Pensjonskasser, balanse og resultat
10.13.10 - Finansinstitusjoner
Årlig.
Kun på nasjonalt nivå.
960 - Seksjon for finansielle foretak
Kredittilsynsloven § 1 og 4 og Statistikkloven § 2-2.
- Rådsforordning 2223/96 av 25. juni 1996 om det europeiske system for nasjonal- og regionalregnskap
- Rådsforordning (EF) nr. 2056/2002 av 5. november 2002, som spesifiserer et eget vedlegg for kredittinstitusjoner (annex 6) og pensjonskasser (annex 7), som tillegg til rådsforordning nr. 58/97 av 20. desember 1996 om strukturstatistikk for foretak i næringslivet.
Eurostat.
Formålet er å bidra med tall til nasjonalregnskapet, finansielle sektorbalanser og finanstellingen, samt få en oversikt over forsikringsmarkedet og tjenestepensjon i henhold til skatteloven i Norge. Dessuten benyttes oppgavene til tilsynsformål og inngår i kredittindikatoren til Norges Bank. De første tallene for enkelte balanse og resultatstørrelser for private pensjonskasser og fond ble publisert i 1951.
Inngår i nasjonalregnskapet, finansielle sektorbalanser og finanstellingen. Andre viktige brukere er Kredittilsynet, Finansdepartementet og Norges Bank.
Populasjonen er alle kommunale og fylkeskommunale pensjonskasser, samt alle private pensjonskasser og fond.
Statistisk sentralbyrå mottar papirskjema fra oppdragsgiver som blir registrert inn i en database. Innsamlingen skjer i samarbeid med Kredittilsynet.
Totaltelling for alle kommunale og fylkeskommunale pensjonskasser. Utvalgstelling for de private pensjonskassene og fondene, dvs. det innhentes oppgaver for alle private pensjonskasser med en forvaltningskapital større enn 100 millioner kroner. Dette dekker 95 prosent av populasjonen sett i forhold til forvaltningskapitalen. Fram tom. regnskapsåret 1998 ble totaltallene estimert ved at det ble foretatt en proporsjonal oppblåsing av underpostene i balansen og resultatet for de pensjonskassene som ikke var med i utvalget. Opplåsingsfaktoren ble beregnet ut fra endringer i tallene i utvalget mellom år t og t-1. Tall for private pensjonsfond ble tom. 1997 kopiert fra periode t-1 til periode t. F.o.m. 1998 er tall for de private pensjonsfondene utelatt siden omfanget av disse er svært liten. Alle private pensjonsfond har vært under avvikling siden 1968. F.o.m. regnskapsåret 1999 vil Statistisk sentralbyrå samle inn oppgaver fra et tilsvarende utvalg som beskrevet over, men vil hente inn makrotall fra Norske pensjonskassers forening. Dette vil medføre at de publiserte tallene baserer seg på en totaltelling.
Kredittilsynet samarbeider med Statistisk sentralbyrå om innsamlingen av dataene. Det blir samlet inn resultat- og balansetall, samt sektorfordelte tall for obligasjoner, aksjer, andeler i verdipapirfond, grunnfondsbevis og utlån.
Skjemaene blir manuelt kontrollert, samt at det er lagt inn kontrollrutiner ved innlegging i databasen. Hvis uoverensstemmelser oppdages, kontaktes oppgavegiver over telefon.
T.o.m. regnskapsåret 1997 ble det skilt mellom kommunale og private pensjonskasser. F.o.m. regnskapsåret 1998 er pensjonskassene til de kommunale foretakene også skilt ut.
Ikke relevant.
Private pensjonskasser: Formålet er å yte alders- og uførepensjoner til arbeidstakere og arbeidsgivere som er medlemmer i kassen, og eventuelt pensjoner til de ansattes etterlatte.
Private pensjonsfond: Dens opprinnelige formål var å samle inn midler til opprettelse av en fast pensjonsordning. Den kan imidlertid ikke lenger ta imot premieinnbetalinger fra arbeidsgiver eller arbeidstaker, og er nå under avvikling.
