12948_om
statistikk
2013-02-22T10:00:00.000Z
Priser og prisindekser;Bedrifter, foretak og regnskap
no
true

Prisindekser for næringslivstjenester4. kvartal 2012

Innhold

Om statistikken

Administrative opplysninger

Navn og emne

Navn: Prisindekser for næringslivstjenester
Emne: Priser og prisindekser

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for bygg- og tjenestestatistikk

Regionalt nivå

Bare på nasjonalt nivå

Hyppighet og aktualitet

Frekvens: Kvartalsvis Aktualitet: Statistikken publiseres innen 45 dager etter kvartalets utløp. Tallene for 2. kvartal publiseres innen 60 dager etter kvartalets utløp.

Internasjonal rapportering

Statistikken blir rapportert til Eurostat

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Ikke relevant

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med statistikken er å vise prisutvikling på tjenester levert av bedrifter i næringer innen:

- Juridisk tjenesteyting (2005-)
- Bilutleie (2004-)
- Rengjøringsvirksomhet (2004-)
- Regnskap og revisjonstjenester (2007-)
- Bedriftsrådgivning (2007-)
- Arkitektvirksomhet (1998-)
- Arbeidskrafttjenester (2008)
- Byggeteknisk konsulentvirksomhet (2008-)
- Annonse- og reklamevirksomhet (2008-)
- Teknisk prøving og analyse (2009-)

Alle indekser utviklet etter 2006, med unntak av teknisk prøving og analyse, er tilbakeregnet til 2006 ved hjelp av estimater, se kapittel 3.6.

Statistikken følger EUs forordning om korttidsstatistikk.

Brukere og bruksområder

Statistikken benyttes til analyse og overvåking av pris- og kostnadsutviklingen i næringen, samt i Nasjonalregnskapet i Statistisk sentralbyrå. Eurostat benytter statistikken for å sammenligne prisutviklingen mellom europeiske land. Den benyttes også av andre aktører med interesse for næringsområdene, som for eksempel forsknings- og utredningsinstitusjoner og media.

Sammenheng med annen statistikk

Det produseres også kvartalsvis omsetningsstatistikk og årlig strukturstatistikk for de samme næringene.

Lovhjemmel

Statistikkloven § 2-1, 2-2 og 2-3 (tvangsmulkt)

EU-regulering

Europaparlaments- og rådsforordning (EF) av 6. juli 2005 om endring av rådsforordning (EF) nr. 1165/98 om korttidsstatistikk

Produksjon

Omfang

Populasjonen for Næringslivstjenester er alle bedrifter i Norge som hører hjemme innenfor de aktuelle næringene:

- Rengjøringsvirksomhet (SN2007:81.210)
- Bedriftsrådgivning (SN2007:70.220)
- Bilutleie (SN2007:77.110)
- Regnskap og revisjonstjenester (SN2007:69.201 og SN2007:69.202)
- Arkitektvirksomhet (SN2007:71.111, SN2007:71.112 og SN2007:71.113)
- Juridisk tjenesteyting (SN2007:69.100)
- Arbeidskrafttjenester (SN2007:78.200)
- Byggeteknisk konsulentvirksomhet (SN2007:71.121)
- Annonse- og reklamevirksomhet (SN2007:73.100)
- Teknisk prøving og analyse (SN2007:71.20)

I indeksen for annonse- og reklamevirksomhet er ikke mediebyråene inkludert.

Som statistisk enhet benyttes bedrift i alle næringene, med unntak av bilutleie (kjede), arbeidskrafttjenester (foretak), byggetekninsk konsulentvirksomhet (foretak) og teknisk prøving og analyse (foretak).

Datakilder og utvalg

Utvalget er basert på uttrekk fra SSBs Bedrifts- og foretaksregister. Prisene hentes inn fra bedriftene via egne spørreundersøkelser. Omsetningen til bedriftene er basert på opplysninger fra spørreskjemaet og/eller opplysninger fra SSBs egen strukturundersøkelse.

For de fleste prisindeksene blir utvalget trukket etter PPS-metoden (Probability Proportional to Size), noe som vil si at jo større bedriften er (målt etter omsetning), jo større sjanse er det for å bli trukket ut i utvalget. 1/3 av utvalget rulleres annethvert år.

Bedriftsrådgivning:
Fra en populasjon på om lag 6 825 bedrifter blir det trukket et utvalg på omtrent 160. Disse står for cirka 33,5 prosent av omsetningen i næringen.

Regnskap og bokføring:
Fra en populasjon på om lag 4 250 bedrifter blir det trukket et utvalg på omtrent 90. Disse står for cirka 10 prosent av omsetningen i næringen.

Revisjonstjenester:
Fra en populasjon på om lag 1 100 bedrifter blir det trukket et utvalg på omtrent 90. Disse står for cirka 50 prosent av omsetningen i næringen.

