02.01.20 - Familier, husholdninger
Det er gjennomført to undersøkelser om samvær og bidrag, en i 2002 og en i 2004. I 1996 ble det gjennomført en undersøkelse om samværsrett.
Landsdel.
590 - Gruppe for demografi og levekår
Statistikkloven § 2-1 (Frivillig).
Ikke relevant.
Ikke relevant.
Undersøkelsene om samvær og bidrag er intervjuundersøkelser som er gjennomført på oppdrag fra Barne -og familiedepartementet (BFD). Hovedformålet med undersøkelsene er å bidra til evalueringen av den nye bidragsordningen som ble innført i oktober 2003 ved å kartlegge situasjonen før og etter reformen. Barne- og familiedepartementet er spesielt opptatt av å få undersøkt i hvilken grad de nye reglene fører til ønskede eller uønskede endringer i de to partenes samvær med barna og deres økonomiske situasjon. Datainnsamlingen til 2002-undersøkelsen startet 1. november 2002, og datainnsamlingen til 2004-undersøkelsen startet 1. november 2004.
Undersøkelsene er først og fremst designet for å gi svar på spørsmål som BFD har i forbindelse med den nye bidragsordningen. Statistikken og analysene vil også bli brukt av forskere og studenter innen en rekke fagfelt som sosiologi, medier og kommunikasjon og sosialfag. Andre viktige brukere er journalister, de politiske partiene og offentlig forvaltning. Statistikken etterspørres også fra journalister, forskere og studenter i andre land. Statistikken vil bli gjort tilgjengelig hos Norsk Samfunnsvitenskaplig Datatjeneste (NSD) for interesserte brukere.
Utvalget var på 4000 personer i 2002-undersøkelsen og 3800 personer i 2004-undersøkelsen. Populasjonen bestod av foreldre som har barn under 18 år per 31.12.2002 / 31.12.2004 som er bosatt i Norge- , men hvor bare den ene forelderen bor sammen med barnet til daglig.
Ikke relevant.
Utvalget ble bestemt i to trinn. Først ble barna trukket, deretter ble foreldrepopulasjonen definert som foreldre til de uttrukne barna.
Det ble laget en fil med personer under 18 år per 31.12.2002 / 31.12.2004 hvor mor og far er bosatt i Norge, men ikke på samme adresse. Disse opplysningene ble hentet fra Statistisk sentralbyrås kopi av befolkningsregisteret (BEBAS). Fra filen ble det trukket 2100 barn. I de tilfellene hvor mor eller far ikke var bosatt i Norge, ble barnet fjernet fra utvalget. I tilfeller hvor søsken som bor sammen ble trukket ut, ble begge fjernet fra utvalget. Også søsken der den ene bodde hos mor og den andre hos far ble fjernet fra utvalget. En stod da igjen med 2000 barn i 2002-undersøkelsen og 1900 barn i 2004-undersøkelsen.
Foreldreutvalget bestod av to delutvalg. Det første delutvalget bestod av personer som bodde sammen med egne barn under 18 år til daglig, men ikke sammen med barnets andre forelder, bidragsmottakere. Det andre delutvalget bestod av personer med barn under 18 år som verken bodde sammen med barnet eller den andre forelderen, bidragspliktige. I 2002-undersøkelsen bestod hvert av delutvalgene av 2000 personer, og i 2004 bestod de av 1900 personer. Hver person i det siste delutvalget har barn sammen med en av personene i det første delutvalget. I 2002 gav dette et utvalg av 2 000 par av bidragspliktige og bidragsmottakere, som utgjorde 2000 bidragsrelasjoner. I 2004 hadde man et utvalg av 1900 bidragspliktige og bidragsmottakere, som utgjorde 1900 bidragsrelasjoner.
2002-undersøkelsen ble gjennomført ved hjelp av postalt spørreskjema og telefonintervju. Tre uker etter utsendelsen ble det sendt ut et kombinert takke- og påminnelsesbrev. SSBs sentrale intervjukorps foretok oppfølgingsintervju av IO som ikke hadde svart eller returnerte ufullstendige skjema, i perioden 4. desember 2002 til 25. januar 2003. Fra 25. mars til 16. april ble det gjennomført oppfølgingsintervju av ufullstendige postale skjema, men det ble også gjennomført noen nye intervju.
Av de 3 906 personene i bruttoutvalget (utvalg minus avganger) som ble forsøkt intervjuet fikk vi intervju med 2 309 personer. Dette ga en svarprosent på 59,1. Blant disse var det 747 bidragspar.
