Om statistikken

1. Administrative opplysninger

1.1. Navn

Skogkultur og skoggrøfting

1.2. Emnegruppe

10.04.20 - Skogbruk

1.3. Hyppighet og aktualitet

Årlig.

1.4. Regionalt nivå

Fylke og kommune

1.5. Ansvarlig seksjon

430 - Seksjon for primærnæringsstatistikk

1.6. Lovhjemmel

Statistikkloven, §§2-1, 3-2 (adm.edb-systemer)

1.7. EU-rettsakt

Ikke relevant.

1.8. Internasjonal rapportering

Ikke relevant.

2. Bakgrunn og formål

2.1. Formål og historie

Formålet med statistikken er å gi informasjon på fylkesnivå om utført skogkultur og skoggrøfting.

Oppbyggingen av skogadministrasjon som skogvernloven av 1932 forutsatte, ga grunnlag for innsamling av statistikkoppgaver over skogkulturarbeider m. v. som var godkjent av skogoppsynet og dermed var bidragsberettiget. Statistikken over skogkultur begynner med budsjettåret 1935/36. Tidligere har Landbruks- og matdepartementet (LMD) utarbeidet statistikken for skogkultur, grøfterensk og skoggjødsling. De ferdige tallene har blitt publisert av Statistisk sentralbyrå. Statistikk over skoggrøfting og nyanlegg har tidligere i sin helhet blitt utarbeidet av SSB på grunnlag av oppgaver fra LMD. Fra og med 1997 har Statistisk sentralbyrå utarbeidet all skogkulturstatistikk.

2.2. Brukere og anvendelsesområder

Statistikken benyttes av offentlige etater (departementer, fylker), skogbrukets organisasjoner og forskningsmiljøer. Omfanget av skogkultur inngår i Totalregnskapet for skogbruket, som utarbeides av SSB.

3. Om produksjon av statistikken

3.1. Omfang

Statistikken omfatter bare tiltak som er dekket av skogfond og/eller som har fått statstilskudd.

Skogfondordningen er lovfestet og innebærer at en viss prosentandel av bruttoverdien for alt omsatt tømmer skal settes på egen konto. Prosentandelen er valgfri innenfor et område som fastsettes i forskrift fra Landbruks- og matdepartementet for det enkelte år. Skogeier kan kun benytte disse midlene til investeringer i egen skog. Skogfond er ikke rentebærende.

3.2. Datakilder

Statistikken over skogfond bygger på opplysninger fra Statens landbruksforvaltnings database for skogfond (SKAS).

3.3. Utvalg

Ikke relevant.

3.4. Datainnsamling

Det er fylkesmannens landbruksavdeling som fører regnskapet for det enkelte fylke. Statens landbruksforvaltning trekker ut dataene fra Skogfondregnskapet og tilrettelegger dem på fil for Statistisk sentralbyrå.

3.5. Kontroll og revisjon

Ved feil og uklarheter i dataene blir fylkesmannens landbruksavdeling og SLF kontaktet slik at det eventuelt kan rettes opp.

3.6. Beregninger

Det blir gitt tall på kommune-, fylkes- og landsnivå.

3.7. Konfidensialitet

For at ikke opplysninger skal kunne føres tilbake til en enkeltskogeier, blir det ikke offentliggjort statistikk dersom opplysninger fra færre enn tre skogeiere ligger til grunn for et tall.

4. Begreper, kjennemerker og grupperinger

4.1. Definisjon av de viktigste begreper og variabler

Plantet eller tilsådd skogareal

Skogareal som er plantet eller tilsådd med tanke på skogproduksjon. Omfatter ikke suppleringsplanting.

Antall utsatte planter
Sum av nyplanting og suppleringsplanting.

Plantekostnad, totalt
Sum av kostnader til plantekjøp og utplanting. Gjelder både nyplanting og suppleringsplanting.

Ungskogpleie
Stell av ungskogen fram til første tynningshogst.

Markberedning
Flekkvis fjerning av vegetasjon, hvor formålet er å legge forholdene til rette for naturlig foryngelse og å skape gode vokseforhold for utplantede skogplanter.

Produktivt skogareal

Skogareal som ved gunstige bestandsforhold i gjennomsnitt per år kan produsere minst 0,1 kubikkmeter trevirke med bark per dekar

4.2. Standard klassifikasjoner

Ikke relevant.

5. Feilkilder og usikkerhet

5.1. Måle- og bearbeidingsfeil

Oppgitt areal i Skogfondregnskapet kan i noen tilfeller være basert på anslag. Det kan også forekomme tilpasninger til tilskuddsordningene som vil gi utslag i statistikken.

5.2. Frafallsfeil

Ikke relevant.

5.3. Utvalgsfeil

Ikke relevant.

5.4. Andre feil

Ikke relevant.

6. Sammenliknbarhet og sammenheng

6.1. Sammenliknbarhet over tid og sted

I perioden 1935/36-1949/50 gjelder statistikken for budsjettåret. Fra 1951 gikk man over til å bruke kalenderåret, men oppgavene for dette året er slått sammen med oppgavene for annet halvår 1950. Overgangsoppgaven fra budsjettår til kalenderår omfatter derfor 1 perioden 1935/36-1949/50 gjelder statistikken for budsjettåret. Fra 1951 gikk man over til å bruke kalenderåret, men oppgavene for dette år er slått sammen med oppgavene for annet halvår 1950. Overgangsoppgaven fra budsjettår til kalenderår omfatter derfor 1 1/2- år. For 1998 mangler tall for Finnmark og for 1999 mangler tall for Troms.

6.2. Sammenheng med annen statistikk

Resultatene fra Skogkulturstatistikken kan sammenliknes med noen av resultatene fra Landbruksundersøkinga 2008.

7. Tilgjengelighet

7.1. Publikasjoner og andre lenker

All skogstatistikk er samlet på en egen temaside.

7.2. Lagring og anvendelser for grunnmaterialet

Årsfilen lagres som arkivfil på Linux.


2011 © Statistisk sentralbyrå