Omfang av bruk av kontantstøtte blant barn med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn

På oppdrag fra Barne- og likestillingsdepartementet har Statistisk sentralbyrå gjennomført en analyse av omfang av kontantstøttebruk blant barn med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn. Tidligere analyser av kontantstøttebruk er i hovedsak basert på utvalgsundersøkelser, mens datagrunnlaget i denne rapporten er registerdata.

Hovedfunnene i rapporten er:

• Det er en større andel barn i kontantstøttealder med ikke-vestlig bakgrunn som er brukere av kontantstøtte enn barn i hele befolkningen, henholdsvis 78 og 62 prosent per 1. september 2004.

• Det er en særlig stor kontrast i Oslo. Mens bruken blant barn uten innvandrerbakgrunn er lavere i Oslo enn i landet ellers (14 prosentpoeng lavere i 2004), er andelen barn med ikke-vestlig bakgrunn som er brukere høyere i Oslo enn blant ikke-vestlige barn i landet ellers (10 prosentpoeng høyere i 2004). Hele 44 prosent av ikke-vestlige barn i alderen 1 og 2 år som bruker kontantstøtte, er bosatt i Oslo per 1. septemer 2004.

• Blant alle barn i kontantstøttealder har det i perioden 1999-2004 vært en nedgang i andelen barn som bruker kontantstøtte. I 1999 var det 74 prosent som var brukere av kontantstøtte, og andelen hadde gått ned til 62 prosent i 2004, en nedgang på 12 prosentpoeng. Den samme nedgangen ser vi ikke blant barn med ikke-vestlig bakgrunn. Her har det i samme periode vært en økning i andelen brukere på 2 prosentpoeng, fra 76 til 78 prosent.

• Når vi ser på ikke-vestlige innvandrere i en så avgrenset aldersgruppe, er dette en gruppe som er svært sensitiv for endringer i befolkningssammensetningen. Nye innvandrerland og familiegjenforeninger, vil prege gruppens sammensetning, og det er viktig å huske på at det ikke er heterogen gruppe vi ser på.

• I enkelte landgrupper blant ikke-vestlige barn finner vi særlig høy andel brukere, for eksempel blant barn med bakgrunn fra Pakistan og Marokko. I andre grupper er andelen lavere, som for eksempel blant barn med bakgrunn fra Iran. Tall for enkeltland må imidlertid tolkes med en viss varsomhet, da vi ofte ser på svært små grupper.

• Barnehagedekningen har i hele landet blitt høyere for 1- og 2-åringer i løpet av 1999-2004. Dette ser ut til å ha påvirket bruken av kontantstøtte blant barn uten innvandrerbakgrunn. Den det ser ikke ut til å ha samme effekten på bruken blant barn med ikke-vestlig bakgrunn, der vi ikke kan se en tilsvarende nedgang i perioden.

• Oslo skiller seg noe ut i denne sammenhengen; barnehagedekningen har ikke økt tilsvarende for denne aldersgruppa i perioden og det har heller ikke vært særlig nedgang i bruken av kontantstøtte.

• Beregnede tall for andel barn 1 og 2 år i barnehage, viser at det er en lavere andel ikke-vestlige barn som er brukere av barnehage. Andelen er lavere i Oslo enn i resten av landet. Ikke-vestlige barn er også de mest stabile brukerne gjennom året, og ser i liten grad ut til å være påvirket av hovedopptaket i barnehagene i august.

• Det er færre barn med ikke-vestlig bakgrunn som er delvis brukere av kontantstøtte enn barn uten innvandrerbakgrunn. Dette har en sammenheng med at delvis bruk av kontantstøtte (og deltidsplass i barnehage) er mindre utbredt i blant alle brukere i Oslo enn i resten av landet. Nesten halvparten av ikke-vestlige barn i kontantstøttealder er bosatt i Oslo.

• Ikke-vestlige barn er også de mest stabile brukerne av kontantstøtte i løpet av et år, sammenlignet med barn uten innvandrerbakgrunn. Det tyder på at ikke-vestlige barns bruk av kontantstøtte i mye mindre grad er påvirket av hovedopptaket i barnehagene.

• Ikke-vestlige innvandrere ser ut til å ha noe større barneflokker. En større andel har to eller flere barn under skolealder i tillegg til barnet i kontantstøtte, enn blant foreldre uten innvandrerbakgrunn.

• Særlig er forskjellene i størrelsene på barneflokkene i Oslo stor. Dette har en sammenheng med at Oslo har en noe atypisk befolkningssammensetning og at småbarnsfamilier flytter til nabokommuner heller enn å bli boende i Oslo. Dette kan være med på å forklare de særlig store forskjellene i kontantstøttebruk mellom ikke-vestlige innvandrere og personer uten innvandrerbakgrunn i Oslo.

• Lavere sysselsettingsnivå blant foreldrene må anses som å være medvirkende til at bruken blant ikke-vestlige innvandrere er høyere enn i befolkningen ellers. Det er færre parfamilier med innvandrerbakgrunn som er kontantstøttemottakere, som har to yrkesaktive parter enn i befolkningen ellers.

• Blant innvandrerfamilier som har barn i kontantstøttealder, er andelen uten noen yrkesaktive større enn i tilsvarende familier i hele befolkningen. Andelen familier uten noen yrkesaktive er klart størst blant ikke-vestlige familier.

• I 2003 mottok parfamilier med barn i kontantstøttealder i gjennomsnitt kontantstøtte tilsvarende 3 prosent av familienes samlede inntekt. Parfamilier der begge var førstegenerasjonsinnvandrere utgjorte kontantstøtten 5 prosent av familiens samlede inntekt.

Rapporten er skrevet av Gunnlaug Daugstad, Seksjon for levekårsstatistikk. Forsker Lars Østby har kommet med verdifulle innspill til i løpet av arbeidet; fra utvikling av prosjektskissen til ferdigstillingen av rapporten. Laila Holmen Lystad ved Seksjon for befolkningsstatistikk har gjort koblingene mellom data fra Rikstrygdeverket og Folkeregisteret og kjørt tabeller til kapittel 3, 4 og 5. Mads Ivar Kirkeberg og Annette Walstad Enes ved Seksjon for inntektsstatistikk har laget tabellgrunnlaget til kapittel 6, mens Laila Therese Kleven, Seksjon for levekårsstatistikk, har skrevet teksten til kapittel 6.

Prosjektstøtte : Barne- og likestillingsdepartementet.