Prisindeks for førstegangsomsetning innenlands, 15. mars 2013

Prisindeks for førstegangsomsetning innenlands (PIF) er en viktig del i et system for korttidsstatistikk utarbeidet for overvåking av norsk økonomi. Sammen med produsentprisindeksen (PPI) og vareprisindeksen for industrinæringene (VPPI) måler PIF prisutviklingen i produsent- og importleddet av økonomien. De tre statistikkene dekker sammen prisutviklingen på tre markeder: norsk marked, eksportmarkedet og importmarkedet. Prisene som brukes til å beregne de tre statistikkene samles inn i samme undersøkelse.

PIF skal måle den faktiske prisutviklingen i første omsetningsledd av varer i det norske markedet, dvs. fra norsk produksjon solgt i det norske markedet og ved import. PIF går tilbake til 1926, og ble før 1989 kalt Engrosprisindeksen. Fra og med indeksen for januar 2001 er et modernisert og forbedret beregningsopplegg tatt i bruk. En oppdatert versjon av klassifiseringen er også tatt i bruk. Det ble videre foretatt noen små endringer i rutinene for datainnhenting, og importopplysninger fra utenrikshandelen benyttes der dette vurderes som en god indikator for måling av prisutviklingen. For mer om disse endringene - se linken Omlegging i 2000 i høyre marg.

Finansdepartementet er både oppdragsgiver og finansierer av statistikken.

Statistikken benyttes av offentlige virksomheter og finans- og analysemiljøene. Indeksen blir også benyttet som grunnlag ved regulering av ulike typer kontrakter.

Sammen med produsentprisindeksen (PPI) og vareprisindeksen for industrinæringene (VPPI) måler PIF prisutviklingen i produsent- og importleddet av økonomien. De tre statistikkene dekker sammen prisutviklingen på tre markeder: norsk marked, eksportmarkedet og importmarkedet.

Kvartalsvis engrosprisstatistikk og byggekostnadsindeksene benytter prisdata samlet inn i forbindelse med produsentprisundersøkelsene.

Annen korttidsstatistikk for industrien, for eksempel produksjonsindeksen , ordrestatistikk og lagerstatistikk beskriver utviklingen i andre variabler i norsk industri.

Statistikkloven §§2-1, 2-2, 2-3 (tvangsmulkt) Statistikkloven §§2-1, 3-2 (adm. edb-systemer) Statistikkloven §§ 2-1, 2-2, 3-2 (Skjema/registre)

Rådsforordningen (EU) nr. 1165/98 av 19. mai 1998 om korttidsstatistikk. Kommisjonsforordningen 586/2001 Kommisjons- og rådsforordning 1158/2005 Kommisjons- og rådsforordning 1983/2005 Kommisjonsforordning 1503/2006 Kommisjonsforordning 656/2007 Kommisjonsforordning 472/2008

Populasjonen er alle norskproduserte varer og utvalgte tjenester som selges til det norske markedet samt importerte varer. PIF aggregeres etter SITC og omfatter matvarer og levende dyr (SITC0), drikkevarer og tobakk (SITC1), råvarer (ikke spiselige) eksklusive brenselsstoffer (SITC2), brenselsstoffer, smøreoljer og elektrisk strøm (SITC3), animalske og vegetabilske oljer, fett og voks (SITC4), kjemiske produkter (SITC5), bearbeidde varer gruppert etter materiale(SITC6), maskiner og transportmidler (SITC7) samt forskjellige ferdige varer (SITC8).

Ettersom PIF er nært knyttet til PPI er varer innen følgende næringer (i henhold til SN2007 ) unntatt: bryting av uran- og thoriummalm (07.21), produksjon av kjernebrensel (24.46), produksjon av våpen og ammunisjon (25.4), bygging av skip og båter (30.1), produksjon av fly og romskip (30.3) og produksjon av militære stridskjøretøyer (30.4).

Informasjon om varer og priser hentes i all hovedsak fra bedrifter som driver produksjon eller import av varer, hvor bedriftene er trukket fra Bedrifts- og foretaksregisteret (BoF) på grunnlag av informasjon fra Toll- og avgiftsdirektoratet (TAD) og PRODCOM-undersøkelsen.