2004-undersøkelsen ble i hovedsak gjennomført ved telefonintervjuer, men med noe postal oppfølging. Hele utvalget ble først lagt ut til intervjuing over telefon. Intervjuingen foregikk i tiden 1. november til 20. desember 2004. Det ble foretatt en oppfølging via postale skjema i januar 2005. Disse ble sendt til personer man ikke hadde oppnådd kontakt med over telefon, samt til personer som ønsket å besvare undersøkelsen postalt i stedet for over telefon. Av de 3582 personene i bruttoutvalget (utvalg minus avganger) som ble forsøkt intervjuet, fikk vi intervju med 2692 personer. Dette gav en svarprosent på 75,2. Blant disse var det 1020 bidragspar.
Husholdningsopplysningene fra de postale skjemaene ble kontrollert. Mangelfulle opplysninger ble fulgt opp gjennom telefonintervju og manuelle oppslag i BEBAS og FoB.
Undersøkelsen om samvær og bidrag 2002
Undersøkelsen om samvær og bidrag 2004
Oppgavebyrde
Intervjutiden var ca. 15 minutter. Det postale skjema hadde 12 sider i 2002 og 6 sider i 2004.
Ikke relevant.
Samfunnsspeilet 2/2004 har blant annet tre artikler som bygger på Undersøkelsen om samvær og bidrag 2002.
Analyserapporter om bidragspliktiges og bidragsmottakeres samvær med barn og økonomiske situasjon før endringen av bidragsreglene er publisert. Det er også publisert en rapport som sammenligner foreldrenes fordeling av ansvar og omsorg for barna før og etter bidragsreformen.
Enslige foreldre: personer som til daglig bor sammen med egne barn under 18 år, men ikke sammen med barnets andre forelder. Enslige foreldre inkluderer også foreldre som bor alene med barna sine, men som har fått ny samboer eller ektefelle.
Samværsforeldre: personer med barn under 18 år som verken bor sammen med barnet eller den andre forelderen
Bidragspar: par av samværsforeldre og enslige foreldre som har barn sammen. Også foreldre hvor barna bor halve tiden hos hver av dem er inkludert i denne undersøkelsen.
Foreldreansvar: Den som har foreldreansvaret for barnet/barna, har rett og plikt til å ta avgjørelser for barnet i personlige forhold, blant annet valg av skole, utstedelse av pass og flytting til utlandet.
Gifte foreldre har felles foreldreansvar for felles barn, også om de gifter seg etter at barnet er født. Etter en separasjon og skilsmisse har foreldrene fortsatt delt foreldreansvar, dersom de ikke avtaler at en av dem skal ha foreldreansvaret alene og sender melding om dette til folkeregisteret.
Når foreldrene ikke er gift, har barnets mor i utgangspunktet foreldreansvaret alene. Dette gjelder enten mor og far bor sammen eller ikke. Foreldrene kan avtale at de skal ha felles foreldreansvar eller at far skal ha foreldreansvaret alene. Avtalen må sendes til folkeregisteret for å være gyldig.
Daglig omsorg: Den av foreldrene som barnet bor fast sammen med, og som dermed har den daglige omsorgen for barnet, kan blant annet bestemme hvor i landet barnet skal bo, om barnet skal være i barnehage og ta andre større avgjørelser om dagliglivet. Den av foreldrene barnet bor fast hos, må også ha foreldreansvar (se forrige tekstboks). Den andre forelderen har anledning til å uttale seg før en eventuell flytting, men kan ikke hindre flyttingen.
Hvis barnet har delt bosted (bor halve tiden hos hver), tas avgjørelser om flytting, barnehage o.l. i fellesskap.
Nåværende husholdning: Til husholdningen regner vi alle personer som er fast bosatt i boligen og som har felles matbudsjett. Personer som er fast bosatt i boligen, men som er borte fra hjemmet, f.eks. på grunn av arbeid, skal regnes med. Barn som er bosatt i husholdningen minst halvparten av tiden, både egne barn, stebarn, adoptivbarn og fosterbarn er regnet med. Barn som bor i en annen husholdning mer enn halvparten av tiden er ikke regnet med.
Undersøkelsen om samvær og bidrag 2002
Undersøkelsen om samvær og bidrag 2004
Standard for landsdel.
Innsamlingsfeil kan komme av at intervjupersonen avgir feil svar. Det kan skyldes vansker med å huske forhold tilbake i tid. Det kan også skyldes at spørsmål blir misforstått. Når det blir spurt om forhold som folk erfaringsmessig finner kompliserte, må en regne med å få en del feilaktige svar. Innsamlingsfeil kan også oppstå fordi respondenten bevisst gir feilaktige svar, for eksempel dersom spørsmål oppfattes som ømtålige. Vurderingene som ligger til grunn for et svar kan også bli påvirket av hva respondenten oppfatter som sosialt akseptabelt. I disse undersøkelsene er det rimelig å tro at blant annet spørsmål om hvor mye tid en selv har tilbrakt med barnet og hvor mye tid den andre forelderen har tilbrakt med barnet både kan oppfattes som sensitive og være utsatte for gjenkallingsproblemer.