Rengjøringsvirksomhet:
Fra en populasjon på om lag 2500 bedrifter blir det trukket et utvalg på omtrent 90. Disse står for cirka 40 prosent av omsetningen i næringen.

Juridisk tjenesteyting:
Fra en populasjon på om lag 2290 bedrifter blir det trukket et utvalg på omtrent 90. Disse står for cirka 25 prosent av omsetningen i næringen.

Arbeidskrafttjenester:
Utvalget består av medlemsbedriftene til NHO Service. Utvalgsstørrelsen er på omtrent 70 foretak, og står for en stor del av næringens omsetning.

Arkitektvirksomhet
Et fast utvalg bestående av alle bedrifter med 10 eller flere ansatte. Dvs et utvalg på om lag 95 bedrifter, fra en populasjon på om lag 2500. Disse står for omtrent 50 prosent av omsetningen i næringen.

Bilutleie
Utvalget består av fire kjeder (oppgavegivere), som til sammen står for 350 bedrifter/utleiesteder. Disse kjedene står for over 90 prosent av omsetningen i næringen.

Byggeteknisk konsulentvirksomhet:
Fra en populasjon på om lag 3000 foretak blir det trukket et utvalg på om lag 200. Disse står for cirka 50 prosent av omsetningen i næringen.

Annonse- og reklamevirksomhet:
Fra en populasjon på nesten 2 500 bedrifter blir det trukket et utvalg på om lag 120. Disse står for over 40 prosent av omsetningen i næringen.

Teknisk prøving og analyse:
Fra en populasjon på om lag 600 foretak har vi med alle med 10 eller flere ansatte. Disse ca 80 foretakene står for rundt 90 prosent av omsetningen i næringen.

Datainnsamling, revisjon og beregninger

For alle indeksene, bortsett fra bilutleie, kan bedriftene svare på undersøkelsen enten ved hjelp av postalt spørreskjema eller via IDUN (SSBs system for elektronisk utveksling av data med næringslivet). Oppgavegiverne har en svarfrist på tre uker. Dersom oppgavegiver, uten god grunn, velger å ikke svare, blir det fattet vedtak om tvangsmulkt. For bilutleie gjelder de samme fristene, men kun elektronisk innrapportering er mulig. For arbeidskrafttjenester blir data samlet inn av NHO Service, og overlevert SSB.

Data blir manuelt og maskinelt kontrollert og revidert. Prisendringer fra innrapporterte skjema som virker urimelige blir kontrollert nærmere med oppgavegiver.

Bedriftene deles inn etter størrelse (etter omsetning eller antall ansatte). For hver bedrift blir det regnet ut prisendringer fra en bestemt periode til nåværende periode. Alle prisobservasjonene får en egen vekt eller blir lagt i vektgrupper med lignende prisobservasjoner. For å beregne delindekser og totalindeks blir disse gruppene slått sammen. Grupper med høy vekt har større innvirkning på periodens resultat. I totalindeksen er alle prisendringene fra alle bedriftene inkludert.

Eurostat krever at alle tjenesteprisindekser skal ha 2006 som referanseår (2006=100). For å møte dette kravet er indeksene utviklet etter 2006 blitt tilbakeregnet ved hjelp av estimater. I næringer hvor historisk prisinformasjon ikke har vært tilgjengelig, har endring i lønnsutvikling vært benyttet.

Fra 1. kvartal 2012 er basisperioden endret til 2010=100. Dette gir et lavere nivå på indeksseriene, men har ingenting å si for forholdstallene mellom de forskjellige kvartalene.

For å lese mer detaljert om beregningsopplegget til hver enkelt indeks, henvises det til publikasjonene som det er lenker til i punkt 7.1.

Konfidensialitet

Der er ikke mulig å identifisere bedriftssensitiv informasjon ut fra statistikken. Bruk av innsamlede data fra oppgavegivere skjer i samsvar med statistikklovens bestemmelser

Sammenlignbarhet over tid og sted

I samsvar med Eurostat, benytter vi 2006 som referanseår for alle våre indekser vi sender til Eurostat. Dette gjør at indeksene kan sammenlignes over tid.

Fra 1. kvartal 2012 blir indeksene publisert på ssb.no med basisperiode 2010=100. Fra og med 1. kvartal 2013 skal indeksseriene til Eurostat også ha 2010 som basisperiode.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Produsentpris for tjenester:
Prisindekser gir et relativt mål på prisendringer over tid på tjenester som norskregistrerte produsenter selger. Fordi produsentprisindeksene inneholder produsentenes utbytte, er skatter og avgifter ekskludert fra prisene, mens subsidier mottatt av produsentene er inkludert. Det velges et referanseår der indeksen settes lik 100, og prisendringen uttrykkes i forhold til dette året.

