Prisindekser gjør det enkelt å se hvor mye prisene på en gruppe varer eller tjenester har økt i løpet av en gitt periode, og de gjør det enklere å sammenligne prisutviklingen mellom ulike grupper varer og tjenester.
Prisindekstabellene har et basisår hvor verdien settes til 100. I tabellen under vil det si at de gjennomsnittlige prisene på de varene og tjenestene som inngår i konsumprisindeksen ble satt til 100 i 1998. Når tabellen viser at indeksen har økt til 123,1 i august 2008 så betyr det at prisene på de varene og tjenestene som inngår i konsumprisindeksen i august 2008 er 23,1 prosent høyere enn gjennomsnittlige priser på de varene og tjenestene som var del av konsumprisindeksen i 1998. Vi kan dermed se av tabellen under at prisene økte med 23,1 prosent mellom 1998 og august 2008, de økte med 0,1 prosent fra juli til august 2008, og de økte med 4,5 prosent de 12 månedene forut for august 2008.
Et annet eksempel:
I tabellen under er de gjennomsnittlige prisene på boliger satt til 100 i 2000. Det betyr at boligprisene økte med 73,2 prosent mellom 2000 og ved utgangen av 2007.
Hvis tallet du er på jakt etter ikke står i tabellen, for eksempel den prosentvise endringen i boligpriser mellom 2003 og 2004, så tar du endringstallet, i dette tilfellet 11,6 (125,8 minus 114,2) multiplisert med 100, og deretter dividerer på utgangstallet, det vil si 114,2. Alternativt, ta endringstallet 11,6, divider med utgangstallet 114,2 og multipliser med 100. Uansett finner du ut at boligprisene økte med 10,2 prosent mellom 2003 og 2004.
Tilbake til konsumprisindeksen. Den gir et bilde av hvor mye forbruksutgiftene til en gjennomsnittshusholdning øker eller synker som følge av prisendringer. Men alle varene og tjenestene en husholdning bruker, har ikke like stor betydning for utgiftene deres. For eksempel så spiller det en større rolle hvis boutgiftene øker enn at utgiftene til post- og teletjenester gjør det, fordi gjennomsnittshusholdningen bruker mye mer penger på å bo enn den gjør på post- og teletjenester. Derfor må de ulike vare- og tjenestegruppene som inngår i konsumprisindeksen, vektes slik at gjennomsnittsprisene i de ulike gruppene reflekterer andelen som brukes på disse varene og tjenestene i en gjennomsnittshusholdning.
Tabellen under viser hvor stor andel de ulike vare- og tjenestegruppen utgjør av den totale konsumprisindeksen i perioden august 2008-juli 2009. For eksempel ser vi at matvarer og alkoholfrie drikkevarer utgjør 111,8 enheter av hele indeksen på 1000 enheter, det vil si ca. 11, 2 prosent av forbruksutgiftene til en gjennomsnittshusholdning (dette tallet kommer SSB fram til ved å bruke tall fra forbruksundersøkelsene hvor husholdninger skriver opp hvor mye de bruker på ulike varer og tjenester). Vi ser at klær og skotøy utgjør ca. 5,9 prosent, mens den største utgiftsposten er bosted, lys og brensel som utgjør 29,5 prosent av forbruksutgiftene til en gjennomsnittshusholdning.
Tabellen viser også at den gjennomsnittlige prisøkningen på 23,1 prosent skjuler store forskjeller i de ulike gruppene med varer og tjenester i konsumprisindeksen. Mens prisene på alkoholholdige drikkevarer og tobakk økte med 37 prosent fra 1998 til august 2008, så gikk prisindeksen for klær og skotøy ned med 41,6 prosent i samme periode. Mange av SSBs prisindekser har slike delindekser, undergrupper av varer eller tjenester.
2008 © Statistisk sentralbyrå