikken brukes til beskrivelse av de registrerte forbrytelsene fra 1960 og frem til i dag (egen statistikk over anmeldte lovbrudd finnes imidlertid fra og med 1993 og brukes til dette formål hvis utviklingen skal beskrives fra dette tidspunkt).

Etter en gradvis overgang fra rapportering i skjema til elektronisk rapportering fra register i årene omkring 1990, har grunnlaget for statistikken vært materiale fra politiets sentrale straffesaksregister (STRASAK). Fra og med 2002 ble det gjort endringer i bearbeidingen etter ny struktur for politidistriktene og de påfølgende omleggingene i politiets straffesaksregister (BL/STRASAK/PAL).

Brukere og bruksområder

Viktige brukere er media, forsknings- og utdanningssektoren, interesseorganisasjoner, Justisdepartementet og andre offentlige etater og organer tilknyttet justissektoren. Utover dette tjener statistikken som grunnlag for informasjon til andre som er interessert i tilstanden og utviklingen på kriminalitetsområdet.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste Prinsipper for likebehandling ved SSBs publisering av statistikk og analyser.  

Sammenheng med annen statistikk

Statistikken over etterforskede lovbrudd er en av fire hovedstatistikker på området Kriminalitet og rettsvesen . De øvrige er statistikk over anmeldte lovbrudd , straffereaksjoner og fengslinger

Generelt skal de lovbrudd som inngår i statistikken over anmeldte lovbrudd samme år eller senere være representert i statistikkene over etterforskede lovbrudd, straffereaksjoner og fengslinger (se egen statistikk for straffesakskjeden ). Men ved bruk av kriminalstatistikken er det viktig å være klar over at de ulike delene ikke nødvendigvis refererer til den samme populasjon av lovbrudd innenfor samme statistikkårgang. Det kan ta lang tid fra et lovbrudd er anmeldt til det er ferdig etterforsket, og videre til det får en eventuell strafferettslig reaksjon, og en soningen gjennomføres. I noen tilfeller er det snakk om år. Enhetene som telles er også ulike i de forskjellige statistikkene, selv om lovbrudd telles tilnærmet likt for anmeldte og etterforskede lovbrudd. Tabellene under etterforskede lovbrudd er derfor ikke direkte sammenlignbare med de andre kriminalstatistikkene. For en helhetlig presentasjon av kriminalstatistikkene, se i publikasjonen Kriminalitet og rettsvesen 2009.

Andre nært tilknyttede statistikker ved SSB: Ofre for anmeldte lovbrudd , StatRes - Politi og påtale , Levekårsundersøkelse om utsatthet og uro for lovbrudd , Statistikk over dødsårsaker (drap) .

Relatert ekstern statistikk
Politidirektoratet (POD) publiserer Kommenterte STRASAK-tall ( Politiets anmeldelsesstatistikk) . Rapporten inneholder blant annet tall for oppklaring og behandlingstid for etterforskede lovbrudd, men må regnes som en intern driftsstatistikk for politiet og bør ikke leses som den offisielle kriminalstatistikken. Tallene skiller seg også noe fra SSBs på grunn av tidspunkt og kriterier for uttrekk, samt andre bearbeidingsrutiner. Politiets inndeling i lovbruddsgrupper (ti-deling) tilsvarer SSBs, men type-inndelingen er ikke nødvendigvis den samme (se Standard klassifikasjoner under Definisjoner).

Kripos publiserer en Oversikt over drap , men denne drapsstatistikken er systematisert ut fra en annen definisjon av utvalget enn i SSBs etterforsketstatistikk (bl.a. år for gjerning og ikke for rettskraftig avgjørelse). Kripos publisere også Narkotikastatistikk , med blant annet tall for narkotikabeslag. Selv om beslagene knytter seg til anmeldte og etterforskede narkotikalovbrudd, er det ikke mulig å direkte sammenstille disse tallene. De ulike politistatistikkene er tilgjengelige fra politiets nettsider for strategier og analyser .