Den viktigste datakilden er skjemadata fra prisundersøkelsen som dekker de tre statistikken PPI, PIF og VPPI. I tillegg benyttes elektroniske data fra bedrifter, data fra salgsorganisasjoner, data fra utenrikshandelsstatistikken og Nord Pool (Nordens kraftmarked), og spotpriser fra internasjonale børser.

Utvalget omfatter om lag 273 varegrupper (3-siffer SITC-grupper, se punkt 4.3), som igjen består av ulike representantvaregrupper (HS-varer, se 4.2). HS-varene er valgt ut fra data fra utenrikshandelen og PRODCOM undersøkelsen, der de valgte HS-varene skal dekke de valgte SITC-produktene. Antallet HS-varer er vanligvis cirka 3500 totalt på hjemme-, eksport- og importmarkedet, og en HS-vare er med i utvalget fordi den har vekt på minst ett av de tre markedene. Utvalget av SITC-produkter og HS-varer justeres ifølge endringer i nasjonalregnskapet og utenrikshandelen. Det gjøres ved at vareutvalget og bedriftsutvalget oppdateres kontinuerlig. For å hente inn månedlige priser på varene brukes det et utvalg av bedrifter. I samarbeid med disse bedriftene velges et sett med varer, representantvarer, som skal dekke de valgte HS-varene (og SITC-produktene). Utvalget av bedrifter omfatter om lag 1300 bedrifter som rapporterer priser på omtrent 5000 produkter. Alle bedrifter med mer enn 100 sysselsatte inngår permanent i undersøkelsen. Utvalget suppleres fortløpende, ved konkurser e.l. trekkes nye bedrifter.

Tabellen under viser en opptelling av antall prisobservasjoner som inngår i hver varegruppe, inklusive både hjemme- og importmarkedene. Antallet reelle observasjoner varier noe fra måned til måned som følge av frafall.

¹ Standard International Trade Classification.

De tre statistikken PPI, PIF og VPPI dekkes alle av samme undersøkelse: Månedig prisundersøkelse ved salg til norsk marked, eksport og import. For PIF brukes prisobservasjoner for hjemme- og importmarkedene. Data mottas gjennom papirskjema eller elektronisk skjema fra samme undersøkelse for de tre statistikkene PPI, PIF og VPPI. Papirskjema sendes ut den 10. hver måned, frist for innsending er omkring den 17. Data fra utenrikshandelsstatistikken benyttes der disse vurderes som gode indikatorer på prisutviklingen, og elektrisitetspriser hentes fra Nord Pool (Nordens kraftmarked) . Priser og informasjon hentes også fra internasjonale kilder som Bureau of Labour Statistics , London Spot Markets og London Metal Exchange .

Papirskjemaene leses optisk. Elektroniske skjemaer hentes inn via Statistisk sentralbyrå sitt webbaserte rapporteringssystem (IDUN). Flere kontroller gjennomføres automatisk i elektronisk skjema, som for eksempel stor prisendring sammenliknet med forrige rapporterte pris. Skjemaene gjennomgår en manuell kontroll av administrative kjennetegn. Deretter gjennomføres maskinelle kontroller av punchefeil, dubletter, ekstremverdier og observasjoner med store prisendringer fra forrige måling. Det utføres kontroller på representantvaregrupper (HS-varer) og på varegrupper (CPA- produkter), og til slutt på publiseringsnivåer. Kontrollene foregår sortert på marked. Oppgavegiver kontaktes når det er store endringer som ikke kan forklares ved hjelp av informasjon fra rapporteringsskjema.

