276773
/priser-og-prisindekser/statistikker/hkpi/maaned
276773
statistikk
2017-09-11T08:00:00.000Z
Priser og prisindekser;Inntekt og forbruk
no
hkpi, Harmonisert konsumprisindeks, HKPI, inflasjon, EU-land, EØS-land, prisutvikling, prisvekst, varegrupper (for eksempel matvarer, bustad, tranport), tenestegrupper (for eksempel teletenester, hotell og restaurantar)Forbruk, Konsumpriser, Inntekt og forbruk, Priser og prisindekser
true

Harmonisert konsumprisindeks

Oppdatert

Neste oppdatering

Nøkkeltal

1,3 %

tolvmånadersendring HKPI i august 2017

Om statistikken

Harmonisert konsumprisindeks (HKPI) er ein indikator som nyttast til samanlikningar av prisutviklinga mellom europeiske land. Hos Eurostat finn du HKPI for fleire land, samt for EU, Euroområdet og EØS. Gå til statistikken Konsumprisindeksen for meir om prisutviklinga i Noreg.

Omgrep

Definisjon av dei viktigaste omgrepa og variablane

Definisjon av de viktigste begrepene

Budsjettandeler er forholdstall mellom konsumet av de enkelte varer og samlet konsum i husholdninger. Slike forholdstall baseres på konsum i husholdninger i NR og benyttes som vekter i KPI, og dermed også i HKPI.

Laspeyre prisindeks er en prisindeks hvor vektgrunnlaget holdes konstant. En kjedet Laspeyre prisindeks er en indeks satt sammen av flere Laspeyre prisindekser med ulike vekter. I HKPI endres vektene i januar hvert år.

Prisreferansemåned angir det tidspunktet i året hvor nye vekter og nytt vare- og tjenesteutvalg innarbeides, samt oppdateringen av basispriser som brukes i beregningene.

ECOICOP (European Classification of Individual Consumption by Purpose) er en konsumklassifisering utarbeidet av FN og EUROSTAT. Klassifiseringskriteriet er sluttformålet med konsumet.

Eurosonen består av de EU landene som deltar i eurosamarbeidet; Østerrike, Belgia, Tyskland, Hellas, Spania, Frankrike, Finland, Italia, Irland, Nederland, Portugal, Luxembourg, Kypros, Malta, Slovakia, Slovenia, Estland, Latvia og Litauen.

EU - den europeiske unionen - består av landene i Eurosonen i tillegg til Danmark, Sverige, Storbritannia, Kroatia, Romania, Polen, Bulgaria, Ungarn og Tsjekkia .

EØS - det europeiske økonomiske samarbeidsområdet - inkluderer alle EU land i tillegg til Island, Norge og Liechtenstein.

"Domestic concept" - HKPI skal dekke kjøp på varer og tjenester fra alle typer private husholdninger (inkludert turister) innenfor det økonomiske område til et land.

Definisjon av de viktigste kjennemerkene

Pris: Faktiske utsalgspriser på varer og tjenester som etterspørres av husholdningene. Det vil si priser inkludert indirekte skatter, avgifter og subsidier som legges på varer og tjenester. Tilbuds- og salgspriser registreres. Pris per 15. i tellingsmåneden.

Avledet indikator fra HKPI:

HKPI-CT(harmonisert konsumprisindeks med konstante avgifter) har identisk vektgrunnlag og beregnes på samme måte som HKPI. HKPI-CT baserer seg også på faktisk observerte priser, men disse blir justert for nominelle endringer i avgiftene (utenom merverdiavgiften). I HKPI-CT er det tatt hensyn til følgende avgifter:

  1. Merverdiavgift
  2. Alkoholavgift
  3. Tobakksavgift
  4. Bensinavgift
  5. Dieselavgift
  6. Avgift på elektrisitet kraft
  7. Avgifter på mineralske produkter
  8. Sjokoladeavgift
  9. Avgift på alkoholfrie drikkevarer
  10. Sukkeravgift
  11. Emballasjeavgift
  12. Flyavgift-, passasjer- og sikkerhetsavgift
  13. Engangsavgift på biler, vektavgift
  14. Engangsavgift på biler, slagvolumavgift
  15. Engangsavgift på biler, motoreffektavgift

Standard klassifikasjonar

I beregningene og publiseringen av HKPI benyttes ECOICOP. Se: ECOICOP

Administrative opplysingar

Namn og emne

Namn: Harmonisert konsumprisindeks
Emne: Priser og prisindekser

Neste publisering

Ansvarleg seksjon

Seksjon for prisstatistikk

Regionalt nivå

Kun på nasjonalt nivå.

Kor ofte og aktualitet

Månedlig.