Lovhjemmel

Statistikkloven §§ 2-1, 2-2, 3-2 (skjema/registre).

EØS-referanse

Ikke relevant.

Produksjon

Omfang

Statistikken omfatter alle lovbrudd som ble ferdig etterforsket i løpet av statistikkåret. Statistikken gir opplysninger om lovbruddenes art og antall, om politidistrikt, gjerningssted, politiets avgjørelse og siktede ved avsluttet etterforskning. Den gir opplysninger om de siktedes lovbrudd, alder, kjønn, statsborgerskap, bosted og tilbakefall. (se Definisjoner av viktige begrep og variabler under Definisjoner).

Fra og med 1992 inneholder statistikken både forbrytelser og forseelser. For tidligere år er statistikken kun for forbrytelser (se Definisjoner og Feilkilder). Statistikken omfatter ikke de forseelser mot veitrafikkloven og tolloven hvor reaksjonen forenklet forelegg er ilagt (se statistikk over straffereaksjoner ).

Når en sak omfatter flere lovovertredelser, skal alle forhold som kan komme til å utgjøre et eget punkt i siktelsen registreres. I gjeldende praksis før 1994/1995 kunne flere lovovertredelser i større grad registreres som ett lovbrudd (se Sammenlignbarhet over tid og sted ).

Datakilder og utvalg

Fra 1991 er datagrunnlaget nesten helt og holdent edb-basert og hentet fra politiets sentrale registreringssystem (STRASAK), som dekker alle lovbrudd registrert ved politidistriktene (i BL). Fra og med statistikkårgangen 2002 bestemmes utvalget i STRASAK, mens selve datagrunnlaget trekkes ut fra politiets analyse og ledelsesverktøy (PAL).

De ulike politidistriktene og deres underliggende enheter blir bedt om å gi rettede opplysninger i de tilfeller hvor SSB finner logiske feil og mangler ved datamaterialet som kan ha betydning for statistikkene. I bearbeidingen av statistikken brukes også opplysninger fra Det sentrale folkeregister for personopplysninger (se befolkningsstatistikk ) og tidligere årganger av statistikken for etterforskede lovbrudd.

Statistikken skal inneholde alle lovbrudd og siktede i de straffesaker som politiet og påtalemyndigheten har registrert som ferdig etterforsket i løpet av året, se Omfang og Datainnsamling, editering og beregninger. Også ut fra begrepsdefinisjonene i Definisjoner av viktige begrep og variabler under Definisjoner blir utvalget nærmere beskrevet.

Datainnsamling, editering og beregninger

Datamaterialet innhentes i elektronisk form fra Politiets IKT-tjenester i midten av januar. Politiets IKT-tjenester står for utkjøringen av datamaterialet fra STRASAK/PAL. Noen etterfølgende rettinger og systemendringer kan forekomme etter årsskiftet, og STRASAK/PAL-registrene blir oppdatert etter at registreringen er gjort lokalt i BL (dette er mindre relevant enn tidligere). Uttrekket av data gjøres derfor først ca to uker etter statistikkperiodens utløp. I tillegg samler SSB inn data for editering av datamaterialet via politidistriktene og Politiets IKT-tjenester ved bruk av feillisteskjema, og personopplysninger kobles til elektronisk fra SSBs befolkningsregister.

Registreringssystemene til politiet inneholder noen gyldighetskontroller av data, og i løpet av de siste årene er disse blitt mer omfattende. I tillegg foretas noen kontroller og omkodinger av materialet i SSB. For eksempel blir mangelfulle opplysninger om gjerningskommune tillagt gjerningskommune i den grad det er mulig ut fra annen informasjon fra registeret.

