Kvartalsvis innsamling, publiseres samlet i begynnelsen av hvert år.
Fylke
330 - Seksjon for helsestatistikk
Statistikkloven §2-1 (frivillig)
Ikke relevant.
Det rapporteres årlige tall på røyking til OECD og NOMESKO.
Formålet med undersøkelsen er å kartlegge røykevaner og bruk av snus i Norge. Statistisk sentralbyrå har kartlagt røykevaner siden 1973 og bruk av snus siden 2008. Undersøkelsen utføres på oppdrag fra Helsedirektoratet.
Statistikken benyttes av Helsedirektoratet, SIRUS, andre forskningsrmiljøer, allmennheten og media.
Statistikken omfatter et utvalg av personer bosatt i Norge i alderen 16-74 år.
Spørsmålene om røykevaner stilles som en del av Reise- og ferieundersøkelsen. Befolkningsregisteret brukes til å definere populasjonen og til å trekke utvalgene. I tillegg hentes det opplysninger om høyeste utdanning fra register.
Undersøkelsen er basert på et landsrepresentativt utvalg bestående av 2000 personer i alderen 16-74 år hvert kvartal, til sammen 8000 personer i løpet av året. Personene trekkes fra SSBs sentrale befolkningsdatabase. Utvalgene trekkes som landsdekkende, representative utvalg i ett trinn der alle kommuner var trekkbare. Utvalgene er justert på kjønn og aldersgrupper i henhold til populasjonstall per første kvartal, slik at alders- og kjønnsfordelingen er tilnærmet lik for alle kvartaler.
Datainnsamlingen foregår i all hovedsak ved telefonintervju som en del av Reise- og ferieundersøkelsen.
Intervjuet foregår ved bruk av PC-basert spørreskjema. Dette inneholder flere kontroller for å forebygge feil svar eller registreringsfeil under intervjuet. I noen tilfeller får intervjueren advarsler ved registrering av svar. I andre tilfeller er det lagt inn grenseverdier som ikke kan overskrides. Dessuten kontrolleres det at bare gyldige koder for svaralternativene registreres.
Ikke relevant.
Ikke relevant.
Andelen røykere blir målt ved hjelp av to spørsmål: "Hender det at du røyker ?" og "Røyker du daglig eller av og til ?"
Andelen som bruker snus blir målt ved ett spørsmål: ”Bruker du snus daglig, av og til, eller aldri ?”
Ikke relevant.
Gjennom året blir det gjennomført fire undersøkelser med et samlet nettoutvalg på rundt 4 500-5 000 personer.
I enhver form for intervjustatistikk finnes det mulige feilkilder. Også i et såpass stort utvalg som 4 500-5 000 personer opererer man med feilmarginer, se avsnitt 5.3. For å dempe utslagene av tilfeldige svingninger i datamaterialet, særlig i framstillinger med linjediagram blir det gjerne benyttet såkalt treårig glidende gjennomsnitt. Dette har vært spesielt viktig i perioder når undersøkelsenes utvalg var mindre enn det er i dag, og også når resultatene brytes ned, for eksempel på aldersgrupper. I praksis vil treårig glidende gjennomsnitt si at man beregner gjennomsnittet av resultatene fra tre påfølgende år, og lar dette representere det midterste av de tre årene. Det er laget glidende gjennomsnitt fra 1973 til 2008. Fra og med 2009 har SSB valgt å bruke tall for det enkelte år.
Målefeil, (intervjuobjektet gir feil opplysninger) og bearbeidingsfeil (feil i forbindelse med koding av avgitte svar), er forsøkt unngått ved oppbygging av et kontrollsystem. En kan ikke garantere at alle feil oppdages.
Frafallet er mellom 35 og 45 prosent. For nærmere opplysninger om skjevhet på grunn av frafall, se publikasjonene for de enkelte Reise- og ferieundersøkelsene.
Siden resultatene bygger på opplysninger om et utvalg av den populasjonen undersøkelsen dekker, vil det alltid være knyttet en viss usikkerhet til dem. Dette kalles utvalgsvarians. I og med at utvalget trekkes i henhold til regler for tilfeldig trekking, kan vi beregne hvor stor utvalgsvariansen kan forventes å bli.
Et ofte brukt mål på denne usikkerheten i resultatet for en variabel er standardfeilen til den observerte verdien av dette kjennemerket. Størrelsen på denne standardfeilen avhenger av antallet observasjoner i utvalget, måten utvalget er trukket på og fordelingen til det aktuelle kjennemerket i befolkningen. Fordelingen i befolkningen kjenner vi ikke, men det er mulig å anslå standardfeilen i utvalgsfordelingen ved hjelp av observasjoner i utvalget.
Det er ikke foretatt egne beregninger av slike anslag for denne undersøkelsen. Figur 1 viser likevel størrelsen på standardfeilen for observerte prosentandeler ved ulike utvalgsstørrelser for et utvalg som er trukket etter Statistisk sentralbyrås ett-trinns utvalgsplan. Av figuren går det frem at usikkerheten øker når antall observasjoner minker og når prosenttallet nærmer seg 50. Antall observasjoner i denne undersøkelsen ligger rundt 4 500- 5 000.
Figur 1. Forventet standardfeil for observerte prosentandeler ved ulike utvalgsstørrelser.
Antall observasjoner | 5/95 | 10/90 | 15/85 | 20/80 | 25/75 | 30/70 | 35/65 | 40/60 | 50/50 |
25 | 4,4 | 6,0 | 7,1 | 8,0 | 8,7 | 9,2 | 9,5 | 9,8 | 10.0 |
50 | 3,1 | 4,2 | 5,0 | 5,7 | 6,1 | 6,5 | 6,7 | 6,9 | 7,1 |
100 | 2,2 | 3,0 | 3,6 | 4,0 | 4,3 | 4,6 | 4,8 | 4,9 | 5,0 |
500 | 1,0 | 1,3 | 1,6 | 1,8 | 1,9 | 2,0 | 2,1 | 2,2 | 2,2 |
1000 | 0,7 | 0,9 | 1,1 | 1,3 | 1,4 | 1,4 | 1,5 | 1,5 | 1,6 |
1500 | 0,6 | 0,8 | 0,9 | 1,0 | 1,1 | 1,2 | 1,2 | 1,3 | 1,3 |
2000 | 0,5 | 0,7 | 0,8 | 0,9 | 1,0 | 1,0 | 1,1 | 1,1 | 1,1 |
3000 | 0,4 | 0,5 | 0,7 | 0,7 | 0,8 | 0,8 | 0,9 | 0,9 | 0,9 |
4000 | 0,3 | 0,5 | 0,6 | 0,6 | 0,7 | 0,7 | 0,8 | 0,8 | 0,8 |
5000 | 0,3 | 0,4 | 0,5 | 0,6 | 0,6 | 0,6 | 0,7 | 0,7 | 0,7 |
Ikke relevant.
Statistisk sentralbyrå har samlet informasjon om nordmenns røykevaner siden 1973 og nordmenns bruk av snus siden 2008.
Ikke relevant.
Undersøkelsen blir publisert på www.ssb.no/royk. Derfra kan man gå inn i Statistikkbanken der det er mulig å lage egne tabeller.
Helsedirektoratet bruker også dette datamaterialet til egen publisering samtidig med, eller like etter SSB, se Helsedirektoratets nettsider. De har i tillegg statistikk om røykevaner blant gravide og ungdomsskoleelever, holdninger til tobakk mm.
Anonymiserte resultatfiler overføres til Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD).
2012 © Statistisk sentralbyrå