Innhold
Om statistikken
Administrative opplysninger
-
Navn og emne
-
Navn: Leiemarkedsundersøkelsen
Emne: Priser og prisindekser
-
Neste publisering
-
-
Ansvarlig seksjon
-
Seksjon for prisstatistikk
-
Regionalt nivå
-
Publisering på regionsnivå
-
Hyppighet og aktualitet
-
Hyppighet: Årlig nivåtallsundersøkelse med kvartalsvise framskrivinger. Aktualitet: Den årlige statistikken publiseres ca. 1 kvartal etter tellingsperioden. Kvartalsvise fremskrivninger publiseres om lag 3 uker etter utløpet av tellingsperioden.
-
Internasjonal rapportering
-
Ingen
-
Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet
-
Anonymiserte mikrodata er lagret i SAS datasett på Unix.
Bakgrunn
-
Formål og historie
-
Formålet med husleiestatistikken er å kartlegge leienivået på leide boliger i Norge stratifisert på ulike segmenter av leiemarkedet. Leiemarkedsundersøkelsen har sin bakgrunn i et eksternt oppdrag og behovet for bedre og mer detaljert leiestatistikk på leiemarkedet (Stortingsmelding nr. 23, 2003-2004). Leiemarkedsundersøkelsen ble gjennomført for første gang i 2005, se Rapporter 2005/32 og videre etablert som offisiell statistikk i 2006.
-
Brukere og bruksområder
-
Brukere av statistikken kan være utleieaktører, leietakere og ulike interesseorganisasjoner, men også til en viss grad offentlig virksomhet (departementene m.fl.) og andre med interesse for leiemarkedet. Internt i SSB er Konsumprisindeksen , Forbruksundersøkelsen og Nasjonalregnskapet sentrale brukere. Rådatamaterialet brukes også innen analyse- og forskning i SSB.
-
Sammenheng med annen statistikk
-
Leiemarkedsundersøkelsen benyttes i en rekke statistikker i SSB. Rådata og resultater (ikke registerdata) benyttes i Nasjonalregnskapet , Konsumprisindeksen og i Forbruksundersøkelsen . Utvalget i KPIs månedlige husleieundersøkelse utgjør et delutvalg av utvalget i LMU.
-
Lovhjemmel
-
Ingen
-
EU-regulering
-
Ingen
Produksjon
-
Omfang
-
Populasjonen er alle utleieboliger bosatte av private husholdninger i Norge. Kårboliger, tjenesteboliger mv. der det ikke betales leie regnes ikke som utleieboliger. Institusjonsbolig (for eksempel aldershjem, sykehjem) regnes heller ikke som utleiebolig. Omsorgsboliger der det betales leie, skal imidlertid regnes som utleiebolig.
-
Datakilder og utvalg
-
Data fra papirskjema, web-skjema og telefonintervjuer (CATI - Computer Assisted Telephone Interview) med husholdninger kombinert med registerdata fra større kommuner og studentsamskipnader utgjør grunnlaget for beregningene.
Mangel på komplette registre for å identifisere leietakere eller leide/utleide boliger i Norge, gjør at det etableres en trekkpopulasjonen med størst mulig andel leietakere gjennom å koble sammen flere tilgjengelige registre. "Det Sentrale Personregisteret" kobles opp mot eieropplysninger i SSB-Matrikkelen, register over grunneiendommer, adresser og bygninger, for å luke ut selveiere. For å luke ut andelseiere og enkelte institusjoner kobles det også til opplysninger om organisasjonsformer i Statistisk sentralbyrås Bedrift og foretaksregister. Utvalget etableres gjennom å trekke tilfeldig på personer/adresser fra denne populasjonen av potensielle leietakere.
Bruttoutvalgsstørrelse i måleperioden 4 kvartal 2011 (personer/adresser trukket ut i utvalget - avganger) er på 19 964 der Oslo overrepresenteres med 2 000 personer/adresser. Nettoutvalget (antall besvarte skjema/gjennomførte intervju) er på 9 110 og fordeler seg på 1 774 postale skjemaer, 3 569 telefonintervjuer og 3 767 web-skjemaer (for 4 kvartal 2011). Antall leietakere i nettoutvalget er 7 032, dvs. en andel på 77,2 prosent. Det vil årlig trekkes et nytt utvalg som ikke overlapper med tidligere utvalg.
Utvalget er avgrenset til leier fra 500 til 25 000 kroner, boenheter fra 10 til 300 kvadratmeter og antall rom under 9.
I tillegg er det hentet inn registerdata fra et utvalg av de største kommunene og studentsamskipnadene. Utvalgsstørrelsen blant registerdataene er på ca. 30 000 boenheter. Det er gjort de samme avgrensningene for registerdataene som for hovedutvalget. Det er stor variasjon i informasjonen som mottas fra kommunene og studentsamskipnadene, men så godt som alle har elektronisk registrering av månedlig leie, adresse, antall rom og boareal.