Frem til og med årgang 2005 er det foretatt en manuell prosedyre med utsendelse av feillister og innsamling av rettet informasjon fra politidistriktene. Etter dette skjer editeringsarbeidet i samarbeid med Politiets IKT-tjenester, som kontakter de politidistrikt som måtte være nødvendig for å innhente riktig informasjon i saker med mangelfulle eller feil opplysninger.

SSB foretar sine editeringer i stor grad maskinelt, men det gjøres også en individuell vurdering og editering i enkeltsaker. Fra og med 2002 årgangen er det innført historiske dubettkontroller som skal sikre at samme sak ikke kommer med i flere årganger av statistikken. Fra og med 2005-2006 foretas også egne kontroller av drapssaker og saker med ilagte særreaksjoner, ut fra opplysninger hentet fra statistikkene over anmeldte lovbrudd og straffereaksjoner.

En oversikt over kontroller og SSBs bearbeidingsrutiner gjeldende til og med 2001-årgangen (som til dels også er gjeldende for senere årganger) finnes i notatet Statistikk over etterforskede lovbrudd: Dokumentasjon (SSB Notater 1999/52). Gyldighetskontroller i BL/STRASAK og bearbeidingsrutinene ved SSB videreutvikles ved behov, og medfører en stadig forbedring av datamaterialet (se Sammenlignbarhet over tid og sted for nye rutiner fra 2002).

SSB foretar prosentberegninger, blant annet oppklaringsprosenten (se Definisjoner av viktige begrep og variabler under Definisjoner).

SSB lager rater per 1 000 innbyggere (5 år og over) som beregnes ut fra befolkningstall 1. januar året etter statistikkåret (også for aldersgrupper, kjønn og geografiske områder). Som generell regel beregens alle tall med per 1 000 innbyggere med befolkningsmengder fra 5 år og over. Unntakene fra denne regelen er tall i historisk statistikk tilbake til 1960, hvor hele befolkningen brukes, og for tall som har spesifiserte aldersgrupper.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Statistikken inneholder personopplysninger og informasjon om straffbare forhold som regnes som svært sensitive. SSB forvalter derfor datagrunnlaget for kriminalitetsstatistikken med stor varsomhet. I forbindelse med offentliggjøring av statistikk med få enheter, vurderes hensynet til personvern i det enkelte tilfelle.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Det er mange forhold som kan ha betydning for sammenliknbarhet over tid i de ulike kriminalstatistikkene, og en bredere problematisering av dette er gjort i Kriminalitet og rettsvesen 2009

I løpet av 1980- og 1990-tallet skjedde det to sentrale endringer i statistikkgrunnlagene til etterforskede lovbrudd. I tillegg skjedde en omlegging rundt 2002, som har hatt betydning for mange av tabellene i statistikken:

Innføring av STRASAK ca. 1985-1990

Før 1980-årene ble enkeltskjema med opplysninger om forbrytelsesakene innhentet fra politikamrene og registrert i SSB. Oslo gikk over til EDB-basert registrering i 1979, og politikamrene i Agder i 1981. STRASAK ble innført ved de ulike politikamrene i de påfølgende årene, og i løpet av 1991 hadde alle kammer gått over til elektronisk registrering. En stund etter innføringen av STRASAK ved de ulike politikammer ble rapporteringen til SSB gjort elektronisk (se Leif Petter Olaussen, 1996, Kriminalstatistikk og virkelighet , PHS Småskrifter 1996:1, Oslo: Politihøgskolen).

En omlegging i 1984 medførte at STRASAK omfatter forbrytelser rettskraftig avgjort i statistikkåret (ikke ferdig etterforsket forut for en eventuell domstolsbehandling, slik tilfellet var tidligere). Det tidligere utvalgskriteriet ble imidlertid opprettholdt for de politikammer som ikke rapporterte i STRASAK etter 1984 (se Feilkilder og usikkerhet under Feilkilder). Da kamrene gikk over til rapportering fra STRASAK ble også utvalgskriteriet forandret. At utvalgskriteriet var forskjellig for ulike kammer, og ble forandret ved det enkelte kammerets overgang til elektronisk rapportering, førte til at noen forbrytelser ble telt dobbelt i perioden fra 1984 og frem til 1991/1992. Det er usikkert hvor stort omfang av dobbeltregistreringer disse overgangene medførte. Det virker sannsynlig at det ikke var mange dobbeltregistreringer, men at det kan ha skjedd med enkelte alvorlige forbrytelsessaker hvor det ble skrevet ut tiltale på slutten av det aktuelle året.