Frafall: Ved frafall av prisobservasjoner kontaktes oppgavegiver, og manglende data imputeres dersom oppgave uteblir. Kritiske enheter, dvs. bedrifter som rapporterer varer med stor innflytelse på aggregerte nivåer, prioriteres i oppfølgingsarbeidet. Frafall imputeres maskinelt med utviklingen i et høyere aggregat. En del SITC-produkter dekkes ikke av de utvalgte representantvarene. Disse imputeres ved å bruke endringsraten fra et høyere aggregat, f.eks. SITC 2. Hvilket aggregat som benyttes avhenger av hvor mange faktiske observasjoner som finnes innenfor gitte aggregat. På denne måten henter algoritmen utviklingen fra NACE 4-nivå, NACE 3-nivå osv. - den samme teknikken benyttes ved imputering av manglende prisobservasjoner.

På mikronivå (nivået under laveste vektnivå) benyttes Jevons formel som er geometrisk gjennomsnitt av prisendringer for varer innen samme representantvare (HS-vare se 4.2). En kjedet Young formel brukes i aggregeringen til høyere indeksnivåer. For PIF totalt veies indekser for hjemme- og importmarkedet sammen på HS-nivå sammen. Indeksen aggregeres etter nomenklaturen SITC , som et veid snitt av mikroindekser. Vektene oppdateres årlig og bygger på nasjonalregnskapets produksjonsverdier fra siste endelige regnskap. For å sikre et mest mulig aktuelt vektgrunnlag i forhold til hver indeksperiode (kalenderåret) vil produksjonsverdiene på mer aggregert nivå framskrives ved bruk av resultater fra kvartalsvis nasjonalregnskap. Dette sikrer at vektgrunnlaget alltid vil referere seg til året før hver indeksperiode. Referanseåret er 2000 (2000=100).

Innsamlede opplysninger er underlagt taushetsplikt (Statistikkloven, §2-4) og blir oppbevart og eventuelt tilintetgjort på en forsvarlig måte. Bruk av data skjer i samsvar med de krav som stilles av Datatilsynet.

PIF går tilbake til 1926, og het før 1989 Engrosprisindeksen. Fra 1953 til 1977 ble kun totalen og hovedgrupper (1-sifret SITC) publisert, samt indekser etter anvendelse - konsum, investering og vareinnsats i bygg og anlegg. Før 1953 finnes kun totalindeks. Fra 1977 og frem til 2001 ble PIF publisert ned til 2-sifret SITC og med indekser etter varens anvendelse. Sistnevnte videreføres ikke etter desember 2000. I 2000 ble det gjort en del metodemessige endringer i statistikken, se Omlegging i år 2000 for mer om dette.

Kjedet Young formel benyttes i produksjonen av prisindeksen. Dette er en variant av Laspeyres formel. En Laspeyres formel er særpreget av at vektgrunnlaget holdes konstant over tid. En kjedet Laspeyres prisindeks er en indeks satt sammen av flere Laspeyres prisindekser med ulike vekter. I PIF endres vektene en gang i året.

Norsk marked er en samlebetegnelse for alle salg av varer produsert i Norge til kjøpere lokalisert i Norge. Prisobservasjoner skal være ab fabrikk (ex works), dvs. salgspris ved fabrikkporten inkl. eventuell fakturert verdi av emballasje og transport med bedriftens eget personell og materiell, eksklusiv alle avgifter. Importmarkedet gjelder varer som er produsert i utlandet og importert til landet. Prisobservasjoner skal være CIF (cost, insurance, freight) ved norsk tollstasjon, eksklusiv alle avgifter.

Imputert verdi er en estimert pris der faktiske prisobservasjoner mangler.

Elementærnivå (eller mikronivå) er det laveste nivået hvor det beregnes indekser, og er nivået under nivået laveste vektnivå. I PIF er HS elementærnivå.

Vektandelen er den andel av totalindeksen som et elementærnivå (en HS-vare) utgjør.

HS - (Harmonized System) - en internasjonal toll- og statistikknomenklatur. Norsk tolltariff bygger på HS (6 sifret) med nasjonale koder i 7 - og 8 siffer.

SITC rev 3 - FNs standard for varegruppering i internasjonal handel, brukes ved aggregering av indeksen.

Varegrupper &– EUROSTAT sin varegruppering (engelsk: Main Industrial Groupings (MIGS)) brukes i aggregeringen av indeksen.