Internasjonal rapportering

HKPI tall rapporteres til EUROSTAT månedlig.

Lagring og bruk av grunnmaterialet

Mikrodata, informasjon om utvalgsenheter og populasjon, og kataloger er lagret i SAS og Oracle-databaser.

Bakgrunn

Føremål og historie

Det primære formålet med statistikken er internasjonale sammenlikninger av prisutviklingen.

I 1991 ble Maastricht-traktaten vedtatt og konvergenskravene gitt i traktaten økte kravet til sammenlignbare konsumprisindekser for EU-landene. Et internasjonalt samarbeid startet i 1993 hvor man ønsket å få et sammenlignbart mål på prisutviklingen. Det internasjonale samarbeidet hvor også Norge deltok resulterte i et konkret forslag om hvordan en harmonisert konsumprisindeks skulle utarbeides. Den ble første gang publisert i 1997. HKPI blir laget i alle EU-land, samt på Island og i Norge. I 2011 ble Nasjonalregnskapet (NR) innført som vektkilde. NR erstatter Forbruksundersøkelsen som var vektkilde i HKPI siden oppstarten i 1997.

Brukarar og bruksområde

Statistikken benyttes i stor grad av de samme brukerne som benytter den tradisjonelle KPI. Dette er offentlig virksomhet (departementene, Norges Bank med flere) og finans- og analysemiljøene. Primærmaterialet brukes innenfor analyse- og forskning i SSB. Den Europeiske sentralbanken (ECB) er også en viktig bruker, særlig brukes de aggregerte seriene for EU og Eurosonen. Det er månedlig rapportering til EUROSTAT og HKPI er foreløpig fram til publisering av EUROSTAT.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. For mer informasjon se her: likebehandlingsprinsippet.

Samanheng med annan statistikk

Noe data innhentes fra Byggekostnadsindeksen (byggevarer) og fra Lønnsstatistikk. HKPI er i det vesentlige basert på den tradisjonelle KPI.

Lovheimel

Statistikkloven av 16.juni 1989 nr. 54 , §§2-1, 2-2 og 2-3.

EØS-referanse

HKPI er regulert gjennom EUROSTATS lovforordninger. Se mer om reguleringene her: Lovgivning relatert til HKPI

Produksjon

Omfang

Populasjonen er alle varer og tjenester som tilbys private husholdninger bosatt i Norge. Det er to typer observasjoner for disse varer og tjenester som måles, nemlig konsumutgifter og priser. Konsumutgifter hentes årlig fra NR’s tall for konsum i husholdninger og omfatter alle personer, også beboere i institusjon. Priser måles månedlig gjennom et utvalg av virksomheter og foretak (Prisundersøkelsen). Utvalget av virksomheter trekkes fra Virksomhets- og foretaksregisteret (VoF) med en sannsynlighet som stiger med omsetning, dvs. jo høyere omsetning, jo høyere sannsynlighet for å bli trukket ut. Disse trekkes innen næringene 45, 47, 55, 56, 77, 95 og 96 (SN2007 -Standard for næringsgruppering 2007). I tillegg innhentes priser med ulik hyppighet fra ulike aktører (inkludert husholdninger) gjennom separate prisundersøkelser på hovedsakelig tjenester innen næringene 35, 49, 50, 51, 53, 60, 61, 65, 66, 69, 77, 79, 85, 86, 88, 90, 91 og 93. Husholdninger trekkes fra Det sentrale personregisteret.

Vare- og tjenesteutvalget i HKPI er så godt som fullt harmonisert med utvalget i KPI, med unntak av beregnet husleie som viser boligkonsumet for selveierne (utgjør om lag 12 prosent av KPI) som ikke er inkludert i HKPI. I tillegg er lotteri- og totalisatorspill samt livsforsikring utelatt i HKPI. Dette konsumet utgjør om lag 5 prosent av KPI. I både KPI og HKPI er det nettoutgiftene til forsikring som benyttes i vektgrunnlaget.

Datakjelder og utval

Skjemadata, elektroniske data fra virksomheter og husholdninger, omsetningsdata fra VoF og varehandelsstatistikk, og vektandeler basert på konsum i husholdninger fra Nasjonalregnskapet utgjør grunnlaget for beregningene.

Det er definert et utvalg av varer og tjenester på rundt 650 representantvarer og -tjenester. Strekkodedata på om lag 14 000 varer som benyttes for beregning av delindeks for matvarer og alkoholfrie drikkevarer kommer i tillegg.

