Foreløpige tall fra OECD viser at Sverige, Danmark og Finland har det høyeste skattenivået målt som totale skatteinntekter i prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP). Sverige topper statistikken med en andel på 52,1 prosent.
Deretter kommer Danmark med 50,6 prosent og Finland med 46,5 prosent. Norge befinner seg lenger nede på listen med en skatteandel på 40,6 prosent. Dette plasserer Norge rett under EU-gjennomsnittet, som for 2000 var på 41,6 prosent. Tallene for Norge er imidlertid sterkt påvirket av spesielle forhold knyttet til petroleumsaktiviteten. En oljekorrigert beregning viser en skatteandel i 2000 på 45,4 prosent.
Norden har en gjennomsnittlig skatteandel på 47,8 prosent av BNP. Til sammenligning hadde EU og OECD andeler på henholdsvis 39,3 og 33 prosent.
Tallene i tabell 1 viser at skatteinntektenes andel av BNP for Norge er noe redusert i 2000 i forhold til året før. Andelen utgjorde 41,6 prosent i 1999 og 40,2 prosent i 2000. Men nedgangen skyldes ikke nødvendigvis en reell reduksjon i skattenivået. Det forhold at skattene innbetales etterskuddsvis og rapporteres etter kontantprinsippet i OECD-statistikken, vil i perioder med sterkt økende oljepris føre til at skatteinntektenes andel av BNP synker. Grunnet store svingninger i oljeskattene kan dette gi et misvisende bilde for Norge.
Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumssektoren (SDØE) gjør det vanskeligere å regne ut skattenes andel av BNP. Som en institusjonell del av statsforvaltningen, er SDØE fritatt for skatt. Kombinasjonen av skattefritak og betydelige bidrag til BNP medfører at totale skatter som andel av BNP reduseres. Samtidig skaper bruken av kontantprinsippet i OECD-statistikken særskilte problemer med en sterkt svingende oljepris. For å få et mer riktig inntrykk av skattenivået bør derfor petroleumssektoren holdes helt eller delvis utenfor når man beregner skatt som andel av BNP. Et mål for det oljekorrigerte skattenivået, som Finansdepartementet har tatt i bruk, ekskluderer den delen av verdiskapingen i petroleumssektoren som går utover hva den ville vært som ordinær næringsviksomhet (grunnrenten), og den skatten som er knyttet til denne. (Se stortingsmelding nr. 1, 2001-2002). Dette oljekorrigerte skattenivået var i 2000 på 45,4 prosent. Det er imidlertid viktig å merke seg at denne oljekorrigerte beregningen er gjort med påløpte tall mens OECD-statistikken er i bokførte tall.
Norden skiller seg ut fra OECD- og EU-landene ved at skatt på inntekt og formue utgjør en større andel, mens trygde- og pensjonspremiene er lavere. Det veide gjennomsnittet for Norden viste at 44,4 prosent av total skatteinngang dekkes av inntektsskatt, mens produksjonsskatter sto for 29,4 prosent, og trygde- og pensjonspremier for 19,9 prosent. Tallene her er fra 1999. For EU og OECD dekker inntektsskatten henholdsvis 32 og 39 prosent, trygde- og pensjonspremier 31 og 27 prosent, og produksjonsskattene 29 og 24 prosent. Sammenlignet med EU og OECD skiller Norge seg ut ved høye produksjonsskatter. For Norge viser tallene at inntekts- og produksjonsskatter (hovedsakelig moms) utgjorde omtrent like store andeler på henholdsvis 35,8 og 37,2 prosent, mens trygde- og pensjonspremier utgjorde 24,5 prosent av total skatteinngang.
Skatt på inntekt står for den største inntektsposten i de fleste OECD-landene. I Danmark, Australia og New Zealand utgjorde denne andelen over 50 prosent av totale skatteinntekter, men disse landene skiller seg også ut ved å ha lave eller ingen trygde- og pensjonspremier. I prosent av total skatteinntekt har land som Tsjekkia, Nederland og Tyskland de høyeste trygde- og pensjonspremiene, med andeler på henholdsvis 44, 40 og 39 prosent. Dette må imidlertid ses på bakgrunn av at trygde- og pensjonssystemene er ulikt organisert i landene.
Det er viktig at forholdet skatt/BNP tolkes med stor forsiktighet da andelene ikke er fullt sammenlignbare mellom landene, og forskjeller med hensyn til utforming av skatte- og trygdesystem kan virke inn på tallene. Skattenivået som andel av BNP påvirkes også i hvilken grad trygdeytelser og andre overføringer er skattepliktige eller ikke, og om landene har offentlige eller private pensjonssystemer. I land med skattepliktige trygdeytelser vil skattenivået som andel av BNP være høyere enn i land der disse er skattefrie, selv om ytelsene er like store. Tilsvarende vil land med offentlige pensjonssystemer ha et høyere skattenivå og høyere offentlig sparing enn land med privatfinansierte pensjonssystemer.
Mer informasjon: elisabeth.almeland@ssb.no, tlf. 21 09 45 21, eller pal.martin.vinghog@ssb.no, tlf. 21 09 45 14.