-
Datainnsamling, revisjon og beregninger
-
For LMU 2011 (målt per 4 kvartal) strakk feltperioden seg fra 4. oktober 2011 til 21. desember 2011. Påminning foregår med hjelp av både sms og postale brev. Andelen som ikke returnerer skjema følges opp med telefonintervjuer (CATI). De man ikke kom i kontakt med per telefon fikk tilsendt SMS med spørsmål om kontaktopplysninger. Gjennomsnittlig intervjutid for leietakere er om lag 7 minutter. Det gjennomføres ikke besøksintervju.
Det innhentes også registerdata på elektronisk form fra kommuner og studentsamskipnader.
Den skjemabaserte undersøkelsen leses optisk og mistenkelige verdier blir kontrollert opp mot det rapporterte skjema. Det er et stort partielt frafall i undersøkelsen. Skjemaer med manglede verdier for leie samt inkonsistente svar (eksempelvis mellom kvm og antall rom) blir slettet. Deretter gjennomføres kontroller mot avvik fra gjennomsnittsnivåer stratifisert etter ulike segmenter av leiemarkedet. Oppgavegiverne vil ikke bli kontaktet i forbindelse med revisjon.
Det utarbeides gjennomsnittlige månedlige leienivåer og gjennomsnittlige årlige leier per kvadratmeter stratifisert på geografiske soner, utleiekategorier, størrelse - antall rom og boareal, hustyper og leieforholdets lengde. Aggregering opp til nasjonalt leienivå skjer med vekting etter geografiske soner, utleiekategorier og til viss grad antall rom.
De fleste gjennomsnittsleier er i sin helhet basert på opplysninger fra hovedundersøkelsen (skjema-, web- og telefonbaserte delen) mens enkelte gjennomsnittsleier i tillegg er basert på registerdata. Antallet boenheter innenfor hvert strata av gjennomsnittsleie vil dermed variere stort.
Det blir også fremskrevet kvartalsvise gjennomsnittsleier basert på husleieutviklingen på leiemarkedet i Konsumprisindeksen (prisindeks for betalt husleie).
-
Konfidensialitet
-
Bruk av innsamlede data fra husholdninger og bedrifter/kommuner skjer i samsvar med krav stilt av Datatilsynet. Opplysningene blir oppbevart og eventuelt tilintetgjort på en forsvarlig måte.
-
Sammenlignbarhet over tid og sted
-
Leiemarkedsundersøkelsen ble første gang gjennomført i 2005 og etablert som offisiell statistikk i 2006.
Gjennomsnittsleier vektes etter geografiske soner, utleiekategorier og til viss grad antall rom og stratifisert etter geografiske soner, utleiekategorier, antall rom, boareal, hustyper og leieforholdets lengde. Gjennomsnittstallene er ikke direkte sammenlignbare mellom årgangene, fordi hver årgang bygger på uavhengige utvalg og utleieobjektene kan derfor være ulike med hensyn på variabler som er viktige for fastsettelse av leie. I motsetning til 2006, innhentes det ikke lengre registerdata fra større private utleieaktører i de største byene.
Definisjoner
-
Definisjoner av viktige begrep og variabler
-
Leie - Den faktiske leien på leieboligen dvs bostøtte og eventuelt andre støtteordninger til leietaker er holdt utenfor leien - det er brutto leie som følges. Det spørres etter månedlig leie. I de tilfeller strøm og oppvarming er inkludert i leien er det ikke foretatt justeringer for dette.
KPI - Konsumprisindeksen viser den faktiske prisutviklingen på varer og tjenester etterspurt av private husholdninger.
Betalt husleie - Prisindeks i KPI som viser leieutviklingen på leiemarkedet. Publiseres kun på nasjonalt nivå.
Bostøtte - Statlig økonomisk støtteordning som administreres av Husbanken og kommunene som kan ytes til hel eller delvis dekning av leien.
SSB-Matrikkelen - Statistisk sentralbyrås register over Grunneiendommer, Adresser og Bygninger i Norge.
BOF - Statistisk sentralbyrås register over Bedrifter og foretak i Norge.
FOB2001- Folke- og boligtellingen fra 2001 . Landsomfattende telling for å beskrive hvordan folk bor i Norge og gir informasjon om befolkningssammensetning og levekår i det norske samfunnet.
Boareal (BOA) - Det totale arealet innenfor ytterveggene med unntak av boder. I kjeller og på loft skal beboelsesrom regnes med, dvs. at boder og ikke innredet loft/kjeller skal utelates.
Antall rom - De rom som er benyttet i beregningene er antall sove- og oppholdsrom hvor kjøkken, bad og eventuelt boder er holdt utenfor. Antall rom over 8 er holdt utenfor beregningene.
Hybel/Hybelleilighet - En hybel er en uselvstendig boenhet uten egen låsbar inngangsdør, mens en hybelleilighet er en selvstendig boenhet med egen låsbar inngangsdør. En hybelleilighet behandles dermed som en leilighet i undersøkelsen. Hybler inngår i gjennomsnittsleiene med unntak for presentasjonen av antall rom.