Dataene fra spørreskjemaet i 2002 ble registrert manuelt av Statistisk sentralbyrå. For å øke kvaliteten på det postale skjema ble det lagt mye ressurser ned i å utvikle et godt dataregistreringsprogram, og samtidig utarbeide grundige og entydige rutiner for arbeidet. Det kan ikke utelukkes at det kan ha oppstått feil under den manuelle registreringen av skjemaene, men det ble ikke oppdaget slike feil under kontrollen av datamaterialet.
Undersøkelsen om samvær og bidrag 2002
Undersøkelsen om samvær og bidrag 2004
I 2002-undersøkelsen utgjorde frafallet 1 597 skjema eller 40,9 prosent. I 2004 utgjorde frafallet 890 personer eller 24,8 prosent.
Varians: Fordi resultatene bygger på opplysninger fra et utvalg av den befolkningen som undersøkelsen dekker, er det knyttet en viss usikkerhet til dem. I og med at utvalget er trukket etter reglene for tilfeldig trekking, er det mulig å beregne hvor stor utvalgsvariansen kan ventes å bli.
Skjevhet: Av tallet på personer som deltok i undersøkelsen fra de to foreldretypene, går det frem at deltakelsen var større blant gruppen bidragsmottakere enn blant bidragspliktige . Det er regnet ut vekter som skal veie opp skjevhet mellom bidragsmottaker og bidragspliktig. Ved å vekte opp for skjevheter i frafall mellom bidragsmottakere og bidragspliktige er man også med på å vekte opp for ulikheter mellom kjønn som i stor grad samsvarer med ulikheter i frafall etter foreldretype. Det er også regnet ut vekter for å veie opp skjevheter i forhold til utdanning, siden personer med lav utdanning er underrepresentert i nettoutvalget.
Fordi personer med flere barn har større sannsynlighet enn personer med kun ett barn for å bli trukket ut til å delta i undersøkelsen, har vi vektet for dette (utvalgsskjevhet). Utvalgsvekten bidrar til at de med ett barn tillegges større vekt, og at de med flere barn vektes ned. Til sammen utgjør frafallsvekten og utvalgsvekten en personvekt.
Undersøkelsen om samvær og bidrag 2002
Undersøkelsen om samvær og bidrag 2004
Vekter i undersøkelsen om samvær og bidrag 2002
Ikke relevant.
Det ble gjennomført en Samværsrettsundersøkelse i 1996. Endel av spørsmålene som ble stilt her ble også stilt i Undersøkelsene om samvær og bidrag i 2002 og 2004. Undersøkelsene og samvær og bidrag 2002 og 2004 inneholder i all hovedsak de samme spørsmålene.
Folketrygden. Nøkkeltall 1. halvår 2004 gir fylkestall for antall bidragspliktige og bidragsmottakere 30.06.2002-2004. Statistisk sentralbyrås barnestatistikk. Omfatter hjemmeboende barn 0-17 år og kan bl.a. vise hvor mange som bor med mor og far, mor alene, far alene, mor og stefar osv.
http://www.ssb.no/emner/02/01/20/barn/arkiv/tab-2004-09-09-01.html
Internettadresse: http://www.ssb.no/emner/02/01/20/sambi/
Publikasjoner
Statistikken offentliggjøres elektronisk (tekst, tabeller og figurer) via Dagens statistikk på SSB sin hjemmeside på internett. Funn fra undersøkelsen presenteres i artikler i Samfunnsspeilet og i SSBs rapportserie.
Samfunnsspeilet:
Lyngstad, J. (2004): Samværsforeldres kontakt med sine barn: Mer faktisk enn avtalt samvær.
Sætre, A. H. (2004): Foreldreansvar, daglig omsorg og samvær: Far er blitt viktigere, men mor er fortsatt viktigst.
Kitterød, R. H. (2004): Samvær med barn etter samlivsbrudd. Hva svarer far og hva svarer mor?
J. Lyngstad og E. H. Nymoen (2006): Økonomisk velferd blant foreldre som ikke bor sammen. Hvem har best råd?
Kitterød, R. H. (2006): Samværsmødre - liten gruppe med mye omsorg.
Kitterød, R. H. (2007): Barna ser minst til fedre med lav inntekt.
Lyngstad, J. (2007): Gikk barnebidragene ned etter bidragsreformen?
