Kontantstøtte blant innvandrere, 2015

Økte forskjeller i kontantstøttebruk

Forskjellen i kontantstøttemottak blant barn med og uten innvandrerbakgrunn er blitt større. Det skyldes særlig en økning blant de eldste barna med innvandrerbakgrunn og en nedgang blant de yngste uten innvandrerbakgrunn. Den totale andelen mottakere imidlertid lik året før.

Kontantstøtte er en offentlig stønad for barn mellom 13 og 23 måneder som ikke, eller bare delvis, går i barnehage det ytes offentlige driftstilskudd for. Per 1. september 2015 ble det utbetalt kontantstøtte for 13 206 barn. I denne artikkelen ser vi nærmere på disse mottakerne med hensyn til innvandrerbakgrunn, landbakgrunn og alder.

En sammenlikning av mottakere med og uten innvandrerbakgrunn viser at det ble utbetalt kontantstøtte for en større andel barn med innvandrerbakgrunn enn barn uten innvandrerbakgrunn i 2015. Kontantstøtte ble utbetalt for 45 prosent av barn med innvandrerbakgrunn og for 16 prosent av barn uten innvandrerbakgrunn. Dette er en svak økning på 1 prosentpoeng fra 2014 blant dem med innvandrerbakgrunn. Hos dem uten innvandrerbakgrunn var det derimot en ørliten nedgang, også her på 1 prosentpoeng. Til sammen ble det i 2015 utbetalt kontantstøtte for 23 prosent av alle barn i alderen 13–23 måneder.

Regler for kontantstøtteÅpne og lesLukk

Kontantstøtten ble innført i 1998 og hadde som hensikt å gi foreldre mer fleksibilitet i valg av tilsynsordning for barn mellom ett og tre år. Ordningen skulle også fungere som en statlig støtte til foreldre som ikke har barna sine i barnehage.

I dag gis kontantstøtte fra måneden etter at barnet har fylt ett år (13 måneder), og til og med måneden før barnet fyller to år (23 måneder). Det vil si maksimalt i 11 måneder. Rett til kontantstøtte utløses dersom barnet ikke går i barnehage som har offentlig driftstilskudd. Går barnet i barnehage og den avtalte oppholdstiden er mindre enn 20 timer per uke kan man få 50 prosent kontantstøtte. Ved 20 timer eller mer får man ikke kontantstøtte (Arbeids- og velferdsetaten, 2016).

Små barn, mer kontantstøtte

Som også tidligere analyser har vist er andelen kontantstøttemottakere størst blant de yngste barna (13–18 måneder), både blant dem med og uten innvandrerbakgrunn. For barna med innvandrerbakgrunn ble det utbetalt kontantstøtte for 47 prosent og for barna uten innvandrerbakgrunn ble det utbetalt kontantstøtte for 18 prosent. For sistnevnte har det i tillegg vært en nedgang i andelen mottakere på 2 prosentpoeng fra året før.

Økningen størst blant de eldste barna

Selv om andelen mottakere av kontantstøtte er størst blant de yngste barna med innvandrerbakgrunn, har den prosentvise økningen i andelen mottakere vært størst blant de eldste barna (19–23 måneder) med innvandrerbakgrunn, som vist i figur 1. Andelen mottakere i denne gruppen har økt med 3 prosentpoeng på ett år, noe som betyr at 43 prosent i denne gruppen mottok kontantstøtte i 2015. For de eldste barna uten innvandrerbakgrunn var andelen mottakere 12 prosent. Denne andelen har holdt seg stabil fra året før.

Endringene i andelen mottakere etter barnas alder må ses i sammenheng med regelendringen for kontantstøtte som trådte i kraft 1. august 2014. Regelverksendringen fjernet de aldersdifferensierte satsene, noe som resulterte i økte kontantstøttesatser for de eldste barna mellom 19 og 23 måneder. I tilsvarende analyser av kontantstøttemottak har andelen mottakere blant de eldste barna med innvandrerbakgrunn gått ned. At det fra 2014-2015 har vært en relativt kraftig økning i denne gruppen, og at andelen mottakere blant de eldste barna uten innvandrerbakgrunn i tillegg har stått stille, kan muligens være en følge av regelverksendringene i 2014. Til sammenlikning har de yngste barna med innvandrerbakgrunn kun hatt en moderat økning i andelen mottakere, mens det har vært en nedgang blant de yngste uten innvandrerbakgrunn.

RegelendringÅpne og lesLukk

1.august 2012 ble kontantstøtteloven endret. Støtten ble da avviklet for barn mellom to og tre år, slik at kontantstøtte kun utbetales til barn mellom ett og to år (13-23 måneder). Satsen ble hevet fra 3 300 kr til 5 000 kr per måned for de yngste barna, mellom 13 og 18 måneder. 