-
Standard klassifikasjoner
-
En variant av standard klassifisering av tettsteder benyttes.
Feilkilder
-
Feilkilder og usikkerhet
-
I enhver undersøkelse, både i totaltellinger og utvalgsundersøkelser, vil det forekomme svar som er feil. Feilene kan oppstå både i forbindelse med innsamlingen og under bearbeidingen.
Datainnsamlingen i denne undersøkelsen foregår ved hjelp av selvutfyllingsskjemaer og ved hjelp av telefonintervjuer (CATI). Bruk av slike intervju gir den fordel at det er mulig å kontrollere svarkonsistens mellom ulike spørsmål og legge inn grenser for gyldige verdier, med tilhørende feilmeldinger.
Målefeil kan forekomme ved at intervjupersonene avgir feil svar som kan skyldes vansker med å anslå verdiene man spør om. I denne undersøkelsen er det blant annet spørsmål om boligens boareal som erfaringsmessig er et komplisert spørsmål. På dette spørsmålet må man regne med at enkelte har hatt problemer med å svare nøyaktig og at man har fått en del unøyaktige svar.
Ved selvutfyllingsskjema har man liten kontroll med selve utfyllingen. Vi vet ikke hvem som krysser av, hvem som er til stede, og hvilke vurderinger som blir tatt.
Frafall: Av bruttoutvalget på 19 964 personer/adresser er det i LMU 2011 et frafall på 54,4 prosent. Frafallet i undersøkelsen skyldes først og fremst problemer med å komme i kontakt med referansepersonen. Nekt er ikke noe stort problem i denne undersøkelsen. Det er gjennomført påminning på sms for i særlig grad å komme i kontakt med gruppene unge og/eller de som kun har mobiltelefon. Det er i tillegg benyttet ordinær postal påminning.
Totalt og partielt frafall imputeres ikke.
Tilnærmet alle offentlige utleieaktører og studentsamskipnader som blir kontaktet leverer leiedata.
Skjevhet: Det eksisterer ikke noe fullstendig register over utleieboliger eller leietakere i Norge. Med andre ord finnes det ikke et fullstendig register over populasjonen, som utvalget kan trekkes direkte fra. Dette reduserer også muligheten for å kontrollere at det utvalget som trekkes er representativt i forhold til populasjonen.
Man vet at leieandelen er høy blant unge. Et kriterium for å være inkludert i trekkegrunnlaget er at faktisk bosted er sammenfallende med registrert bosted. For en betydelig del i aldersgruppen 20-29 år, særlig studenter, er det imidlertid vanlig at man unnlater å melde flytting slik at faktisk bosted dermed avviker fra registrert bosted. Dette resulterer i at en viktig gruppe leietakere faller bort fra trekkegrunnlaget. I LMU 2005 ble det ikke gjennomført spesielle trekkerutiner for denne aldersgruppen og gruppen ble noe underrepresentert i utvalget. Ettersom leieandelen er høy blant de unge og svarsannsynligheten blant unge også viser seg å være lavere enn blant eldre, ble det i 2006 og 2007 valgt å trekke et ekstrautvalg blant unge for å øke sjansen for å nå denne gruppen. FOB2001 gir opplysninger om aldersfordelingen for leietakere og justert med tall for studenter gir dette en andel leietakere i aldersgruppen 20-29 år i populasjonen på 38,7 prosent.
SSB har også valgt å overrepresentere Oslo i utvalget ettersom det er stor interesse for Oslo som leiemarked og stor variasjon i leiene innad i Oslo. Utvalgsskjevheter på geografiske områder blir korrigert vha populasjonsandeler fra FOB2001.
Undersøkelsen viser stor variasjon i leienivåene og gjennomsnittsleiene kan være preget av til dels store standardavvik som gjør at gjennomsnittsleiene må tolkes med viss varsomhet. Flere estimerte gjennomsnittsleier er ikke offentliggjort på grunn av for høy usikkerhet i estimatene. De estimerte månedlige gjennomsnittsleiene og de gjennomsnittlige årlige leiene pr kvm er publisert ut fra en forutsetning at man med 95 prosent sikkerhet kan påstå at den faktiske gjennomsnittlige leien ligger innenfor 10 prosent fra den publiserte gjennomsnittsverdien.
Det etterspørres faktisk månedlig leie på leiebolig. På grunn av ulike bostøtteordninger kan den faktiske leien på boligen og hva man faktisk betaler som leieboer avvike (Brutto- vs. nettoleie). I hvilken grad leietaker oppgir den faktiske leien på boligen er usikkert. Det antas likevel at bostøtteordninger er mest vanlig blant kommunale utleieboliger og i disse tilfellene er dette til dels blitt kontrollert for. I hvilken grad det er avvik for andre leieboligtyper er ukjent.
For å unngå å innføre eventuelle nye skjevheter i utvalget, er ingen justeringer gjort for leier som inneholder strøm og/eller oppvarming. Ca 85 % av hovedutvalget har ikke strøm inkludert i leien mens om lag 75 % av hovedutvalget har ikke oppvarming inkludert.