Ny registreringspraksis fra 1994/1995
Hvert lovbrudd med en rettskraftig avgjørelse utgjør én enhet i grunnlagsmaterialet. Dette er gjeldende praksis siden 1994/1995. Før denne innføringen var praksisen at det kun ble registrert ett lovbrudd når a) flere lovbrudd var begått ved én handling mot ett offer. Det groveste ble registrert b) flere ensartede lovbrudd var begått av samme person i et tidsrom mot ett offer c) det ene lovbruddet var begått for å bane vei for det andre. Det ble imidlertid registrert flere lovbrudd når et lovbrudd ble begått for å skjule et annet, slik det også gjøres etter 1994/1995.

STRASAK har i en lang periode vært under utvikling med hensyn til kvalitetssikring og detaljregistrering. Denne utviklingen har ført til at datagrunnlaget for statistikken inneholder mer informasjon enn tidligere. Overgangen i 1994/1995 til å registrere alle lovbrudd er av størst betydning, og medførte at antallet etterforskede lovbrudd økte i statistikken uten at dette nødvendigvis hadde sammenheng med at flere lovbrudd ble etterforsket.

Omlegging av STRASAK i 2002
Fra og med statistikkårgangen 2002 er det gjort endringer i bearbeidingen, som følge av opprettelsene av ny struktur for politidistriktene (fra 1. januar 2002) og påfølgende omlegginger i politiets straffesaksregistre BL/STRASAK/PAL (fra oktober 2002). Nytt i statistikken over etterforskede lovbrudd fra og med 2002:

a) Nye politidistrikt erstatter den tidligere geografiske inndelingen. Mulighetene til å sammenlikne disse med statistikkene over politidistriktene slik de var frem til 1. januar 2002 er i stor grad begrenset.

b) Flere siktede uten registrert og gyldig norsk fødselsnummer blir identifisert hvis de har begått mer enn ett lovbrudd. Dette gir et noe lavere antall siktede og et høyere antall siktede med flere enn ett lovbrudd, spesielt for personer som begår lovbrudd under midlertidig opphold i Norge.

c) Statistikken over antall medskyldige viser i større grad det faktiske antallet gjerningspersoner som den siktede har begått lovbruddet sammen med. Dette medfører at antallet medskyldige er noe høyere enn det ville vært ut fra den tidligere metoden for å kartlegge disse.

d) Overføring til konfliktråd er kun gjort gyldig som rettskraftig avgjørelse overfor siktede personer over den kriminelle lavalder. Dette medfører at antallet overføringer til konfliktråd blir noe færre, og at henleggelsene på grunn av at siktede ikke strafferettslig ansvarlig blir tilsvarende flere.

Etter grundige gjennomganger av ulike datagrunnlag og kriminalstatistikker samt dialog med Politiets IKT-tjenester og politidistriktene, mener SSB at statistikkene over ferdig etterforskede lovbrudd fra og med 2002 er blitt rimelig sammenliknbar med tidligere år. Politireformen, sammen med de endringer som er foretatt i SSB sine kategorier, har imidlertid noe betydning for statistikkenes sammenliknbarhet over en lengre tidsperiode.

