Regnskapstall for aksjeselskap
10.03
Hyppighet: Årlig. Aktualitet: Statistikken publiseres 11-12 måneder etter siste referanseår.
Nasjonalt nivå.
440 - Seksjon for samferdsel og reiseliv
Statistikkloven §§ 2-1, 3-2.
Ingen
Ikke relevant
Formålet med denne statistikken er å presentere utvalgte regnskapstall og beregnede nøkkeltall for næringene som inngår i Informasjonssektoren. Tilsvarende tall er presentert samlet for alle ikke-finansielle aksjeselskap. Tallene kan danne et grunnlag for vurdering av lønnsomhet, finansiering og likviditet til de aksjeselskap som tilhører Informasjonssektoren.
Myndighetene, næringslivet, bransjeorganisasjoner og media.
Regnskapsstatistikken for informasjonssektoren er utarbeidet for ikke- finansielle aksjeselskaper, og omfatter alle innsendingspliktige foretak som har sendt inn årsoppgjør på det tidspunktet Statistisk sentralbyrå innhenter data. Regnskap der det er avdekket alvorlige feil eller mangler i enten resultat- eller balanseposter er ikke med i statistikken. Avviklingsregnskap er utelatt, da dette er regnskaper som ikke er utarbeidet under forutsetning om videre drift og som dermed kan være lite sammenlignbare. I statistikken om Informasjonssektoren er det benyttet tall fra og med 1998. http://www.ssb.no/emner/10/regnaksje/.
Regnskapsstatistikken bygger på foretakenes offisielle årsoppgjør innsendt til regnskapsregisteret i Brønnøysund. De enkelte årsregnskapene er påkoblet opplysninger fra Enhetsregisteret i Brønnøysund og fra Statistisk sentralbyrås sentrale Bedrifts- og Foretaksregister Statistisk sentralbyrå har fra og med 1993 innhentet regnskapsdata for ikke-finansielle aksjeselskaper basert på foretakenes offisielle årsregnskaper innsendt til Regnskapsregisteret i Brønnøysund.
Totaltelling.
Regnskapsregisteret i Brønnøysund tilrettelegger årsregnskapene elektronisk før de blir levert til Statistisk sentralbyrå. Statistisk sentralbyrå mottar tre årlige leveranser av årsregnskaper på elektronisk form fra Regnskapsregisteret i Brønnøysund.
Både Regnskapsregisteret i Brønnøysund og Statistisk sentralbyrå gjennomfører maskinelle og manuelle kontroller for å sikre at regnskapene er riktig registrert. Det blir videre kontrollert at det er samsvar mellom de enkelte postene i resultatregnskap og balanse, og at de stemmer med annen tilgjengelig statistikk.
Alle nivåtall beregnes ved aggregering. Nøkkeltallene beregnes som forholdet mellom de respektive nivåtallene.
Etter Statistikklovens § 2-6 skal ikke tall offentliggjøres på en slik måte de kan føres tilbake til den enkelte oppgavegiver. Det er ingen slike problemer knyttet til de publiserte tallene i denne statistikken.
Driftsinntekter og driftskostnader er ordinære inntekter og kostnader utenom de finansielle. Driftsinntektene består av salgsinntekter og andre driftsinntekter. Driftskostnadene omfatter varekostnader, endringer i beholdning av varer, lønnskostnader, avskrivninger på varige driftsmidler og immaterielle eiendeler, nedskrivning av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler, samt annen driftskostnad. Driftsresultatet fremkommer som differansen mellom driftsinntekter og driftskostnader.
Nøkkeltallene gir sammenfattet informasjon om foretakenes lønnsomhet, soliditet og likviditet:
Informasjonssektoren består av IKT-sektoren og Innholdssektoren. IKT-sektoren er avgrenset med utgangspunkt i en definisjon anbefalt av OECD. Innholdssektoren er basert på en nasjonal avgrensning siden det ikke eksisterer en omforent internasjonal avgrensning. Grunnleggende definisjoner er imidlertid hentet fra notater som er publisert av FN og OECD. Det er også tatt hensyn til innspill fra nasjonale brukere av statistikken. Denne avgrensningen av innholdssektoren må ses på som foreløpig i påvente av en internasjonal avgrensning. Den vil antakelig foreligge i 2007 i forbindelse med revisjonen av næringsstandarden.
Statistikken for innformasjonssektoren omfatter alle aksjeselskap innen følgende næringsgrupper i Standard for næringsgruppering (SN02).
IKT-industri
IKT-varehandel
Telekommunikasjon
IKT-konsulentvirksomhet
Forlagsvirksomhet
Informasjonstjenester
Radio og fjernsyn
Film og video
Avgrensningen av IKT-sektoren i OECD og Norge
Denne norske avgrensingen er på noen punkter litt mer finmasket enn den internasjonale definisjonen.
Hele næringsgruppen 5143 Engroshandel med elektrisk husholdningsutstyr, radio, fjernsyn, plater og kassetter er tatt med i OECDs definisjon. I den norske avgrensingen har vi valgt å holde følgende næringsgrupper utenfor:
På den annen side er det valgt å ta med næringsgruppen 52485 Butikkhandel med datamaskiner, kontormaskiner og telekommunikasjonsutstyr. Denne næringsgruppen er ikke med i OECDs definisjon. For de andre næringsområdene følges OECDs definisjon direkte.
