Nøkkeltall: 
Bruttonasjonalproduktet (BNP) var på
2 523 milliarder kroner i 2010 og gikk opp med 0,7 prosent målt i faste priser
Norge hadde i 2010 et eksportoverskudd på 313 milliarder kroner. Dette utgjorde 12 prosent av BNP
I 2010 brukte norske husholdninger 1038 milliarder kroner på varer og tjenester.
Bruttonasjonalprodukt per innbygger var 516 076 kroner i 2010. Det er bare Luxembourg som ligger høyere i Europa når en justerer for ulikheter i prisnivå mellom landene
 
 
Ordforklaringer
Bruttonasjonalproduktet (BNP) viser verdien av alt som skapes/produseres i et land. BNP omfatter verdiskapingen i all markedsrettet næringsvirksomhet, dessuten offentlig forvaltning, ideelle organisasjoner og produksjon for eget bruk. BNP per innbygger brukes ofte som et mål på velstandsnivået i et land.
Nasjonalregnskapstall målt i faste priser beregnes ved å forutsette at prisene på alle varer og tjenester er de samme som året før. Endringstall målt i faste priser kalles også volumendring.
Samlet forbruk (konsum) og sparing i husholdningene framkommer ved å summere forbruket og sparingen for alle landets husholdninger. Sparing for en husholdning er disponibel inntekt fratrukket forbruk av varer og tjenester. Sparingen kan husholdningen plassere som bankinnskudd, annen finanskapital eller bruke til kjøp av bolig. Sparingen blir negativ dersom forbruket er høyere enn den disponible inntekten.
Spareraten for husholdningene er sparingens andel av disponibel inntekt.

Begreper i nasjonalregnskapet

Dokumentasjon av nasjonalregnskapet
 
Tema 
Nasjonalregnskap
Nasjonalregnskapet viser utviklingen i norsk økonomi. Utviklingen måles ved bruttonasjonalproduktet og andre hovedstørrelser. Regnskapet inneholder også mange tall for ulike deler av samfunnsøkonomien, blant annet om næringer, husholdninger, arbeidsmarked og utenrikshandel. Nasjonalregnskapet bygger på tall fra de fleste av SSBs økonomiske statistikker. Det finnes nasjonalregnskapstall helt tilbake til 1865. Nasjonalregnskapet er viktig for utformingen av den økonomiske politikken.
  • Næringenes betydning endrer seg over tid. Oljevirksomheten utgjør nå om lag en firedel av bruttonasjonalproduktet (BNP), mens denne næringen ikke eksisterte i 1970. Jordbruk og industri har mindre andeler av BNP i dag enn for 30 år siden, mens de tjenesteytende næringene, som for eksempel databehandling og helsetjenester, betyr mer.
  • Norge har de siste årene hatt et overskudd i handelen med utlandet. Det betyr at verdien av det vi eksporterer av varer og tjenester er større enn det vi importerer. Det siste året med eksportunderskudd var 1988.
Hovedrevisjon av nasjonalregnskapet
SSB publiserte 22. november 2011 tall fra en hovedrevisjon av nasjonalregnskapet. Ved denne hovedrevisjonen ble næringsinndelingen i nasjonalregnskapet tilpasset den nye næringstandarden SN2007 på samme måte som SSBs øvrige næringsstatistikk Denne standarden gir blant annet en mer detaljert inndeling av tjenesteytende næringer og er i samsvar med EUs standard NACE 2007.
 
