Nøkkeltall:
Nøkkeltall innenfor STN-området, 2010:
Folketall (2011):37 890
Andel sysselsatte, i prosent:64
Høyere utdanning, i prosent:17,5
Nøkkeltall, hele Norge, 2010:
Innmeldt i Sametingets valgmanntall (2009):13 890
Barn i samiske
barnehager:		1 050
Samisk som opplæringsform (grunnskole):890
Samisk som andrespråk (grunnskole):1 290
Personer tilknyttet reindrift (2011):3 020
Antall samer, anslag:
Les om dette her 
 
 
Sametingets valgmanntall - samemanntallet
Til bruk ved sametingsvalg er det opprettet et særskilt valgmanntall som kalles samemanntallet. Alle norske samer som er over 18 år, eller som fyller 18 år i valgåret, har rett til å registrere seg her for å kunne stemme ved sametingsvalg. Det samme gjelder for samer fra Finland og Sverige som er folkeregistrert som bosatt i Norge og samer fra Russland som har vært folkeregistrert som bosatt i Norge i 3 år.
Kriteriene som må oppfylles for å stemme til sametingsvalget i Norge, er også den mest nærliggende definisjonen å bruke på hvem som er same her i landet:
  • Personen må oppfatte seg selv som same.
  • Personen må ha samisk som hjemmespråk, eller ha eller har hatt forelder, besteforelder eller oldeforelder med samisk som hjemmespråk, eller være barn av person som står eller har stått i manntallet.
Les mer om dette i sameloven 
 
 
Tema 
Samer i Norge
Samene er et urfolk som har sine tradisjonelle bosettingsområder i Norge, Sverige, Finland og Russland. Fordi det ikke foretas offisiell registrering av hvem som har samisk identitet/bakgrunn, er det ingen som vet nøyaktig hvor mange samene er. I Norge bor det samer over hele landet, men de mest konsentrerte samiske bosettingsområdene finnes nord for Saltfjellet. Samene i Norge snakker tre varianter av samisk språk: nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk.

Datagrunnlag for statistikken. Siden det mangler en samlet registrering av samebefolkningen, er det vanskelig å lage statistikk om samene som gruppe. Det meste av SSBs samiske statistikk er derfor geografisk basert. Som utgangspunkt benyttes det geografiske virkeområdet for det som før het Samisk utviklingsfond (SUF). 1. januar 2009 ble SUFs rolle erstattet av Sametingets tilskuddsordninger til næringsutvikling (STN).

Hele STN-området ligger nord for Saltfjellet. Den samiske befolkningen sør for Saltfjellet er derfor ikke med i den geografisk baserte statistikken. Samisk bosetting i sør er så vidt spredt at få områder oppfattes som samiske lokalsamfunn, noe som gjør at samisk statistikk der gir liten mening. Et resultat av å ha den geografiske inndelingen som statistikkgrunnlag er at statistikken inkluderer personer innenfor STN-området som ikke anser seg som same, mens samer utenfor STN-området ikke er med. Les mer i Samisk statistikk 2012.
  • Det meste av STN-området er utkantstrøk. Området utgjør vel 50 prosent av arealet i Norge nord for Saltfjellet, men har bare 10 prosent av befolkningen, og det bor kun 0,8 personer per kvadratkilometer. Kun 4 prosent bor i tettbygde strøk. I resten av området nord for Saltfjellet bor 96 prosent av befolkningen i tettbygde strøk, og det er 7,5 personer per kvadratkilometer.
  • Noe over hver fjerde person bosatt i STN-området er 60 år eller eldre, mens i hele landet er hver femte person i denne aldersgruppa.
  • Fruktbarheten blant kvinnene i STN-området var høyere enn i landet for øvrig frem til og med 2002, men har etter den tid vært noe lavere i seks av åtte år. Forventet levelader er noe lavere for begge kjønn i STN-området sammenlignet med hele landet. Ved fødselen kan jentebarna i STN-området forvente å bli 81,6 år og guttebarna 77,0 år. Forventet levelader er lavere enn i resten av området nord for Saltfjellet også.
  • Om lag fire av fem personer i STN-området har utdanning tilsvarende grunnskole eller videregående nivå. Utdanningsnivået er lavere enn for øvrige områder nord for Saltfjellet og i landet for øvrig.
  • 64 prosent av personene i alderen 15-74 år i STN-området er sysselsatt. Tallet er noe lavere enn for resten av området nord for Saltfjellet. Forholdsvis mange menn arbeider innenfor varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet, mens helse- og sosialtjenester er den viktigste næringen for kvinnene.
  • Innenfor reindriftsnæringen er det nesten like mange kvinner som menn. Sju av ti som er tilknyttet reindriftsnæringen bor i STN-området. De aller fleste bor i Finnmark.
 
a
 
a
 



    
Statistikk i SSB
Samisk statistikk 2012  (Rapport)
Samisk statistikk (Statistikkpublisering)
Samisk statistikk 2010  (NOS)
Samisk statistikk 2010, tabeller 
Sametingsvalget 
Valgaktuelt: Flere kan stemme ved sametingsvalget 
Samer og kvener i eldre folketellinger (SSBmagasinet)
Lag egne tabeller i Statistikkbanken 

Dokumentasjon av statistikkregioner
 Valgkretsene
     Norsk
     Samisk

 Fylkene med STN-områder
     Norsk
     Samisk

   Regionene med STN-områder

   Kommunene med STN-områder (kun norsk versjon)

Samer i Norge
Sametinget 
Statens samepolitikk 
Prosjekt om samisk statistikk 
Samiske tall forteller II : kommentert samisk statistikk 2009 

Internasjonal urfolksstatistikk
FN. Permanent forum for urfolkssaker 
FN. Statistics Division. Ethnocultural characteristics 
FN. Indigenous people and data collection  
Australian Bureau of Statistics 
Statistics New Zealand 
US. Census Bureau 
Aboriginal Canada Portal  

Samisk forskning i Norge
Samisk høgskole/Norsk Samisk Institutt  
Senter for samiske studier (UiTø)  
Senter for samisk helseforskning (UiTø) 

 Mer informasjon: Bibliotek og informasjonssenteret        Temaansvarlig: Paul Inge Severeide       2009 © Statistisk sentralbyrå