Statistikken publiseres årlig.
Statistikken publiseres på fylkesnivå.
430 - Seksjon for primærnæring
Statistikkloven §§2-1, 3-2 (adm. edb-systemer)
Ikke relevant.
Ikke relevant.
Formålet med statistikken er å gi et bilde av skogbrukets betydning som næring og de personlige skogeiernes inntekter, gjeld og formue. Statistikken sier også noe om hvem skogeierne er gjennom opplysninger om alder, kjønn og utdanningsnivå.
Inntektsstatistikk for skogeierene har tidligere vært basert på utvalgsundersøkelser. I 1990-årene og etter Landbrukstelling 2004 ble det publisert inntektsstatistikk for personlige skogeiere.
Statistikken blir først og fremst brukt i offentlig forvaltning og av organisasjonene i skogbruket. Forsknings- og utdanningsinstitusjoner og media er andre brukere av statistikken.
Statistikken tar utgangspunkt i skogeiendommene i Landbruksregisteret med personlig eier og med minst 25 dekar produktivt skogareal. Eieropplysningene er hentet fra Matrikkelen (Statens kartverk). Ved publisering av inntektsstatistikken har vi slått sammen eiendommer i de tilfellene en eier har flere eiendommer. Alt produktivt skogareal som en skogeier eier i hele landet, blir dermed slått sammen til ett areal. Inntektsstatistikk som er publisert på fylkesnivå, tar utgangspunkt i skogeiernes likningskommune. Annen statistikk om de personlige skogeierne tar utgangspunkt i skogeiernes bostedkommune.
Gjennomsnittstall for inntekter, gjeld, bruttoformue og utlikna skatt blir publisert for skogeiere med positiv næringsinntekt fra skogbruk det gjeldende året. Samlede bruttoinntekter, gjeld, formue og utlikna skatt blir publisert for skogeiere alene og for de samme skogeierne der inntektsopplysninger for ektefeller, samboere og partnere også er med.
Statistikken bygger på skogeiendommene med minst 25 dekar produktivt skogareal i Landbruksregisteret, mens eieropplysningene blir hentet fra Matrikkelen (Statens kartverk). Andre opplysninger om skogeierne blir hentet fra Det sentrale folkeregisteret, Registeret over personlige selvangivelser, Likningsregisteret og Utdanningsregisteret.
Totaltelling basert på de personlige skogeierne.
Ingen egen datainnsamling. Statistikken bygger på eksisterende datakilder.
Statistikken er basert på koplinger av datafiler. Innholdet i datafilene er kontrollert hver for seg. Arealopplysninger i Landbruksregisteret blir sjekket ved mistanke om feil. Eksempler på slik kontroll: Landbrukseiendommer som har avvirket for salg, men som står oppført uten produktivt skogareal eller med et areal som ikke står i stil med avvirkningskvantumet.
Ikke relevant.
Tall offentliggjøres ikke hvis det fører til fare for identifisering av oppgavegiver.
Skogeier som eier skog i egenskap av enkeltperson. Sameier blir eid av flere personlige skogeiere. I denne statistikken er det for sameier plukket ut en referanseperson.
Staten og Opplysningsvesenets fond, statsallmenninger og bygdeallmenninger, aksjeselskap, stiftelser, kommuner og fylker mv.
Landbrukseiendom med minst 25 dekar produktivt skogareal.
Omfatter lønnsinntekter, næringsinntekter, pensjoner og kapitalinntekter.
Gjeld til norske og utenlandske fordringshavere samt andelseiers andel av boligselskapets gjeld.
Omfatter skattepliktig realkapital og skattepliktig bruttofinanskapital.
Sum inntekts- og formuesskatt til kommune, fylke og stat, samt medlemsavgifter til folketrygden.
Lønnsinntekt omfatter lønn, honorar, naturalytelser, skattepliktige sykepenger og dagpenger under arbeidsløyse.
Omfatter egne pensjoner og ytelser fra folketrygden inkl. ektefelletillegg og barnepensjon til barn som er 16 år eller yngre.
Omfatter summen av personinntekt lønn og personinntekt pensjon.
Skattemessig overskudd fra næringsvirksomhet.
Tilsvarer overskudd fra næringsoppgaven i den kommunen skogeieren bor og næringsinntekt fra jord- og skogbruk i andre kommuner.
Omfatter overskudd fra jordbruket, hentet fra næringsoppgaven. I tillegg inngår sjukepenger til selvstendig næringsdrivende i jordbruk, skogbruk og fiske. Fradrag, som blant annet kontingent til næringsorganisasjon, framførbart underskudd i næringa fra tidligere år, gjeldsrenter og jordbruksfradrag (unntatt for 2003), er ikke trukket fra. Inntekter fra annen tilleggsnæring på jordbruksbedriften, som skattemessig blir regnet som egen næring, er inkludert i "andre næringsinntekter".