1. august 2014 ble satsen ytterligere hevet, til 6000 kroner per måned, og de aldersdifferensierte satsene ble fjernet slik at satsen er lik for alle barn mellom 13-23 måneder. Satsen økte da med 2700 kroner for de eldste barna (Arbeids- og velferdsetaten, 2016)

Figur 1

Figur 1. Andel med kontantstøtte, etter barnas innvandrerbakgrunn og alder. 1. september

Landgruppe har mindre betydning enn før

Kontantstøtten ble en hyppig brukt stønadsordning etter innføringen i 1998. Utover på 2000-tallet ble barnehagekapasiteten betydelig forbedret, og kontantstøtten ble benyttet i stadig mindre grad, slik det fremgår av figur 2 (Dahl og Ellingsen, 2015). Fra 1999 til 2011 gikk andelen mottakere ned fra 76 til 21 prosent. Andelen mottakere blant barn med innvandrerbakgrunn har også blitt kraftig redusert.

Mottak av kontantstøtte er mer vanlig blant barn med bakgrunn fra land i Afrika, Asia etc. enn barn med bakgrunn fra land i EU etc. I 2015 ble det utbetalt kontantstøtte for 47 prosent av barn fra Afrika, Asia etc. og 43 prosent av barn fra EU etc.

Som vist i figur 2 har imidlertid forskjellen i andelen kontantstøttemottakere blant innvandrere med landbakgrunn fra Afrika, Asia etc. og EU etc. blitt gradvis mindre de siste årene. Siden 2012 har det blitt flere kontantstøttemottakere fra EU etc. og færre mottakere fra Afrika, Asia etc. For sistnevnte har andelen det ble utbetalt kontantstøtte for, imidlertid økt med 1 prosentpoeng fra 2014 til 2015, men siden 2012 har det vært en samlet nedgang på 3 prosentpoeng.

Figur 2

Figur 2. "Andel barn med kontantstøtte, etter barnas innvandrerbakgrunn og landbakgrunn. 1. september

Størst økning blant barn med landbakgrunn fra EU etc.

En sammenlikning av aldersfordelingen blant dem med landbakgrunn fra Afrika, Asia etc. og fra EU etc. viser at det er størst andel mottakere blant de yngste barna (13–18 måneder) fra Afrika, Asia etc., som vist i figur 3. Blant disse var 50 prosent mottakere av kontantstøtte i 2015. Til sammenlikning var andelen mottakere blant de yngste med landbakgrunn fra EU etc. 44 prosent.

Hos de eldste barna med landbakgrunn fra EU etc. har imidlertid den prosentvise økningen vært størst. I 2014 ble det utbetalt kontantstøtte for 33 prosent i denne gruppen, mens i 2015 hadde andelen økt til 41 prosent. Det tilsvarer en økning på 8 prosentpoeng på ett år og kan trolig ses i sammenheng med regelendringen for kontantstøtte som ble nevnt tidligere. For de eldste barna med landbakgrunn fra Afrika, Asia etc. har andelen mottakere holdt seg stabilt på 44 prosent siden 2014.

Figur 3

Figur 3. Andel med kontantstøtte, etter barnas innvandrerbakgrunn, landbakgrunn og alder. 1. september

Få mottakere blant barn med bakgrunn fra Eritrea

Vi har sett at forskjellen mellom de to store landgruppene (Afrika, Asia etc. og EU etc.) har blitt mindre de siste årene. Ser vi nærmere på andelen mottakere av kontantstøtte med innvandrerbakgrunn fra ulike land er imidlertid forskjellene større.

Med unntak av barn med innvandrerbakgrunn fra Vietnam, Bosnia Herzegovina, Etiopia og Eritrea har det vært en økning i andelen kontantstøttemottakere for alle de andre landene som er valgt ut her. Den største økningen har det vært for dem med innvandrerbakgrunn fra Russland (10 prosentpoeng), Filippinene (8 prosentpoeng) og Tyskland (7 prosentpoeng). Som figur 4 viser er det stor variasjon i hvor stør økningen er.

I 2015 var det, i likhet med året før, størst andel kontantstøttemottakere med bakgrunn fra Pakistan (73 prosent) og Marokko (72 prosent). At det blir utbetalt kontantstøtte for en stor andel barn med bakgrunn fra disse landene skyldes trolig blant annet at innvandrerkvinner med samme landbakgrunn har lavt sysselsettingsnivå (under 40 prosent) og at en stor andel har ingen utdanning eller lavt utdanningsnivå. Forskning viser at lavere sosioøkonomisk bakgrunn henger sammen med økt sannsynlighet for bruk av kontantstøtte (Aassve og Lappegård, 2008).

Det er minst andel kontantstøttemottakere blant barn med landbakgrunn fra Tyskland (22 prosent), Sverige (18 prosent) og Eritrea (15 prosent). Aller minst er den for eritreiske barn, der det er langt færre mottakere sammenliknet med de andre landene og også en mindre andel mottakere sammenliknet med barn uten innvandrerbakgrunn.

Figur 4

Figur 4. Andel barn 13-23 måneder med kontantstøtte, etter barnas innvandrerbakgrunn og landbakgrunn. 1. september

Flest mottakere i Østfold

På fylkesnivå er kontantstøtte mest utbredt i Østfold, Sogn og Fjordane og Vest-Agder når vi ser på alle mottakere av kontantstøtte (ikke vist i figur). Som regionale analyser på kjønnslikestilling har vist, er det i disse fylkene færre kvinner i arbeidsstyrken, flere kvinner som jobber deltid og lavere inntekt blant kvinner sammenliknet med kvinner i andre norske fylker. Dette er forhold vi kan anta har en sammenheng med en større andel mottakere av kontantstøtte.

De fylkene som har størst andel kontantstøttemottakere når man ser hele befolkingen under ett, har også en relativt stor andel kontantstøttemottakere blant dem med innvandrerbakgrunn. Kontantstøttebruken blant barn med innvandrerbakgrunn er mest utbredt i Østfold, men andelen er også betydelig i Oslo, Buskerud og Vestfold. I Nordland (32 prosent) og Troms (26 prosent) er andelen med innvandrerbakgrunn som mottar kontantstøtte, på sitt minste sammenliknet med andre fylker.

Fredrikstad og Skien på topp

På kommunenivå er andelen mottakere av kontantstøtte blant dem med innvandrerbakgrunn størst i Fredrikstad og Skien, og det er færrest mottakere med innvandrerbakgrunn i Trondheim og Stavanger, som vist i figur 5. Her ser vi kun på kommuner der det bor mer enn 6 000 personer med innvandrerbakgrunn..

Selv andelen mottakere varierer, er det et regionalt mønster også på kommunenivå. I de fem kommunene der andelen mottakere blant alle barn er minst, er også andelen barn med innvandrerbakgrunn som mottar kontantstøtte minst sammenliknet med de andre kommunene. I omtrent alle kommuner der andelen mottakere av kontantstøtte er stor i befolkningen er også andelen større blant barn med innvandrerbakgrunn.

Figur 5

Figur 5. Andel barn 13-23 måneder med kontantstøtte, etter innvandrerbakgrunn. Utvalgte kommuner. 1. september 2015

Tabell

Tabell

Tabell

Tabell

Analysene i artikkelen er et oppdrag fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.

Mer om datagrunnlaget for artikkelenÅpne og lesLukk

Mottakere av kontantstøtte er i denne analysen barnet det utbetales kontantstøtte for.

Opplysninger om barn som er mottakere av kontantstøtte per 1. september, er hentet fra NAV gjennom FD-Trygd. I analysene i denne artikkelen ser vi gjennomgående på mottak per 1. september.

Opplysninger om antall barn i alderen 13-23 måneder som er bosatt i Norge per 1. september 2015 og opplysninger om barnas og foreldrenes innvandrerbakgrunn er hentet fra Statistisk sentralbyrås befolkningsregister. Populasjonen for 2015-årgangen er alle barn født mellom august 2013 og oktober 2014.

For omtrent 1200 mottakspersoner i 2015 er innvandringskategorien «uoppgitt» i datagrunnlaget. Mange av disse er norske og utenlandske statsborgere bosatt i utlandet og noen er trolig bosatt i Norge men har ennå ikke fått fødselsnummer. Disse er holdt utenom beregningene.

Tallene for mottak av kontantstøtte varierer mye gjennom året. I september utbetales kontantstøtte for færrest barn. Dette skyldes at barnehageåret starter i august, og kontantstøtten har da opphørt for de barna som har fått barnehageplass. Andelen mottakere per 1. september vil derfor være lavere enn om man bruker gjennomsnittlig mottak gjennom året.

ReferanserÅpne og lesLukk

Aassve, Arnstein og Lappegård, Trude (2008) Childcare Cash Benefits and Fertility Timing in Norway. European Journal of Population. Online First.

Dahl og Ellingsen (2015) Økt eksport av kontantstøtte, Arbeid og velferd, 2015/1 28-36

Arbeids- og velferdsetaten (2016) Kontantstøtte. Hentet fra: https://www.nav.no/no/Person/Familie/Barnetrygd+og+kontantstotte/kontantst%C3%B8tte