Andre endringer:
Det er også foretatt flere andre endringer som har bidratt til en kvalitetsheving av datagrunnlaget og statistikkene, eller påvirket sammenliknbarheten over tid. For eksempel kunne Kripos fra og med 1.1.2005 registrere, etterforske og påtaleavgjøre egne straffesaker. Kategorien særorgan er fra og med 2005-årgangen derfor innført i statistikkene fordelt etter politidistrikt, og i denne kategorien inngår Kripos sammen med Økokrim (som har vært med i statistikken siden 1995). I statistikken over anmeldte lovbrudd inngår også Politiets utlendingsenhet i kategorien særorgan.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Hovedlovbruddet defineres ut fra det lovbruddet som ifølge loven kan straffes strengest (se Datainnsamling, revisjon og beregninger under Produksjon og Definisjoner av viktige begreper og variabler under Definisjoner). Mange lovbrudd har en vid strafferamme. Siden det bare er tatt hensyn til lovens generelle bestemmelser, og ikke til individuelle forskjeller i lovbruddenes grovhet, vil denne metoden kunne medføre at den siktede grupperes på et annet lovbrudd enn det som var grovest i det konkrete tilfellet. I og med at tre firedeler av de siktede er siktet for kun ett lovbrudd, og at de øvrige har tilbøyelighet til å bli tatt for samme type lovbrudd, er det et relativt begrenset antall siktede som blir klassifisert for et annet lovbrudd enn det som var mest alvorlig.

Lovbrudd der politiet avslutter etterforskningen ved å innstille på tiltale inngår i statistikkgrunnlaget først når rettskraftig dom foreligger. Det er således lovbrudd ferdig behandlet av domstolene som inngår i avgjørelsestypen "Tiltale" (se Definisjoner av viktige begrep og variabler under Definisjoner og tidligere avsnitt om overgangen til nytt kriterium for utvalg som ble innført med STRASAK i tidsperioden fra 1984 til 1991).

Ved lovbrudd som flere har vært sammen om, kan politiets avgjørelse være forskjellig for de forskjellige siktede. Tabeller der lovbruddene er gruppert på type avgjørelse, viser kun avgjørelsen for den siktede som er valgt som representant i lovbruddet (av alle lovbrudd ferdig etterforsket i 1997 hadde 2 prosent mer enn én siktet).

Avgjørelsen "Overført til konfliktråd" innebærer at det anmeldte lovbruddet og den siktede er blitt overført til konfliktråd - og at politi og påtalemyndighet har fått tilbakemelding om at det er kommet frem til en løsning i konfliktrådet. De lovbrudd som er overført men ikke blir løst gjennom megling i konfliktråd, vil få andre rettslige avgjørelser som kategoriseres under andre typer avgjørelser i statistikken.

De aller fleste lovbrudd har kun ett gjerningstidspunkt, men for de lovbrudd som har skjedd over en tidsperiode fastsettes alder ut fra første gjerningstidspunkt. I tillegg vil de siktedes alder alltid fastsettes ut fra gjerningstidspunktet for det alvorligste lovbruddet som personen er siktet for i løpet av året. I enkelte tilfeller medfører dette at siktedes alder blir noe misvisende: Personer under den kriminelle lavalder (15 år) kan komme til å fremstå i statistikken som tiltalt og straffet. At personer under 15 år fremstår som tiltalt eller straffet kan imidlertid også skyldes feilregistrering av politiet eller at feil avgjørelse er gitt av påtalemyndighet eller domstol.

Ut fra erfaring er det ofte feilregistreringer som er årsaken til at det blir registrert siktede under 5 år. Personopplysninger om siktede under 5 år tas derfor ut av statistikken (og befolkningen 5 år og over brukes til beregning av siktede per 1 000 innbyggere).

