11429_om
statistikk
2013-04-02T10:00:00.000Z
Priser og prisindekser;Bygg, bolig og eiendom
no
true

Prisindeks for nye eneboliger4. kvartal 2012

Innhold

Om statistikken

Administrative opplysninger

Navn og emne

Navn: Prisindeks for nye eneboliger
Emne: Priser og prisindekser

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for bygg- og tjenestestatistikk

Regionalt nivå

Nasjonalt nivå

Hyppighet og aktualitet

Hyppighet: Kvartalsvis

Aktualitet: Statistikken publiseres om lag 3 måneder etter kvartalets utløp. Referansetidspunkt: 2000=100

Internasjonal rapportering

Ikke relevant

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Mikrodata blir lagret som tekstfiler på Unix.

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet er å beregne en prisindeks som måler utviklingen i byggeprisen eller produsentprisen for nye eneboliger, det vil si en output prisindeks for byggenæringen. Indeksen er beregnet tilbake til 1. kvartal 1989 og kom i stand etter initiativ fra Norges Forsikringsforbund, som nå er slått sammen med Den norske Bankforening til Finansnæringens Hovedorganisasjon.

Brukere og bruksområder

Forsikringsselskapene bruker indeksen til å justere beregningsgrunnlaget for boligforsikring. SSB bruker statistikken som en del av datagrunnlaget til å beregne prisutviklingen i bygge- og anleggsnæringen. Den benyttes også av andre aktører med interesse for boligmarkedet og byggenæringen, som f.eks. Finansdepartementet, forsknings- og utredningsinstitusjoner, byggenæringen og media.

Sammenheng med annen statistikk

Prisindeksen for nye eneboliger skiller seg fra Byggekostnadsindeksen ved at den tar hensyn til produktivitetsendringer og fortjenestemarginer.

Lovhjemmel

Statistikkloven § 2-1, § 2-2 og § 3-2

EU-regulering

Ikke relevant

Produksjon

Omfang

Populasjonen er alle eneboliger registrert fullført i Matrikkelen. Statistikkenheten er bygningstypen enebolig slik den er definert i Matrikkelen.

Datakilder og utvalg

Data hentes fra Matrikkelen og en spørreundersøkelse direkte til boligkjøper. Statistisk sentralbyrå mottar månedlig en oversikt over alle boligbygg som er registrert fullført i Matrikkelen. Registeret gir opplysninger om boligens areal, beliggenhet og hvem som er byggherre eller kjøper av boligen. På skjemaet til byggherre ber vi om prisopplysninger og en rekke opplysninger om boligens standard. I tillegg spør vi for kontrollens skyld, om når boligen er ferdigstilt.

Totaltelling

Datainnsamling, revisjon og beregninger

Spørreskjema sendes til byggherre/boligkjøper 15 - 20 dager etter kvartalets utløp. Frist for innsending er knapt tre uker etter utsending.

Den skjemabaserte undersøkelsen leses optisk. Maskinelle kontroller tar ut boliger med svært høye/lave kvadratmeterpriser.

Kravene vi stiller til kvadratmeterpriser og areal er per 2009:

  • Bruksareal mellom 80 og 450 kvadratmeter
  • Kvadratmeterpris mellom 7 000 og 35 000 kroner

Ingen rekontakt med oppgavegiver.

Indeksen beregnes med den hedoniske metoden og en multivariabel regresjonsanalyse. Det benyttes en lineær prisfunksjon med boligens kvadratmeterpris som avhengig variabel. Karakteristikkene som benyttes som forklaringsvariabler i regresjonsanalysen er per 2010: bruksareal, geografisk beliggenhet, antall bad, antall WC, antall peiser, ulike typer egeninnsats, finansiering, grunnforhold, ventilasjon, oppvarming, produksjonsmetode, badstue, sentralstøvsuger, flislagt bad, utbyggingsprosjekt, isolasjon-tykkelse, solskjerming og hovedenergikilde.

Prisindeksen beregnes som en kjedet indeks med årlige lenker. Basis skiftes i andre kvartal, med foregående år som nytt basisår. Priskoeffisientene revideres hvert år med regresjonsanalyser basert på de to siste årenes datagrunnlag. Det gir et bredere datagrunnlag til å beregne priskoeffisientene. Det antas at priskoeffisientene er konstante over kortere tidsperioder.

Konfidensialitet

Ikke relevant

Sammenlignbarhet over tid og sted

Det har ikke vært noen vesentlige endringer i statistikken bakover i tid.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Prisen er det kjøper må betale for ny enebolig, eksklusiv tomtekostnader, kommunale tilknytningsavgifter, gebyrer og byggelånsrenter. Merverdiavgiften er inkludert i prisen.

Måletidspunktet: I indeksberegningen knyttes prisen til det kvartalet eneboligen er registrert fullført i Matrikkelen.

Enebolig omfatter enebolig, enebolig med hybel- eller sokkelleilighet og våningshus.

Bruksareal er det areal av bygningen som ligger innenfor ytterveggene i henhold til gjeldende Norsk standard NS 3940 Areal og volumberegninger av bygninger.

Kvadratmeterprisen er prisen dividert med boligens bruksareal.

Prissoner: Landets kommuner er delt i 3 kategorier eller soner etter kostnadsnivå.

  • Høyeste kostnadsnivå: Oslo, Stavanger, Bergen, Trondheim og kommunene i Akershus og Vestfold
  • Midlere kostnadsnivå: kommuner i Østfold, Hedmark, Buskerud, Troms, Rogaland og Hordaland uten Stavanger og Bergen
  • Lavt kostnadsnivå: resten av kommunene

Standard klassifikasjoner

Bygningstype følger klassifiseringen i Matrikkelen

Feilkilder

Feilkilder og usikkerhet

Det kan forekomme at oppgavegiver misforstår ett eller flere av spørsmålene på skjemaet. Skjemaene leses optisk med automatisk verifisering og overføring til elektronisk lagringsform. Det kan forekomme feil ved den optiske lesingen, spesielt ved lesing av tall som består av mange siffer. Maskinelle kontroller sikrer imidlertid at det er samsvar mellom delkostnader og totalkostnad, samt at eneboliger med svært høye/lave kvadratmeterpriser og arealer ikke tas med i indeksberegningen.

På grunn av registreringsforsinkelse i Matrikkelen vil ikke alle eneboligene, som er fullført i statistikkvartalet, komme med i statistikken. Er registreringsforsinkelsen mer enn et halvt år blir ikke boligen tatt med. I 2005 var gjennomsnittlig registreringsforsinkelse 1,2 måneder.

Kommunene kan gjøre feil ved innregistrering av data til Matrikkelen. Enkelte kommuner følger ikke alltid gjeldende regler for registrering til Matrikkelen. Det kan forekomme at bygninger er feilklassifisert, dvs. at en enebolig har fått tildelt en annen bygningstype i registeret. Disse eneboligene vil vi ikke få med i beregningene. Det kan også forekomme at andre bygninger blir feilklassifisert som eneboliger. Som oftest melder da oppgavegiver fra om at dette ikke er en enebolig.

Svarprosenten (dvs. innkomne skjema som er tilfredsstillende utfylt) er om lag 75 prosent. Standardavviket på grunn av frafall er beregnet til å være mellom 0,5 og 0,7 prosentpoeng.

(Jensen, 1999)

Tilbakemelding

Fant du det du lette etter?