Rapporter
Kitterød, R. H.: Foreldreskap på tvers av hushold. Ansvar og omsorg for barn blant foreldre som ikke bor sammen. Resultater fra Undersøkelsen om samvær og bidrag 2002. Rapporter 2004/15.
Lyngstad, J., R. Kjeldstad og E. Nymoen: Foreldreøkonomi etter brudd. Omsorgsforeldres og samværforeldres økonomiske situasjon 2002. Rapporter 2005/21.
Kitterød, R. H.: Når mor og far bor hver for seg. Ansvar og omsorg for barna før og etter bidragsreformen. Rapporter 2005/22.
Kitterød, R. H. og J. Lyngstad: Mest samvær blant ressurssterke fedre? Betydningen av inntekt og utdanning for samværsfedres kontakt med barna. Rapporter 2006/35.
Kitterød, R. H. og J. Lyngstad: Samværsfedre - sammenheng mellom inntekt og kontakt med barna også etter bidragsreformen. Rapporter 2007/10.
Lyngstad, J.: Barnebidrag før og etter bidragsreformen. En analyse av undersøkelsene om samvær og bidrag 2002 og 2004. Rapporter 2007/34.
Lyngstad, J.: Økonomisk velferd blant foreldre som lever atskilt. Forskjeller mellom grupper av mødre og fedre i 2004. Endringer 2002-2004. Rapporter 2008/31.
Kitterød, R. H.: Økonomisk velferd blant foreldre som lever atskilt. Forskjeller mellom mødre og fedre i samme bidragsrelasjon i 2004. Rapporter 2008/32.
Lyngstad, J. og R. H. Kitterød: Samvær og bidrag 2002-2004. Sluttrapport. Rapporter 2008/45.
Notater
Sætre, A. H.: Undersøkelsen om samvær og bidrag 2002. Dokumentasjons- og tabellrapport. Notater 2004/6.
Vedø, A.: Vekter i undersøkelsen om samvær og bidrag 2002. Notater 2004/25.
Skaare, S. og G. Fodnesbergene: Undersøkelsen om samvær og bidrag 2004. Dokumentasjonsrapport. Notater 2005/41.
Lyngstad, J. og E. H. Nymoen: Kvaliteten på opplysningene om barnebidrag i Statistisk sentralbyrås undersøkelser om Samvær og bidrag 2002 og 2004. Notater 2007/48.
Fil på individnivå som blir bearbeidet og langtidslagret.
Annen dokumentasjon
Lyngstad, J. (2006): "Reiseutgifter ved barns besøk hos forelder de ikke bor sammen med. Kroner og fordeling mellom foreldrene. Fra undersøkelsene om samvær og bidrag 2002 og 2004", Upublisert notat til Barne- og likestillingsdepartementet.
Kitterød, R. H. og J. Lyngstad (2006): "Expenses, norms or practical considerations? The effect of income and education on non-resident fathers' contact with their children. The case of Norway", Paper presented for the European Population Conference 2006. Liverpool (UK) 21-24 June, and for Workshop 6 of the Wellchi Network "The relationship between children and non-resident fathers and its impact on their quality of life" 1.-2. December 2006, Hosted by NOVA, at Clarion Savoy Hotel, Oslo.
Kjeldstad, R., J. Lyngstad og R. H. Kitterød (2007): "Absent and Resident Parents in Norway: Child Maintenance, Income, Economic Welfare and Contact Arrangements", Poster presentation at The Wellchi Final Conference, Barcelona, Spain, February 8th - 10th, 2007.
Kitterød, R. H. og J. Lyngstad (2007): "Fathering from a distance - are wealthy fathers most successful? The effects of fathers' socioeconomic characteristics on contact with non-resident children", Paper presented for the conference Extended and extending families. Edinburgh 27th -29th June 2007.
Kitterød, R. H. (2006): Stor avstand - lite samvær? Samværsfedres tid med barn per måned og i ferier. Tidsskrift for velferdsforskning, årg. 9 (2): 100-115.
Kitterød, R. H. og J. Lyngstad (2009): Foreldres økonomi etter samlivsbrudd – er det mor eller far som har høyest inntekt? Tidsskrift for velferdsforskning, 12 (4): 232-248.
Lyngstad, J. (2010): Hvorfor betaler så få samværsmødre barnebidrag? Tidsskrift for velferdsforskning, 13(3): 138-152.
Lyngstad, J. (2010): “Why do non-resident mothers pay child support less often than non-resident fathers?” Paper for the 8th Meeting of the European Network for the Sociological and Demographic Study of Divorce, 14-16th October 2010, Valencia, Spain.
2011 © Statistisk sentralbyrå