Flere personer utsatt for bedrageri

I alt 143 000 forskjellige personer ble registrert som ofre for i alt 155 000 lovbrudd i løpet av 2018, viser nye tall fra statistikken Ofre for anmeldte lovbrudd. Det tilsvarer at 2,7 prosent av den norske befolkningen anmeldte å ha blitt utsatt for lovbrudd i løpet av året.

Antallet personofre for lovbrudd er 2,1 prosent flere enn året før, og økningen har sammenheng med at flere personer anmeldte bedragerier i 2018 enn i noen av de foregående årene med offerstatistikk. I 2018 forlenges imidlertid den vedvarende nedgangen i anmeldte eiendomstyverier, som bidrar til at det samlede omfanget av personofre likevel er mindre enn i alle år i perioden 2004-2016, som vist i figur 1.

16 800 personofre for bedrageri i 2018

Mens foretak og andre juridiske enheter anmelder langt færre bedragerier enn tidligere, ser vi motsatt utvikling for personofre for bedrageri. I 2018 ble det ut fra hovedlovbruddet registrert 16 800 personofre for bedrageri. Antallet bedrageriofre var med det 19 prosent flere enn i 2017, og økningen i personofre for bedrageri tilsvarer tilnærmet hele den samlede økningen i personofre. 

Sammenlignet med gjennomsnittet for perioden 2013-2017 var økningen på nesten 42 prosent, og trenden med at flere anmelder bedrageri gjelder for både menn og kvinner i alle aldersgrupper, i alle landets fylker. 

Fortsatt nedgang i ofre for tyveri

Ut fra hovedlovbruddet ble det registrert 65 000 personofre for eiendomstyveri i 2018, som er 2 prosent færre enn året før. Dette forlenger trenden med årlig nedgang i antall tyveriofre, som siden 2013 er redusert med nesten 40 prosent.  

I 2018 ble nærmere 12 100 personer registrert som ofre for tyveri fra bolig og fritidsbolig, mens snaut 9 700 personer ble utsatt for tyveri av og fra motorkjøretøy. Dette er henholdsvis 5 og snaut 9 prosent færre enn i 2017. Politiet registrerte også 24 600 ofre for tyveri fra person, og av disse oppga 7 200 at gjerningsstedet var et salgslokale, nesten 5 000 anmeldte å ha blitt utsatt på kollektivtransport, mens en park, gate eller annet friområde var gjerningsstedet for snaut 3 900 av tyveriene. 

Færre ofre for grov vold, men flere voldtektsofre

I alt 32 800 forskjellige personer ble registrert som ofre for vold og mishandling i 2018, som er 2 prosent flere enn året før, som det fremgår av figur 2. Siste års økning skyldes at flere anmelder mindre grov vold, og i 2018 var det samlet sett 5 prosent flere ofre for kroppskrenkelse, trusler og utpressing enn året før.

I 2018 ble det imidlertid registrert færre ofre for de groveste typene vold, og 2 000 ofre for kroppsskade og nesten 4 700 ofre for mishandling i nære relasjoner utgjorde henholdsvis drøyt 5 og 7,5 prosent færre enn året før. I 2018 ble det registrert 25 drap, hvorav 16 ofre var menn og 9 var kvinner. 

I 2018 ble det registrert i alt 2 400 ofre for voldtekt, slik voldtekt nå er definert i straffeloven og i kriminalstatistikkene. Antallet voldtektsofre er med det nærmere 10 prosent flere enn året før, og tilnærmet hele økningen var blant ofre under 30 år. I 2018 ble det også registrert 1 000 ofre for seksuell handling, mens 1 100 personer ble utsatt for seksuelt krenkende adferd. Dette er henholdsvis 11 og drøyt 6 prosent færre enn i 2017, men likevel flere enn i alle år før ny straffelov trådte i kraft i 2015. 

Flest unge voksne både som offer og gjerningsperson

Statistikkene over etterforskede lovbrudd og straffereaksjoner viser at unge voksne, særlig i alderen 18-20 år, fremdeles er de som oftest blir siktet og straffet for lovbrudd. Dette til tross for at omfanget av siktede personer under 30 år er redusert med nesten en tredjedel i perioden 2007-2017 og dermed er mindre overrepresentert blant straffede personer enn før. 

Politianmeldelsene viser at unge voksne fra myndighetsalder og ut 20-årene også er klart oftest ofre for lovbrudd. Tar vi høyde for befolkningssammensetningen er 20-22 åringene mest overrepresentert, men med en nedgang på drøyt 40 prosent siste ti år er dette samtidig aldersgruppen med størst nedgang. I 2018 tilsvarte antallet ofre i alderen 20-22 år 4,6 prosent av denne aldersgruppen i befolkningen. 

Blant de aller yngste har antall ofre økt over tid, i hovedsak fordi flere barn og unge blir registrert som ofre for vold og mishandling og seksuallovbrudd. I 2018 ble det registrert 4 600 ofre i alderen 0-9 år. Dette er noen færre enn året før, men flere enn i alle foregående år med offerstatistikk. 

Størst tyveririsiko for Oslo-befolkningen

Når personofrene fordeles etter bostedsfylke er Oslo-befolkningen klart mest utsatt for lovbrudd. I 2018 ble det registrert 27 300 ofre bosatt i hovedstaden, og når vi korrigerer for antall innbyggere utgjør dette hele 52 prosent flere personofre enn for landet som helhet. 

Som det fremgår av figur 3 henger imidlertid Oslo-befolkningens samlede utsatthet for lovbrudd sammen med at nærmere hvert fjerde registrert tyverioffer i Norge er registrert bosatt i hovedstaden. Kommuner med flere enn 50 000 innbyggere har generelt større andel ofre for eiendomstyveri, noe som samsvarer med resultatene fra levekårsundersøkelsen om utsatthet og uro for lovbrudd.

Med 30,2 personofre per 1 000 innbyggere var Telemark nest mest utsatt for lovbrudd, mens befolkningen i Sogn og Fjordane var minst utsatt med sine 16,1 ofre per 1 000 innbyggere. 

Ser vi bort fra tyveriofrene har imidlertid Finnmark størst andel personer utsatt for lovbrudd. I forhold til innbyggertallet hadde finnmarkingene en større andel ofre for både seksuallovbrudd, vold og mishandling og eiendomsskade enn noe annet fylke. 

Foretak anmelder færre lovbrudd

I 41 200 av politianmeldelsene i 2018 var et foretak registrert som fornærmet, som er drøyt 6 prosent færre enn året før. De siste ti årene har det vært et betydelig fall i antall foretak som anmelder lovbrudd, og sammenlignet med 2009 var det nesten 44 prosent færre lovbrudd med foretaksofre. Mer enn halvparten av denne nedgangen skyldes færre anmeldte tyverier, men foretak anmelder også vesentlig færre skadeverk og bedragerier enn for ti år siden.