Et lovbrudd kan inngå som en del av etterforskningen av et større sakskompleks. Dette kan være tilfelle når en person etterforskes for flere likeartet lovbrudd mot ulike ofre, eller når mange personer etterforskes for ett eller flere lovbrudd som har skjedd innenfor samme hendelsessituasjon. Et lovbrudd, og den rettskraftig avgjøre som dette har fått, vil ikke komme med i statistikken før alle de resterende lovbruddene i sakskomplekset er rettskraftig avgjort. Dette medfører at enkelte lovbrudd er rettskraftig avgjort tidligere enn i det året lovbruddet blir en del av statistikken (i statistikken for 1999 var ca. 6 prosent av lovbruddene avgjort i ett tidligere år enn i 1999).

Forsøk på forbrytelse er i de fleste tilfelle straffbart, mens dette bare unntaksvis gjelder forseelser. Forsøk på forbrytelse registreres vanligvis som gjennomført forbrytelse i materialet som danner grunnlag for statistikken. Undersøkelser tyder på at regelen tidligere bare unntaksvis er fulgt når det gjelder drap, og at drapsforsøk vanligvis ble registrert som grov legemsbeskadigelse frem til 1987. Etter innføring og utvikling av STRASAK har forsøk på enkelte typer lovbrudd, for eksempel drapsforsøk og voldtektsforsøk, blitt registrert og presentert som egne typer lovbrudd i statistikken.

Lovbrudd som politiet henlegger regnes som ferdig etterforsket i statistikken. Dersom et slikt henlagt lovbrudd blir oppklart et seinere år, vil dette bli telt med både det året det blir henlagt og det året det blir oppklart.

Bearbeidingen ved SSB viser at det foretas enkelte åpenbare feilregistreringer ved de ulike politikammer. Det er hvert år noen politikammer som ikke returnerer rettede feillister til SSB. Dette medfører at opplysningene fra de politikammer som gjør rettelser blir riktigere og mer omfattende enn opplysningene fra de politikammer som ikke returnerer rettede feillister.

I BL/STRASAK er det et stort utvalg av ulike kategorier for registrering av lovbrudd og rettskraftige avgjørelser (se Definisjon av viktige begrep og variabler under Definisjoner). Så lenge gyldige koder for lovbrudd og rettskraftige avgjørelser er benyttet kan ikke SSB, gjennom bearbeidingen av statistikken, avdekke om riktige kategorier er brukt. Partielle frafall (ved at enkelte kjennemerker ikke er oppgitt på enkelte enheter) forekommer, men ved hjelp av interne kontroller i BL/STRASAK er disse begrenset til mindre sentrale kjennemerker.

Mulighetene for at det kan ha forekommet feil kategorisering i registreringen av lovbrudd er størst i statistikken over anmeldte lovbrudd, og da særlig for de mer spesifiserte typer av lovbrudd. Registreringen av type lovbrudd og rettskraftig avgjørelse ved avsluttet etterforskning foretas etter vurdering av jurist, og anses derfor å være mer pålitelig enn registreringen som foretas ved anmeldelse.

For informasjon om utvalgsfeil, se Datakilder og utvalg under Produksjon og Feilkilder og usikkerhet.

Kriminalstatistikken omfatter bare den registrerte kriminaliteten, de lovbrudd politiet oppdager eller får kjennskap til. Politiets ressurser og prioriteringer og folks tilbøyelighet til å anmelde lovbrudd har stor betydning for hvilke handlinger som blir en del av kriminalstatistikken. Et ukjent antall lovbrudd blir aldri registrert. Slike uregistrerte lovbrudd kalles gjerne mørketall. Ulike intervjuundersøkelser om selvrapportert kriminalitet og utsatthet for kriminalitet tyder på at kriminaliteten som ikke blir registrert er omfattende (se blant andre Levekårsundersøkelsen, SSB). Hva som over tid registreres av kriminalitet er nødvendigvis også påvirket av endringer i lovverk og forskrifter (se Sammenlignbarhet over tid og sted under Produksjon). Disse fenomenene er imidlertid ikke direkte "feil" ved statistikken, men elementer som påvirker den. For mer om dette se kapittel 3 i Kriminalitet og rettsvesen 2009

Revisjon

Ikke relevant