OECDs definisjon er bundet til den internasjonale næringsgrupperingen. Denne er samordnet bare ned til 4. siffer. Norge (og de fleste andre land) anvender imidlertid også et mer detaljert 5. siffer i sine nasjonale næringsgrupperinger. Det er dette som gir grunnlag for mer detaljerte nasjonale definisjoner. Også de andre nordiske landene bruker en mer finmasket avgrensing av IKT-sektoren til nasjonale formål. Den norske avgrensingen er så langt det er mulig samordnet med de andre nordiske land.
Avgrensning av Innholdssektoren
Innhold kan forstås som tekst, lyd, bilde eller en kombinasjon/serie av disse som er beregnet for massedistribusjon. For å distribuere innholdet må det kombineres med et medium. Dette kan være både papir- og elektronisk baserte medier (f.eks. bøker, aviser, radio, tv, internett...). Det er kombinasjonen av innhold og medium som skaper et innholdsprodukt som er tilgjengelig for allmennheten. På bakgrunn av dette kan man avlede følgende definisjon på et innholdsprodukt:
Denne definisjon kan videre benyttes til å definere en innholdsnæring:
Innholdssektoren består av de næringer i gjeldende næringsstandard som tilfredstiller definisjonen på en innholdsnæring. Det har vært et ønske fra brukerne av statistikken at den skal kunne skille mellom publisering av innhold ved hjelp av "nye" og "gamle" medier. Siden den gjeldende næringsstandarden ikke gir rom for en slik detaljeringsgrad har det ikke vært mulig å tilfredstille dette ønsket.
Svakheter ved avgrensningene
Avgrensingene av IKT-sektoren og Innholdssektoren blir grove når de defineres med utgangspunkt i hele næringsgrupper og ikke på grunnlag av enkeltforetak. På den ene siden vil en del foretak som faller innenfor definisjonen reelt sett ikke drive relevant virksomhet. På den andre siden vil en del relevante foretak falle utenfor definisjonene. Foreløpig er det imidlertid vanskelig å gjennomføre andre og mer presise definisjonsprinsipper i den offisielle statistikken. I tillegg er det virksomhet innenfor IKT-sektoren som i henhold til definisjonene på en innholdsnæring skulle vært plassert i innholdssektoren. Dette gjelder spesielt næring 72.4 (Databasetjenester) og deler av 64.2 (Telekommunikasjoner) og 72.2 (Konsulentvirksomhet tilknyttet system og programvare). Siden disse næringene inneholder en blanding av IKT-virksomhet og Innholdsvirksomhet, har vi valgt å la de forbli i IKT-sektoren av hensyn til kontinuitet og sammenlignbarhet med internasjonal statistikk for IKT-sektoren.
Næringsgruppering
Næringskodingen av foretak og bedrifter i IKT-sektoren og Innholdssektoren kan være vanskelig. Mange nye foretak er blitt etablert innenfor IKT-sektoren de seneste årene og mange bestående foretak har endret sin virksomhet i retning IKT-området. Samtidig har en del IKT-foretak endret sin virksomhet i retning innholdssektoren (betegnes ofte som konvergens). Virksomheter kan endres fort og ofte. På en del av de nye virksomhetsområdene er Næringsstandarden ikke godt egnet for entydig gruppering. Derfor kan det være spesielt vanskelig å fremskaffe og opprettholde riktige næringskoder på foretakene innen IKT-sektoren og innholdssektoren. SSB arbeider imidlertid løpende med å sikre kvaliteten i næringskodingen - og er spesielt oppmerksom på dette området.
Se Om statistikken for Regnskapsstatistikken. http://www.ssb.no/emner/10/regnaksje/
Regnskap der det er avdekket alvorlige feil eller mangler er ikke med i statistikken. Siste publiserte årgang må betraktes som foreløpige tall, siden ikke alle innsendingspliktige foretak har sendt inn årsoppgjør da Statistisk sentralbyrå innhenter data.
Statistikken bygger på en totaltelling og unngår dermed usikkerhet forbundet med utvalgsvarians og frafall forbundet med utvalgsundersøkelser.
Se Om statistikken for Regnskapsstatistikken. http://www.ssb.no/emner/10/regnaksje/
Fra og med statistikkåret 2003 er det også tatt hensyn til de endringer som ble gjennomført i næringsstandarden i 2002. Dette har betydning for IKT-varehandel, og tallene fra og med 2003 vil ikke være sammenlignbare med tidligere årganger. Dette vil også gjelde summene for hele IKT-sektoren og informasjonssektoren.
Det er årlig blitt publisert statistikk for variablene omsetning, sysselsetting og verdiskapning basert på strukturstatistikken for informasjonssektoren. Strukturstatistikken bygger på næringsoppgaven og ett tilleggsskjema som innhentes av SSB og i statistikken benyttes både foretak og bedrift som statistisk telleenhet. Regnskapsstatistikken bygger på årsregnskapene som er registrert i regnskapsregisteret i Brønnøysund, og benytter foretak organisert som aksjeselskap som statistisk telleenhet. Tallgrunnlaget for regnskapsstatistikken og omsetningsstatistikken er derfor forskjellig. Utviklingen til informasjonssektoren kan derfor bli ulikt beskrevet i disse statistikkene.
Tallene publiseres som DS-tabeller og i statistikkbanken.
Endelig statistikkfil blir lagret.
2008 © Statistisk sentralbyrå