10.12 - Transport og kommunikasjon
Ureviderte tall publiseres 15. mars hvert år.
Opprettede tall publiseres 15. juni hvert år.
Statistikken presenteres på kommune- og fylkesnivå og etter grupper av sammenlignbare kommunber (se kapittel 4,2)
440 - Seksjon for transport-, reiselivs- og IKT-statistikk
Statistisk sentralbyrå vil i medhold av lov av 16. juni 1989 nr 54 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå, benytte oppgavene til utarbeidelse av offisiell statistikk
Ikke relevant.
Ikke relevant.
KOSTRA ble startet som et prosjekt i 1995. Tallet på kommuner og fylkeskommuner er skrittvis økt fram til rapporteringsåret 2001, som var det første året der alle var med i KOSTRA. Formålet er å samordne og effektivisere all rapportering fra kommunene til staten, samt å sørge for relevant styringsinformasjon om kommunal virksomhet. KOSTRA baseres på elektronisk innrapportering fra kommunene til SSB, samt på data fra en rekke andre kilder i og utenfor SSB. KOSTRA-publiseringen baseres i stor grad på kopling av data fra ulike kilder, som f.eks. regnskapsdata, tjeneste- og personelldata og befolkningsdata. I løpet av prosjektperioden er mange gamle statistikkområder endret, og nye områder er kommet til. Et av de nye områdene er KOSTRA-Samferdsel.
Det ble etablert en egen arbeidsgruppe våren 1999 med representanter fra kommunale, fylkeskommunale og statlige etater som bl.a. skulle vurdere hvilke data som skulle hentes inn fra kommuner og fylkeskommuner for området samferdsel. Arbeidsgruppa summerte sine forslag for 2000 i en egen rapport sommeren 1999 (det har senere kommet en rapport årlig). Gruppa foreslo blant annet, og fikk medhold i, at de respektive kollektive transportmidlene skulle tildeles egne funksjoner. Kommunene og fylkeskommunene måtte derfor følge artskontoplanen/føre detaljert regnskap for hver transportform. Arbeidsgruppa så en slik inndeling som en forutsetning for å kunne gi nyttige og interessante nøkkeltall. Dette krever at det er mulig å relatere kostnader til ditto tjenestetall. Det ble dessuten foreslått et eget skjema for innhenting av tjenestedata fra både kommunene og fylkeskommune. Skjemaene er senere endret, men har nå stort sett funnet sin endelige form.
KOSTRA gir styringsinformasjon om kommuner og fylkeskommuner, til bruk for befolkning og media, kommunene selv og for statlige styringsorganer.
Statistikken bygger på data fra elle kommuner og fylkeskommuner.
Fylkes- og kommuneregnskapet, egne KOSTRA-Samferdselsskjemaer samt register i SSB (befolkning) og Vegdirektoratet danner grunnlaget for statistikken.
Populasjonen er alle kommuner og fylkeskommuner. KOSTRA-Samferdsel omfatter derimot ikke bydelene i Oslo og Bergen. Det er for dette området heller ikke samlet inn data på institusjonsnivå eller individnivå.
Data fra kommuner og fylkeskommuner rapporteres elektronisk til SSB. Frist for rapporterting er 15. januar (individrapportering og barnehagerapportering) og 15. februar (all annen rapportering).
Data kontrolleres før innsending ved hjelp av kontroller i elektroniske skjemaer og kontrollprogram for filuttrekk. Data kontrolleres også ved mottak. For regnskap kjøres en rekke konsistenskontroller, for de øvrige dataene et mindre sett av kontroller. Regnskapet blir dessuten kontrollert for komma- og fortegnsfeil før publiseringen 15.mars.
Kommunene har frist 15. april for å sende opprettede data etter publiseringen 15. mars. Revisjon skjer også i regi av SSB, i samråd med kommunene.
Ikke relevant.
Ikke relevant.