Omfatter i hovedsak renteinntekter, aksjeutbytte, realisasjonsgevinster, leieinntekter og andre inntekter fra eiendom og andre kapitalinntekter i løpet av kalenderåret. Til fradrag kommer årets realisasjonstap.
Klassifisering av skogeiendommer etter størrelsesklasse
En av de viktigste feilkildene er at skogeieren gir feil opplysninger ved utfylling av selvangivelsen.
En annen feilkilde er størrelsen på registrert produktivt skogareal i Landbruksregisteret og i hvor stor grad Landbruksregisteret har med alle eiendommer med minst 25 dekar produktivt skogareal. Det er grunn til å tro at det mangler en del små eiendommer, og at noen av eiendommene som er med ikke har produktivt skogareal per definisjon. Det produktive skogarealet blir ikke i alle tilfeller regelmessig oppdatert av kommunene.
Feilføringer og manglende opplysninger ved innlegging av data i de ulike databasene som statistikken bygger på, kan også føre til feil. Under revisjonen av dataene i de ulike databasene kan det også oppstå nye feil.
For personer som eier skog sammen i sameie, bygger personopplysninger i statistikken bare på opplysninger om oppgitt referanseperson. Næringsinntekter fra skogbruket for de andre personene i sameiet inngår derfor ikke i statistikken. De totale næringsinntektene for skogbruket er derfor 3-4 prosent høyere enn det som framgår av denne statistikken.
Det er i realiteten flere personlige skogeiere enn statistikken viser, siden den tar utgangspunkt i en referanseperson i de tilfellene personlige skogeiere eier skog sammen. Omkring 10 prosent av eiendommene er eid av flere personer i fellesskap. Statistikken omfatter ikke inntektsdata for flere enn referansepersonen.
Det er også en del personer som står som eiere, som er døde, bosatt i utlandet eller det mangler nødvendig opplysninger om dem. Denne gruppen eiere inngår heller ikke i grunnlaget for inntektsstatistikken. I alt utgjør denne kategorien 3-4 prosent av de personlige skogeierne. Vi kan også ha problemer med å fange opp skoginntekter fra både gammel og ny eier der det har vært eiendomsoverdragelser i løpet av året.
En kan også regne med noe frafall på grunn av manglende registrering av skogeiendommer i Landbruksregisteret.
Det er til sammen ca 4000 personer årlig som har positiv næringsintekt skogbruk, men som vi av uliek årsaker ikke får koblet til en skogeiendom med minst 25 dekar produktivt skogareal.
Ikke relevant.
Ikke relevant.
Utgangspunktet for statistikken er antall skogeiendommer med personlig eier. Det pågår for tiden et arbeid med å oppdatere arealer i Landbruksregisteret med utgangspunkt i gårdskartprosjektet til Skog og landskap. Antall skogeiendommer i Landbruksregisteret har så langt økt med 3000-4000 eiendommer på grunn av disse oppdateringene (medio 2009).
Med utgangspunkt i utvalgstellinger ble det laget inntektsstatistikk for skogbruket i 1990-årene og etter Landbrukstellinga 2004.
Med utgangspunkt i utvalgstellingene for landbruket i 1990-årene og Landbruksundersøkelsen i 2004 har en publisert noe sammenliknbar inntektsstatisitkk.
Det blir årlig publisert en egen inntektsstatistikk for aktive jordbruksbedrifter: Bøndenes inntekt og formue. Her blir det publisert tall både for den som er hovedbruker og for bruker med ektefelle eller samboer.
Inntektsstatistikk for personlige næringsdrivende publiserer også inntektsstatistikk for primærnæringene (jordbruk, skogbruk og fiske). Det blir her gitt gjennomsnittstall for den gruppa som har primærnæring som hovednæring.
Det blir her publisert statistikk der den personlige skogeieren er enheten i statistikken. Her gir vi en kort forklaring av sammenhengen mellom skogeier og skogeiendom: En skogeiendom er summen av det produktive skogarealet en skogeier eier innenfor en kommune. Siden minst et par tusen skogeiere har skog i flere kommuner, blir det et lavere tall for personlige skogeiere enn for skogeiendommer med personlig skogeier. I alt er det i underkant av 118 000 skogeiendommer med personlig skogeier i Landbruksregisteret. Av dem er det noen tusen som er døde, bosatt i utlandet eller har uoppgitt bosted. Inntektsstatistikken tar utgangspunkt i de levende personlige skogeierne.
Ikke relevant.
Filer med grunndata lagres årlig i Statistisk sentralbyrå.
2012 © Statistisk sentralbyrå