Prisopplysningene i de forskjellige næringene måles på følgende måte:

Rengjøringsvirksomhet:
Prisen som måles er utfakturert pris, ekskl. merverdiavgift, på langvarige kontrakter på faste oppdrag innenfor tradisjonelle rengjøringstjenester. Kontraktene skal være representative med hensyn på omsetning for hver bedrift. En eventuell endring i kontraktsbeløpet fordeles på endring i volum eller andre elementer i kontraktene og prisendring.

Bedriftsrådgivning:
Prisen som måles er gjennomsnittlig timepris ekskl. merverdiavgift. Bedriftene bes oppgi utfakturerte (faktiske) timepriser dersom dette er tilgjengelig, alternativt benyttes listepriser.

Bilutleie:
Prisen som måles er inkludert eventuelle tillegg for ekstra tid/kjørelengde, forsikringer, eventuell flyplassavgift eller andre tillegg. Merverdiavgift, drivstoffutgifter og eventuelle enveisgebyr er ikke inkludert.

Regnskap og revisjonstjenester:
Prisen som måles er gjennomsnittlig timepris ekskl. merverdiavgift. Bedriftene bes oppgi utfakturerte (faktiske) timepriser dersom dette er tilgjengelig, alternativt benyttes listepriser.

Arkitektvirksomhet:
Gjennomsnittlig timepris, ekskl. merverdiavgift.

Juridisk tjenesteyting:
Prisen som måles er gjennomsnittlig timepris ekskl. merverdiavgift. Bedriftene bes oppgi utfakturerte (faktiske) timepriser dersom dette er tilgjengelig, alternativt benyttes listepriser.

Arbeidskrafttjenester:
Vi samler inn utfakturert omsetning og antall utfakturerte timer fordelt på ulike næringsområder slik at vi kan beregne en utfakturert (faktisk) timepris.

Byggeteknisk konsulentvirksomhet:
Det samles inn opplysninger om utfakturert omsetning og antall utfakturerte timer, fordelt på virksomhetsråder slik at vi kan beregne en utfakturert timepris.

Annonse- og reklamevirksomhet:
Det benyttes to ulike metoder for å samle inn prisopplysninger. For bedrifter som driver med utarbeiding av reklame ber vi om gjennomsnittlige utfakturerte timepriser ekskl. merverdiavgift. For bedrifter som driver med formidling av reklame og annonser samler vi inn gjennomsnittlige utfakturerte priser på repeterbare reklametjenester/-produkter.

Teknisk prøving og analyse:
Næringen blir delt inn i 6 ulike virksomhetsområder; systemsertifisering, sertifisering av produkt/personell, testing og analyse, inspeksjon og kontroll, måling og validering og klassifisering. Foretakene fyller ut to tjenester for hvert virksomhetområde de har, og følger disse tjenestene over tid.

For mer detaljerte opplysninger, eller for å se hvilke delindekser hver næring blir delt inn i, henvises det til publikasjonene, som du finner lenker til i kapittel 7.1.

Standard klassifikasjoner

Gjeldende Standard for næringsgruppering (SN2007) i Statistisk sentralbyrå bygger på EUs standard NACE Rev 2. I Næringslivstjenester finner vi:

- Rengjøringsvirksomhet (SN2007:81.210)
- Bedriftsrådgivning (SN2007:70.220)
- Bilutleie (SN2007:77.110)
- Regnskap og revisjonstjenester (SN2007:69.201 og SN2007:69.202)
- Arkitektvirksomhet (SN2007:71.111, SN2007:71.112 og SN2007:71.113)
- Juridisk tjenesteyting (SN2007:69.100)
- Arbeidskrafttjenester (SN2007:78.200)
- Byggeteknisk konsulentvirksomhet (SN2007:71.121)
- Annonse- og reklamevirksomhet (SN2007:73.100)
- Teknisk prøving og analyse (SN2007:71.20)

Feilkilder

Feilkilder og usikkerhet

Målefeil kan i hovedsak oppstå ved at oppgavegivere mistolker og innrapporterer feil opplysninger. Bearbeidingsfeil er i hovedsak feil som er påført dataene etter at de er mottatt i Statistisk sentralbyrå. Bruk av elektronisk innrapportering i statistikken reduserer denne type feil.

Oppgavegiver kontaktes ved mistanke om feilrapportering på skjema som oppdages gjennom manuelle eller maskinelle kontroller.

Som i alle utvalgsbaserte undersøkelser er det frafall, enten fordi oppgavegiver ikke returnerer skjema (totalfrafall), eller at skjemaet er mangelfullt utfylt (partielt frafall). Svarprosenten ligger mellom 95 og 100 prosent.

Utvalgsskjevhet og utvalgsvarians er ikke beregnet.

Tilbakemelding

Fant du det du lette etter?