 
 



    
Nyeste artikler med tabeller

Varekonsumindeks
Uendret varekonsum  (31.01.2012)  ->

Finansielle sektorregnskap, kvartalsvis
Store kurstap og avtakende gjeldsvekst  (05.01.2012)  ->

Satellittregnskap for ideelle og frivillige organisasjoner
Verdiskaping til nesten 100 milliarder  (19.12.2011)  ->

Kjøpekraftsundersøkelse
Høyt BNP, sterk relativ vekst over tid  (15.12.2011)  ->

Utenriksregnskap
Overskudd på 118 milliarder kroner   (07.12.2011)  ->

Nasjonalregnskap
BNP oppjustert  (22.11.2011)  ->

Nasjonalregnskap, kvartalsvis
Vekst i norsk økonomi  (22.11.2011)  ->

Nasjonalregnskap, institusjonelt
Disponibel inntekt og sparing for Norge oppjustert  (22.11.2011)  ->

Nasjonalregnskap, institusjonelt, kvartalsvis
Oppgang i husholdningenes sparing  (22.11.2011)  ->

Finansielle sektorregnskap, årlig
Nedgang i investeringer og gjeldsopptak  (07.07.2011)  ->

Utenriksregnskap, landfordelt
Positiv varebalanse og negativ tjenestebalanse mot Europa  (06.07.2011)  ->

Nasjonalregnskap og miljø
Utslippene vokser mer enn produksjonen  (25.05.2011)  ->

Helse, satellittregnskap
Helseutgiftene fortsetter å øke  (19.05.2011)  ->

Turisme, satelittregnskap
Kutt i feriebudsjettene  (25.03.2010)  ->

Nasjonalregnskap, fylkesfordelt
BNP per sysselsatt høyest i Oslo  (03.03.2010)  ->

Ferdige tabeller og figurer 
Lag egne tabeller i Statistikkbanken 
Økonomiske nøkkeltall og prognoser 
Tabeller fra Statistisk årbok 
Historiske nasjonalregnskapstabeller  

Publikasjoner

Reviderte nasjonalregnskapstall 1970-2010  (ØA)
Faste priser og kjedingsavvik - hvorfor summerer ikke fastpristallene seg?  (ØA)
Fylkesfordelt satelittregnskap for turisme 2007. TOURIMPACT rapport nr 3  (RAPP)
Illegal økonomi i nasjonalregnskapet (Notat 2011/16)
Nasjonalregnskapets historie i Norge. Fra fri forskning til lovregulert statistikk (SØS)
Norsk reiselivs økonomiske rolle. En analyse basert på satellittregnskapet for turisme   (RAPP)
Norwegian Health Account. Eurostat project report   (Document 2008/09)
Norsk økonomi  (SA 98)
Fylkesfordelt nasjonalregnskap 1997-2004  (NOS D 389)
Reviderte nasjonalregnskapstall 1970-2005. Ny føring av banktjenester hever nivået på BNP  (ØA)
Nye beregninger av sysselsetting og lønn i nasjonalregnskapet  (ØA)
Reviderte nasjonalregnskapstall: Sterkere vekst i 2003 enn tidligere antatt  (ØA)
Hovedrevisjon av nasjonalregnskapet i 2006   (ØA)
Kvartalsvis nasjonalregnskap   (ØA)
Kvartalsvis utenriksregnskap   (ØA)
Er foreløpige nasjonalregnskapstall pålitelige?   ) (ØA)
Nasjonalregnskapsstatistikk 1970-2008   (NOS)
Fylkesfordelt satelittregnskap for turisme   (RAPP)
Hovedstadsområdets nasjonale rolle, del 1: Hovedstadsregionens plass i den regionale arbeidsdeling   (RAPP)
Reviderte nasjonalregnskapstall: Sterkere vekst på 1990-tallet   (ØA)
Artikler. SSBmagasinet  
Artikler. Samfunnsspeilet  

Publikasjoner. Forskning  


Lenker til andre
Finansdepartementet 
Norges Bank 
Universitetet i Oslo. Økonomisk institutt 
Lenker til internasjonale økonomiske sider
Sverige. Statistiska centralbyrån 
Danmarks Statistik 
EUROSTAT  
EU-kommisjonen. AMECO - makroøkonomisk database 
Det internasjonale pengefondet. Norway and the IMF  
OECD  
Verdens handelsorganisasjon (WTO) 
Verdensbanken 

 Mer informasjon: Bibliotek og informasjonssenteret        Temaansvarlig: Tor Skoglund       2010 © Statistisk sentralbyrå