Sterk økning av antall barn i omsorgssentrene

Publisert:

Flyktningstrømmen høsten 2015 førte til en kraftig økning i antall enslige mindreårige i omsorgssentre som barnevernet har ansvaret for, fra 112 i 2014 til 744 i 2015. Men holder vi omsorgssentrene utenfor statistikken, er endringene i barnevernsinstitusjonene små i denne perioden.

Det var registrert 504 700 oppholdsdager i barnevernsinstitusjonene og omsorgssentrene i 2015, 66 800 flere enn i 2014. Siden de enslige mindreårige i stor grad kom helt på slutten av 2015, er ikke økningen i oppholdsdager i løpet av året like stor som økningen i antall barn og unge i institusjoner og omsorgssentre ved utgangen av året. Likevel er så godt som hele økningen i oppholdsdager knyttet til enslige mindreårige – fra 29 000 oppholdsdager i 2014 til 95 300 i løpet av 2015. Tallene gjelder både private og statlige omsorgssentre.

Figur 1

Figur 1. Oppholdsdager i barnevernsinstitusjoner, etter eierskap

Færre statlige oppholdsdager i de fleste regioner

Oppholdsdagene i de statlige institusjonene, når opphold i omsorgssentre holdes utenfor, er redusert med 15 prosent i Region nord, 9 prosent i Region vest, 6 prosent i Region sør og Region øst. I Region Midt-Norge er antall oppholdsdager omtrent uendret, mens det i Oslo var en økning på vel 6 prosent.

Hvorfor er barn og unge plassert i institusjon? 

For 2015 er opphold i omsorgssenter, § 5A-1 i lov om barneverntjenester (barnevernloven), skilt ut fra de andre omsorgsplasseringene. Ved utgangen av 2015 var 744 barn og unge plassert etter denne lovhjemmelen. For de resterende barn og unge i barnevernsinstitusjoner inkludert sentre for foreldre og barn var drøyt en tredjedel omsorgsplassert og en snau tredjedel var frivillig plassert. En sjettedel var akuttplassert, og resten var plassert etter en atferdsparagraf i barnevernloven.

Nesten 16 prosent av barn og unge i institusjon ved utgangen av 2015 var under 13 år, og de yngste utgjorde dermed en noe større andel enn de foregående to årene. Andelen er omtrent den samme blant de enslige mindreårige.

Flere gutter

Andelen gutter var i 2015 hele 70 prosent. Det er andelen gutter blant enslige mindreårige som er svært mye større enn i barnevernet generelt. Hele 94 prosent av 744 enslige mindreårige barn og unge var gutter. Dersom vi holder de enslige mindreårige utenfor, var andelen gutter som bodde i institusjon, 54 prosent ved utgangen av 2015.

Halvparten av statlige utgifter i Region øst til omsorgssentrene

Datagrunnlaget gir bare anledning til å skille ut utgifter for enslige mindreårige blant de statlige institusjonene. Av de totale utgiftene i Region Øst på 750 millioner var 382 millioner, rett over halvparten, knyttet til driften av de statlige omsorgssentrene som alle tilhører denne regionen.

Figur 2

Figur 2. Driftsutgifter per oppholdsdag i barnevernsinstitusjoner, etter eierskap

De totale driftsutgiftene var i underkant av 4,4 milliarder kroner i 2015, som innebærer en økning på 14 prosent fra 2014. De foregående fem årene holdt utgiftsnivået seg omtrent uendret. En oppholdsdag kostet i 2015 i gjennomsnitt 8 700 kroner. Dette er 100 kroner mindre enn gjennomsnittskostnaden året før. Forskjellen skyldes den samtidige og noe kraftigere økningen i antall oppholdsdager.

Størst økning i årsverk blant andre private foretak

Fra 2014 til 2015 steg antallet årsverk nær 7 prosent, det meste av denne oppgangen var i institusjoner eid av andre private foretak. For mens det i institusjoner som eies av ideelle organisasjoner og det offentlige, var en økning på bare rundt 1 prosent, økte avtalte årsverk i de andre private med 21 prosent.

Ny variabel i statistikkbanktabeller

Fra 2015 er det lagt inn en ny klassifikasjonsvariabel i statistikkbanktabellene som viser data for aktiviteten i institusjonene (ikke for utgifter og årsverk); institusjonstype. Denne viser fordelingen mellom Barnevernsinstitusjoner (inkludert Sentre for foreldre og barn) og Omsorgssentre for mindreårige.

 

Nytt datagrunnlag for personell

Registerbasert sysselsettingsstatistikk som er hovedkilden til informasjon om lønnstakerforhold, er fra og med 2015 basert på et nytt datagrunnlag for lønnstakere. Hovedkilden fram til og med 2014 var NAVs Arbeidstakerregister (Aa-registeret). I 2015 ble rapporteringen til NAV samordnet med rapportering av lønns- og personelldata til Skatteetaten og SSB. Det felles rapporteringssystemet kalles a-ordningen. A-ordningen gir generelt et bedre datagrunnlag enn tidligere ved at det er mer korrekt på individnivå, samt at det dekker flere lønnstakerforhold enn Aa-registeret.

 

 

Kontakt