Representantvarene er valgt ut blant annet på grunnlag av informasjon fra Forbruksundersøkelsen og annen bransjeinformasjon. Dette utvalget av varer og tjenester holdes i all hovedsak konstant fra år til år. Nye varer og tjenester som representerer en vesentlig del av konsumet innlemmes regelmessig i utvalget og foreldede representantvarer lukes ut. For å hente inn månedlige priser på varene og tjenestene brukes det et utvalg av virksomheter, husholdninger og kommuner. Virksomhetene utgjør et panelutvalg der 1/6 av utvalget rulleres hvert år. Utvalgets størrelse er om lag 2 200 virksomheter. I husleieindeksen som bygger på en delundersøkelse, inngår om lag 2 500 utleieboliger. Bedriftene/ forretningene til hovedundersøkelsen trekkes fra VoF proporsjonalt med størrelse målt ved omsetning (store bedrifter er trukket med større sannsynlighet). Trekningen gjennomføres stratifisert etter næring og geografisk område. Dette utvalget er trukket slik at det har minst mulig overlapp med utvalget av virksomheter i Detaljomsetningsindeksen .

Utvalgsplan for matvareindeksen er basert på populasjon i næring 47.11 hentet fra Virksomhets- og foretaksregisteret (VoF). Trekkpopulasjonen består av virksomheter som tilhører de største butikkjedene samt deres kioskkjeder, så sant disse kan levere strekkodedata. Det er etablert en årsrutine for utvalgstrekking for å forhindre skjevheter i forhold til trekkpopulasjonen. Deler av utvalget blir skiftet ut hvert år, for å sikre et representativt utvalg. Utvalget blir trukket etter en proporsjonal allokering etter omsetning stratifisert etter profilkjede, og i hvert stratum blir butikkene trukket tilfeldig uten tilbakelegging.

For delundersøkelsene rettet mot kommuner brukes fulltelling via KOSTRA.

Datainnsamling, editering og beregninger

Skjemabasert (elektronisk) hovedundersøkelse med utsending rundt den 10. hver måned, frist for innsending er første arbeidsdag etter den 15. i måneden. Priser innhentes kun på elektronisk form. Det mottas strekkodedata fra bedrifter innen dagligvarehandelen månedlig. Bilpriser mottas elektronisk fra Opplysningsrådet for veitrafikk. Også datagrunnlaget fra Vinmonopolet mottas på elektronisk form. Elektrisitetspriser innhentes fra internett. Husleier for utleieboliger samles inn ved bruk av elektroniske skjema og CATI (Computer Assisted Telephone Interview) direkte fra husholdninger.

En oppgavegiver bruker i gjennomsnitt 90 minutter i året til å fylle ut skjema. Dette gir en tidsbruk for hele utvalget på om lag 3 300 timer eller i underkant av 520 dagsverk i året.

Oppgaven skal fylles ut av den enkelte bedrift. Bedriftsenheter som unnlater å svare innen fristen mottar "Påminnelse" cirka en uke etter at denne er utgått. Ny frist for innlevering av oppgaven settes til en uke etter utsendelsesdatoen for varselet. Enheter som fortsatt unnlater å svare mottar "Vedtak om tvangsmulkt" cirka en uke etter den nye fristens utløp. For å unngå at vedtaket blir satt ut i livet, må oppgaven komme SSB i hende innen 6-7 dager.

Hovedandelen av den skjemabaserte undersøkelsen leses optisk. Alle skjemaene gjennomgår en manuell kontroll av administrative kjennetegn. Deretter gjennomføres maskinelle kontroller av punchefeil, dubletter og observasjoner med store endringer fra forrige måling. Det utføres videre kontroller av prisobservasjonene tilhørende den enkelte representantvare sortert etter hvilket geografisk område observasjonene er hentet fra. Til slutt utføres det kontroller på varenivå og på varegruppenivå. I hovedsak kontaktes ikke oppgavegiverne i forbindelse med editeringen.

På mikronivå beregnes et uveid geometrisk gjennomsnitt for hver representantvare innenfor hvert av de 8 områdene landet er inndelt i. De regionale mikroindeksene veies deretter sammen til en nasjonal indeks for representantvaren ved å benytte områdevekter basert på omsetning fra varehandelsstatistikken. Videre aggregering til ulike konsumgrupper og totalindeksen, baseres på Laspeyres formel hvor vektene som inngår er hentet fra Nasjonalregnskapet. Vektene oppdateres årlig og prisoppdateres til referansetidspunktet. De publiserte indeksseriene - langtidsindeksen - er utviklet ved at korttidsindeksenes (desember=100) utvikling på alle aggregeringsnivåer kjedes til de tilsvarende indeksserier med basis i 2015, dvs. 2015 = 100.

Sesongjustering

Ikkje relevant

Konfidensialitet

Bruk av innsamlede data fra oppgavegivere vil skje i samsvar med krav stilt av Datatilsynet. Opplysningene vil bli oppbevart og eventuelt tilintetgjort på en forsvarlig måte.