Det henvises til veiledningen til publiseringen. Der er det gitt definisjoner av de begreper som benyttes. Noen sentrale begreper knyttet til tjenestetall er likevel gitt nedenfor
Antall påstigninger = antall passasjerer = antall reiser
Passasjerkilometer: Antall påstigninger (passasjerer) multiplisert med gjennomsnittlig reiselengde
Setekilometer (bilruter): Tallet på sitteplasser multiplisert med vognkilometer
Setekilometer (båtruter): Tallet på passasjerplasser multiplisert med utseilt distanse
Rutekilometer (bilruter): Utkjørt distanse i rute (ikke medregnet posisjonskjøring)
Utseilt distanse (fylkesveiferger og båtruter): Utseilte kilometer i rute
pbe-km (fylkesveiferger): Transporterte kjøretøy (målt som personbilenheter) multiplisert med transportlengde
Tilbudt pbe-km/kapasitet (fylkesveiferger): Antall pbe-plasser multiplisert med utseilt distanse.
De 431 kommunene (populasjonen for 2006) er gruppert i 16 grupper, etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser. Grupperingen er basert på Langørgen, A., R. Aaberge og E.R. Åserud (2006): Gruppering av kommuner etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser 2003. Rapporter 2006/8, Statistisk sentralbyrå.
Ved publiseringen 15. mars er data kun kontrollert ved elektroniske kontroller. Disse kontrollene fanger ikke opp alle typer feil. Det forekommer partielt frafall. Dette gir seg utslag i feil i de publiserte tallene. Det forekommer også andre typer feil i kommunenes innrapportering.
Ved publiseringen 15. juni er tallene kontrollert av både kommunene selv og av SSB.
Lite aktuelt. Svarprosenten på regnskap og skjema er tilnærmet 100
Ikke utvalg. Full telling av hele populasjonen
Nei
For en del kommuner og fylkeskommuner er det publisert tall tilbake til regnskapsåret 1999. Full dekning ble det først i 2001-statistikken. Mens regnskapsdata har vært uendret, har det vært små endringer i skjema 24 (kommune KOSTRA Samferdsel) og skjema 50 (fylkes KOSTRA Samferdsel). De fleste variabler/nøkkeltall kan derfor sammenlignes over tid. To forhold skal imidlertid påtales:
1. Særbedrifter innen samferdsel
Fra og med regnskapsåret 2006 (kommune) og 2009 (fylke) publiseres det også såkalte konserntall for hhv. kommune- og fylkes-KOSTRA Samferdsel. Formålet er å ivareta kommunenes fylkeskommunenes reelle kostnader på en bedre måte ved at også særbedriftenes virksomhet fanges opp. Dette kan være interkommunale selskaper, interkommunale samarbeider og kommunale og fylkeskommunale foretak som ikke inngår i kommunenes og fylkeskommunenes ordinære regnskap, men som utfører oppgaver fylkeskommunen ellers ville ha utført. Inntil videre publiseres statistikken både med og uten særbedriftene.
2. Forvaltningsreformen
Staten hadde tidligere forvaltningsansvaret for et riksveinett som omfattet øvrige riksveier og stamveier. Per 1. januar 2010 fikk fylkeskommunene overført ansvaret for det vesentligste av øvrige riksveier. Disse veiene fikk betegnelsen fylkesvei fra samme dato. Fylkeskommunene fikk samtidig et ansvar for øvrige riksveifergesamband. Fylkeskommunene ble kompensert for det utvidete forvaltningsansvaret og ditto utgifter gjennom økte rammeoverføringer. Forvaltningsreformen innebærer et brudd i statistikken mellom 2009 og 2010.
Ikke relevant.
KOSTRA: http://www.ssb.no/kostra/
Samferdsel - KOSTRA: http://www.ssb.no/samf_kostra/
Data blir lagret i SSB
2011 © Statistisk sentralbyrå