Norges porteføljeinvesteringer i utlandet
09.04 - Fordringer og gjeld overfor utlandet, direkteinvesteringer, SIFON
Årlig. Publiseres i oktober.
Ikke relevant.
940 - Seksjon for finansmarkedsstatistikk
Statistikken bygger på ulike primærstatistikker (jf. 4.1) med tilhørende hjemler. De viktigste hjemlene er Lov om tilsynet med kredittforetak, forsikringsselskaper og verdipapirer (tilsynsloven), Statistikkloven og Forskrift til § 27 i sentralbankloven om opplysningsplikt.
Ikke relevant.
Rapportering til Det internasjonale valutafondet (IMF).
Statistikken inngår i IMFs koordinerte porteføljeundersøkelser (Coordinated Portfolio Investment Survey - CPIS) der Norge har sagt seg villig til å delta. Første porteføljeundersøkelse var for 1997, fra 2001 har undersøkelsene vært årlige. Med porteføljeinvestering menes her kjøp og eie av aksjer, obligasjoner og sertifikater der formålet er avkastning, og ikke varig innflytelse eller kontroll over utstederen av verdipapiret, se også 4.1.
Hovedbruker er IMF som bruker undersøkelsene til internasjonale sammenligninger.
Statistikken omfatter i prinsippet alle institusjoner, foretak og personer som eier verdipapirer utstedt av utlendinger, og der formålet er porteføljeinvestering, jf. 4.1. Verdipapirer er begrenset til aksjer og andeler (inkludert andeler i verdipapirfond) obligasjoner og sertifikater. Det betyr at f. eks. derivater ikke er med i statistikken. Verdipapirer som inngår i Norges Banks internasjonale reserver regnes ikke som porteføljeinvesteringer.
De viktigste kildene er årlig regnskapsstatistikk for Norges Bank (inkl. plassering av Statens pensjonsfond Utland), banker, andre kredittinstitusjoner, finansielle holdingselskaper, verdipapirfond, forsikringsselskaper og pensjonskasser. Andre kilder er årsdata for statlige eide og private ikke-finansielle foretak som innhentes i forbindelse med rapportering av utenriksøkonomi og rapportering av direkteinvesteringer i utlandet og data for utenlandske verdipapirer i norske depoter.
De årlige regnskapsstatistikkene for foretak i finansiell sektor er totaltellinger, med unntak av pensjonskasser som er en utvalgstelling, men med svært høy dekningsgrad. Data for foretak i ikke-finansiell sektor og data for utenlandske verdipapirer i norske depoter er basert på utvalgstellinger med høy dekning av populasjonene (omfanget av enheter som utvalgene er trukket fra).
Statistisk sentralbyrå samler inn data både for finansiell og ikke-finansiell sektor.
Totale porteføljeinvesteringer avstemmes mot porteføljeinvesteringene i statistikk for samlede fordringer og gjeld overfor utlandet, jf. internasjonal investeringsposisjon (IIP). Fordelingen av aksjer på porteføljeinvesteringer og direkteinvesteringer kontrolleres. Kjøp og eie av obligasjoner og sertifikater regnes alltid som porteføljeinvestering. Fordelingen på land kontrolleres eller vurderes mot andre kilder der dette er mulig.
På grunn av svært god dekning av totalpopulasjonen i datakildene er det ikke behov for oppvekting der tallene er basert på utvalg. Markedsverdier på verdipapirene er beregnet når disse unntaksvis ikke er rapportert.
Tall blir ikke offentliggjort dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen, dersom dette medfører fare for identifisering.
Finansiell investering som ikke har som formål å være en varig økonomisk forbindelse. Porteføljeinvesteringer har ofte mindre omfang og en kortere investeringshorisont enn direkte investeringer, og eierandelen i selskapet det investeres i, er under 10-20 prosent.
Omfatter verdien av markedsbaserte aksjer, obligasjoner sertifikater og verdipapirfondsandeler mv sammen med verdien av og ikke-markedsbaserte aksjer og andeler - og andre omsettelige verdipapirer
Den faktiske verdi/pris et finsansobjekt handles til og som det er oppnådd enighet om mellom partene.
SNA2008/ESA95 for klassifisering av verdipapirer og sektorer, dessuten følges IMF's "Balance of Payments Manual" for avgrensing av porteføljeinvesteringer. ISO-standarden 3166 benyttes for land avgrensning.
Det kan forekomme måle- og bearbeidingsfeil i regnskapsdataene. Disse uoverensstemmelsene kan ha flere kilder:
*feil ved overføring av data fra foretakenes primærregnskap
*ulike regnskaps- og verdsettingsprinsipper
*ulike bokføringstidspunkt
*mangelfylte oppgaver fra rapportørene
Alle store investorer er med i undersøkelsen, men frafall kan påvirke den detaljerte landfordelingen
Uvesentlig på totalnivå, men skjevheter i utvalget kan påvirke den detaljerte landfordelingen.
Fordelingen på land kan være delvis basert på land der papiret er utstedt i stedet for land der utstederen er hjemmehørende.
Porteføljeundersøkelsene fra 2001 er sammenlignbare, men datagrunnlaget for ikke-finansielle foretak og husholdninger er endret fra 2004, da UT-rapporteringen erstattet finanstellingen og Norges Banks valutastatistikk.
Porteføljeundersøkelsene er konsistente med porteføljeinvesteringer i IIP.
Undersøkelsen for 2005 er den første med ordinær publisering. Tidligere har kun engangsundersøkelsen for 1997 blitt publisert, jf. Ukens statistikk nr. 10/1999 - se Porteføljeundersøkelsen 1997
Ikke relevant.
2011 © Statistisk sentralbyrå