Boligprisindeksen, 4. kvartal 2012

I løpet av 1980 årene steg boligprisene kraftig samtidig som reguleringen av kredittmarkedet ble avviklet. Den etterfølgende gjeldskrisen og det kraftige fallet i boligprisene fram til 1992 gjorde at det ble stor oppmerksomhet rundt prisutviklingen til boliger og annen fast eiendom både i offentlig forvaltning og i media. Statistisk sentralbyrå startet å publisere prisindekser for brukte selveierboliger i 1993 med tall tilbake til 1991. Etter hvert utarbeidet SSB også prisindekser for borettslagsleligheter. I 2003 ble begge eierformene inkludert i totalindeksen og indeksen fikk navnet Boligprisindeksen (BPI).

Fram til 2002 ble omsetningsprisene og opplysninger om en rekke kvaliteter ved boligene samlet inn med en kvartalsvis skjemaundersøkelse til kjøpere av selveierboliger, som i følge tinglysningsregisteret var omsatt i fritt salg. Prisoppgaver over omsatte borettslagsboliger ble hentet direkte fra NBBL. Fra 2002 hentes datagrunnlaget til selveierboliger fra FINN.no. og fra 2009 er FINN.no datakilden for begge eierformene.

Statistikken benyttes av offentlig forvaltning (Finansdepartementet, Norges Bank m.fl.) og finans- og analysemiljøene. Statistikken er en viktig indikator for selgere og kjøpere av boliger og takserings- og meglermiljøet.

ECON Pøyry utarbeider månedlig prisstatistikk for NEF (Norges eiendomsmeglerforbund) og EFF (Eiendomsmeglerforetakenes Forening), basert på datagrunnlaget til FINN.no. De publiserer gjennomsnittlige kvadratmeterpriser for tre boligtyper (eneboliger, delte boliger og leiligheter) for et stort antall geografiske områder (Fylker, deler av fylker, bykommuner og bydeler i storbyer). Kvadratmeterprisene vektes sammen til gjennomsnittet for hele landet totalt og for hver boligtype. Omsetningen i de tre foregående årene for hver boligtype i hver region brukes som vekter. De viktigste forskjellene mellom denne statistikken og Boligprisindeksen er valg av vekter og publiseringshyppigheten.

I SSB sin kvartalsvise eiendomsstatistikk publiseres gjennomsnittlig kjøpesum for boligeiendommene (omsatt i fritt salg med bygning) ved å summere kjøpesummene og dele på antall omsetninger. Prisendringstallene i denne statistikken tar ikke hensyn til at gjennomsnittlig størrelse, beliggenhet, byggeår og standard kan variere over tid.

Ikke relevant

Ikke relevant

Boligprisindeksen måler verdiutviklingen på hele boligbestanden, basert på løpende prisopplysninger over brukte og nye boliger omsatt i fritt salg.

FINN.no sitt prisregister over omsatte boliger. I tillegg supplerer SSB boligomsetningene med data fra Matrikkelen.

Alle boliger omsatt gjennom FINN.no sine internettsider.

FINN.no sender elektroniske prisrapporter ved utgangen av hver måned. Rapporten fra FINN.no inneholder en rekke opplysninger om hvert boligsalg, hvorav følgende benyttes i statistikkproduksjonen: kontraktsdato, pris, adresse, eierform, boligtype, P-rom og byggeår.

Fra matrikkelen kobler vi til: kode om boligen ligger i tett eller spredt bebyggelse og kode for kommunens sentralitet.

Det gjennomføres maskinelle kontroller for å sortere ut omsetninger med urimelig høye og lave kvadratmeterpriser og/eller svært store og små arealer.

Det beregnes prisindekser for tre boligtyper: enebolig, småhus og blokkleilighet i 11 regioner. De 33 delindeksene vektes sammen til totalindekser for hele landet og for regionene. Vektene er verdien av boligbestanden innenfor hver av de 33 segmentene. Verdien estimeres ved å multiplisere gjennomsnittlig omsetningspris fra foregående år med antallet boliger av den aktuelle boligtypen i regionen.

Delindeksene korrigeres med den såkalte hedoniske metoden for å unngå prisendringer som skyldes forskjeller i de omsatte boligenes gjennomsnittlige størrelse, geografiske beliggenhet, type og byggeår. Beregningsmodellen korrigerer ikke for endring i boligenes standard.

Bruken av innsamlede data skjer i samsvar med krav stilt av Datatilsynet. Opplysningene blir oppbevart og eventuelt tilintetgjort på en forsvarlig måte.

Metoden for å beregne vektene til de regionale delindeksene er endret to ganger siden starten i 1991. I 1997 gikk man over fra å bruke andelen av totalt omsatte boliger i regionen til å bruke andelen av den totale boligbestanden i regionen. Fra 2002 ble vektene endret til verdien av boligbestanden. Endringen i 1997 betyr at områder med liten boligomsetning veier mer enn tidligere. Endringen i 2002 fører til at områder med høye boligpriser veier mer enn tidligere. Fra 2009 er landet delt i flere regioner. Det betyr at delindeksene vektes sammen på et lavere regionalt nivå enn før.

Før 2002 lå boligens bruksareal til grunn for beregning av kvadratmeterprisene. Fra 2002 er det boligarealet, nå P-ROM som benyttes til disse beregningene. Kvadratmeterprisene er derfor ikke direkte sammenlignbare før og etter årsskiftet 2001/2002.

Pris er kjøpesummen oppgitt i kjøpekontrakten. For borettslagsboliger er både innskudd og andel av fellesgjeld inkludert i prisen.

Arealbegrepet som benyttes i statistikken er P-ROM. P-ROM måles som bruksarealet innenfor boligens omsluttende vegger minus boder, tekniske rom, garasje, felles trapperom og liknende.

Boligtypene fordeler seg på tre kategorier:

• enebolig (ren enebolig, generasjonsbolig, enebolig med hybel-/sokkelleilighet)
• småhus (tomannsboliger, rekkehus og andre småhus)
• blokkleilighet (leiligheter i boligblokk med to etasjer eller flere)

Eieformene i statistikken er selveier og borettslagboliger. Borettslagsboliger kan, i tillegg til andelsleiligheter, også være aksje- og obligasjonsleiligheter.

Regionene kan aggregeres til landsdeler etter SSB sin standard. I regresjonsmodellen benyttes SSB sin standard for kommuneinndeling etter sentralitet og SSB sin standard for å skille mellom tett kontra spredt bebyggelse.