Om statistikken

1. Administrative opplysninger

1.1. Navn

Sjøulykker

1.2. Emnegruppe

10.12.40 - Sjøtransport

1.3. Hyppighet og aktualitet

Årsstatistikk.

1.4. Regionalt nivå

Geografisk område til sjøs.

1.5. Ansvarlig seksjon

440 - Seksjon for transport-, reiselivs- og IKT-statistikk

1.6. Lovhjemmel

Statistikklovens §§ 2-2 og 2-3.

1.7. EU-rettsakt

Ikke relevant.

1.8. Internasjonal rapportering

Ikke relevant.

2. Bakgrunn og formål

2.1. Formål og historie

Sjøulykkesstatistikken gir opplysninger om tallet på forliste og havarerte skip samt på antall omkomne og skadede. Statistikk over sjøulykker er utarbeidet siden 1906. Statistisk sentralbyrå har utarbeidet og publisert statistikken fra og med 1970. Sjøulykkesstatistikken blir laget på grunnlag av data fra Sjøfartsdirektoratet, som får sine opplysninger frå sjøfartsinspektørene. Sjøfartsinspektørene ligg under Sjøfartsdirektoratet, og statistikken er utarbeidet i samarbeid med direktoratet.

2.2. Brukere og anvendelsesområder

Departement og andre statlige institusjoner, bransjeorganisasjoner, forskingsinstitutt og media.

3. Om produksjon av statistikken

3.1. Omfang

Statistikken ble lagt om i 2007 og omfatter alle ulykker med norskregistrerte skip, utenlandsregistrerte skip i norsk farvann, personulykker som skjer uten skade på skip og ulykker med fritidsbåter.

3.2. Datakilder

Dataregister frå Sjøfartsdirektoratet.

3.3. Utvalg

Totaltelling av alle ulykker som rapporteres til Sjøfartsdirektoratet.

3.4. Datainnsamling

Dataene sendes til SSB fra Sjøfartsdirektoratet.

3.5. Kontroll og revisjon

Nivå og trend på tallene blir kontrollert under bearbeiding av data. Tallene blir også kontrollert mot store enkeltulykker.

3.6. Beregninger

Ikke relevant.

3.7. Konfidensialitet

Ikke relevant.

4. Begreper, kjennemerker og grupperinger

4.1. Definisjon av de viktigste begreper og variabler

Forlis er definert som totaltap av skip. Havari er definert som skade på skip. Ved havari kan skaden på skipet repareres. Forlis og havari er likevel ikke helt entydige begrep. En båt som har sunket, og altså er regnet som forlist, kan senere bli hevet og reparert. Det kan også hende at en båt som for eksempel etter brann i første omgang er vurdert som repareringsverdig og regnet som havarert, senere blir kondemnert, slik at det burde vært regnet som forlist. Rene personulykker innbefatter sjøfartsrelaterte ulykker der det ikke er skade på skip.

4.2. Standard klassifikasjoner

Standard for skipstyper er brukt ved publisering av tallene.

5. Feilkilder og usikkerhet

5.1. Måle- og bearbeidingsfeil

Sjøfartsinspektørene avgjør om en ulykke skal regnes som forlis eller havari, og tar standpunkt til hva de skal oppgi om ulykkens art og årsak. Men statistikken skal være aktuell, og fristen for innsending av opplysninger er kort. Dette fører til at sjøfartsinspektøren i noen tilfeller må sende opplysningene før saken er avsluttet. Resultatet kan bli at den koden som er ført opp, særlig for ulykkens årsak, kan bli endret etter at statistikken er offentliggjort. Grupperingen på forlis eller havari kan også bli endret.

5.2. Frafallsfeil

Ikke relevant.

5.3. Utvalgsfeil

Ikke relevant.

5.4. Andre feil

Ikke relevant.

6. Sammenliknbarhet og sammenheng

6.1. Sammenliknbarhet over tid og sted

Sjøfartsulykker gir sammenlignbare tidsserier tilbake til 1987. Frem til 2005 omfattet statistikken bare norske skip på 25 bruttotonn og over som hadde forlist eller havarert. Statistikken omfattet ikke utenlandske skip i norske farvatn. Fra 1979 omfatter statistikken også borefartøy. Statistikken omfattet før 2006 kun sjøfolk.

6.2. Sammenheng med annen statistikk

Ikke relevant.

7. Tilgjengelighet

7.1. Publikasjoner og andre lenker

Statistikken blir offentliggjort elektronisk via Dagens statistikk på SSB sin hjemmeside på Internett

http://www.ssb.no/emner/10/12/40/sjoulykker/

Statistikken blir også offentliggjort elektronisk i SSB sin Statistikkbank på Internett

http://statbank.ssb.no/statistikkbanken/

7.2. Lagring og anvendelser for grunnmaterialet

Mikrodata lagres midlertidig i SAS og langtidslagres som tekstfiler.