Samanlikningar over tid og stad

Det publiseres totalindekser og tolvmånedersvekst for hvert enkelt land hver måned. I tillegg publiseres det årsindekser og årsvekster hvert år. Det offentliggjøres også en indeks en totalindeks for EU, EØS og Eurosonen. Totalindeksen for hvert enkelt land er tilgjengelig tilbake til januar 1995.

Nøyaktigheit og pålitelegheit

Feilkjelder og uvisse

Spørreskjemaet er utformet slik at det fremgår hvilken pris oppgavegiver har rapportert de 2 forutgående månedene. Dette har til hensikt å sikre at det er prisen på den samme varen som oppgis ved hver innsamling. Denne løsningen kan imidlertid legge til rette for at oppgavegiver av bekvemmelighetshensyn unnlater å innrapportere prisendringer, og bare fyller ut priser fra forrige måned. Det utføres manuelle kontroller for å identifisere de mest opplagte feil av denne typen. I tilfeller hvor den varen oppgavegiver har rapportert tidligere har gått ut eller er utsolgt og man rapporterer prisen på en annen vare skal dette markeres i en egen avkrysningsboks på skjema. Unnlater oppgavegiver å gjøre dette registreres prisforskjellen på to ulike produkter som en prisendring. Omfanget av denne type feil er ukjent.

Skjemaene leses optisk med automatisk verifisering og overføring til elektronisk lagringsform. Den optiske lesingen viser seg svært pålitelig. I samme operasjon produseres også elektroniske bilder av skjema. Dette gjør det praktisk mulig for revisor å sammenligne de optisk leste dataene med opplysningene gitt på skjema.

Frafall : Ved fristens utløp ligger svarprosenten på 85 til 90 prosent. Etter purring ligger svarprosenten på rundt 95 prosent. Totalt og partielt frafall imputeres maskinelt. Det benyttes fire forskjellige algoritmer for å beregne den imputerte prisen. Det imputeres enten gjennomsnittspriser eller priser basert på endringsrater for innrapporterte priser i region, eventuelt hele landet.

Skjevhet : Utvalget av varer og tjenester oppdateres en gang i året for å få inn nye produkter. Utvalget av husholdninger som brukes til å beregne forbruksandeler oppdateres også en gang i året for å gjøre utvalget av husholdninger mer representativt. Det samme er tilfellet med utvalget av bedrifter der som tidligere nevnt 1/6 av utvalget rulleres ut hvert år. Det er ikke gjort beregninger av utvalgskjevheten i konsumprisindeksen. Internasjonale undersøkelser antyder at utvalget av varer og tjenester er opphavet til størst skjevhet.

Tradisjonelt deles ikke-utvalgsfeil i konsumprisindeksen inn tre hovedtyper målefeil som baseres på forutsetningen om at konsumprisindeksen er en indikator for en sann levekostnadsindeks. De tre hovedtypene er

a) inntektseffekter som påvirker konsummønsteret over tid. Husholdninger som over tid får endringer i inntekten endrer også forbruksandelene på ulike varer og tjenester. For å vekte prisendringer riktig i konsumprisindeksen bør vektgrunnlaget til en hver tid reflektere forbruksandelene. For å tilfredsstille dette kravet til representativitet revideres vektene i konsumprisindeksen en gang i året. Det er ikke gjort beregninger på målefeil forårsaket av ikke-representative vekter.

b) priseffekter forårsaket av endringer i relative priser. Prisforholdet mellom ulike varer og tjenester endres over tid. Dette påvirker også forbruksandelen til husholdningene, og forårsaker samme måleproblemer som inntektseffektene.

c) utilfredsstillende behandling av kvalitetsendringer.

Statistisk sentralbyrå har ikke foretatt separate beregninger av betydningen av disse målefeilene i den norske konsumprisindeksen. Derimot har en sammenholdt flere lands undersøkelser på dette området og sammenlignet de respektive landenes konsumprisindekser med den norske. De analyser som er gjort i USA, Canada, Sverige og Storbritannia anslår at den samlede målefeilen ligger i intervallet 0,4 til 1,1 prosent målt som årlig vekstrate. Tallene er imidlertid beheftet med stor usikkerhet. Alt i alt er det grunn til å anta at den norske konsumprisindeksen overestimerer utviklingen i levekostnadene, men at nivået med stor grad av sannsynlighet ligger godt under en prosent målt som årlig endring.

Revisjon

HKPI tall kan revideres tilbake i tid.

Kontakt

Error occured rendering window "Statistikkside - faktaside inngang" (key 209) while handling request to site path: /0/priser-og-prisindekser/statistikker/hkpi?id=2295

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB