Publikasjon

Rapporter 2011/21

Kriminalitet og straff blant innvandrere og øvrig befolkning

Innhold

Denne rapporten beskriver registrert kriminalitet og straff blant innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, sammenlignet med den øvrige befolkningen.

Denne rapporten beskriver registrert kriminalitet og straff blant innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, sammenlignet med den øvrige befolkningen. Fra tidligere studier vet vi at innvandrere er overrepresentert i kriminalstatistikken. Det er derimot også velkjent at innvandrere har en annen sammensetning særlig når det gjelder alder, og for noen land også kjønn. Siden kriminalitet er sterkt knyttet til alder og kjønn er befolkningsstruktur trolig en viktig forklaring: At grupper med en høy andel unge menn er overrepresentert i kriminalstatistikken sammenlignet med grupper der det er en høy andel eldre kvinner, bør ikke overraske. Innvandrerbefolkningen har imidlertid også et annet bostedsmønster og er i mindre grad inkludert i det ordinære arbeidsmarkedet, hvilket også kan ha betydning for kriminalitetsmønstre. Men det er stor forskjell på innvandrere etter hvilket land de kommer fra både når det gjelder befolkningsstruktur og integrering, og det er også viktige forskjeller med hensyn på representasjon i kriminalstatistikken. I denne rapporten gir vi en bred oversikt over innvandreres representasjon i kriminalstatistikken når det gjelder gjerningspersoner, straffede og fengslede. Tallene gis for et utvalg enkeltland, og resten er gruppert i restgrupper for hver verdensdel. Et hovedformål med rapporten har vært å ta eksplisitt hensyn til forskjeller i befolkningsstruktur med hensyn på kjønns- og aldersfordeling, samt bostedsmønster og sysselsetting.

I kapitlene 3-5 gis en oversikt over registrerte gjerningspersoner, straffede og fengslede. Her viser vi at innvandrere er generelt overrepresentert i forhold til øvrig befolkning, men også at det er vesentlig variasjon etter opprinnelsesland. Innvandrere fra enkelte land (for eksempel Kosovo, Somalia, Irak og Iran) har flere ganger høyere andel gjerningspersoner og/eller straffede, mens andre grupper (f.eks. India, Kina og Filippinene, samt de vestlige landene) er underrepresentert i kriminalstatistikkene. Selv om innvandrere generelt er overrepresentert bør det også nevnes at langt de fleste gjerningspersoner, straffede og fengslede er personer uten innvandringsbakgrunn.

Personer med to innvandrerforeldre er også vesentlig overrepresentert i kriminalstatistikkene. Dette er imidlertid en nokså liten befolkningsgruppe hvilket gir stor usikkerhet i tallene. Siden om lag 73 prosent er under kriminell lavalder (per 2008), er dette en gruppe som det vil være mer aktuelt å se nærmere på om noen år når flere har passert kriminell lavalder.

I kapittel 6 justeres tallene for befolkningsstruktur (alder og kjønn), bosted og sysselsetting. Overrepresentasjonen reduseres vesentlig når man justerer for befolkningsstrukturen – for enkelte grupper så mye som 45 prosent, men for noen grupper består en stor overrepresentasjon. Effekten av befolkningsstruktur er størst for de gruppene som i utgangspunktet er mest overrepresentert. Bostedsmønster viser seg å ha liten eller ingen betydning for representasjonen i kriminalstatistikken. Sysselsetting har også bare en moderat betydning. Hovedresultatene er i stor grad tilsvarende for de største lovbruddsgruppene (vinning-, vold-, narkotikaog trafikklovbrudd). Resultatene er langt på vei like for både gjerningspersoner, straffede personer og nyinnsatte i fengsler.

Kontakt