Kommunale pensjonskasser og pensjonsfond: Kommuner og fylkeskommuner har gjennom tariffavtaler opprettet pensjonsordninger for sine ansatte. Formålet er omtrent det samme som for de private pensjonsordningene.
Kommunale foretaks pensjonskasser: Pensjonskasser for kommunale foretak. Inntil 1998 var pensjonskassene til de kommunale foretakene en del av statistikken for private pensjonskasser. Formålet er omtrent det samme som for private pensjonskasser.
Balanseregnskapet: Balansen viser eiendeler, gjeld og egenkapital ved utgangen av regnskapsåret.
Resultatregnskapet: Viser inntekter og utgifter i løpet av kalenderåret.
Utlån: Omfatter utlån fra finansinstitusjoner til publikumssektoren, definert som husholdninger, ikke-finansielle foretak og kommuner, samt utlån finansinstitusjonene imellom.
Obligasjoner: Fritt omsettelige rentebærende verdipapirer med opprinnelig løpetid over ett år som utstedes i forbindelse med låneopptak
Aksjer: Andeler i aksjeselskap.
Andeler i verdipapirfond: Eierrettighet til en andel i en verdipapirportefølje som blir administrert av profesjonelle forvaltere.
Grunnfondsbevis: Verdipapir sparebankene kan utstede for å utvide sin egenkapital. Kapital innhentet gjennom grunnfondsbevis er evigvarende ansvarlig lånekapital.
Finansobjekter: For å kunne stille opp sammenlignbare finansielle balanser, er ensartede fordrings- og gjeldsposter slått sammen til et begrenset antall objektsgrupper.
Institusjonell sektorgruppering: Dette er en statistisk standard basert på anbefalinger for nasjonalregnskapsoppstilling gitt av FN (SNA 93). Ved statistikkbearbeiding grupperes aktører i institusjonelle sektorer, i første rekke etter samfunnsøkonomisk funksjon, men også etter organisasjonsform og eierskap. Den institusjonelle sektorgrupperingens hovedformål er å skille mellom aktører som har spesielle oppgaver eller spiller en sentral rolle i samfunnet, slik som offentlig forvaltning, finansielle foretak, ikke-finansielle foretak og husholdninger.
Næringsgruppering: For å kunne sammenligne og analysere statistiske opplysninger benyttes ofte en standard for næringsgrupperinger. En nærmere oversikt over næringsgrupperingene fins i Bank- og kredittstatistikk heftet, "Prinsipper og definisjoner i kredittmarkedsstatistikken".
Inntekts- og utgiftsarter: Resultatregnskapet er delt inn inntekts- og utgiftsarter, for å lettere kunne sammenstille tallene.
Det kan forekomme feil og uoverensstemmelser i regnskapsopplysningene. Disse uoverensstemmelsene kan ha flere kilder:
Svarprosent lik 100.
For kommunale pensjonskasser foreligger det ingen utvalgsfeil fordi tallene er basert på en totaltelling. For private pensjonskasser kan det forekomme utvalgsfeil:
Varians: Ikke tall på
Skjevhet: Ikke tall på
Ikke relevant.
Fram tom. regnskapsåret 1998 har pensjonskassene til de kommunale foretakene blitt publisert sammen med de private pensjonskassene. F.o.m. regnskapsåret 1999 blir pensjonskassene for de kommunale foretakene skilt ut og publisert for seg selv, så fremt antallet av disse pensjonskassene er tre eller flere.
Tall for pensjonskassene blir benyttet i nasjonalregnskapet, samt i utarbeidelsen av finansielle sektorbalanser og finanstellingen.
Årstall for pensjonskassene offentliggjøres på weben til Statistisk sentralbyrå med følgende adresse: http://www.ssb.no/emner/10/13/10/pensjonsfond
Tidligere ble statistikken også publisert i serien Bank- og kredittstatistikk, som finnes på internettadressen http://www.ssb.no/emner/10/13/bk/. I tillegg blir tabellene publisert i Statistisk årbok, med internettadresse http://www.ssb.no/aarbok/.
- Statistikken for pensjonskasser og utvalgstellingen er dokumentert i internt notat IN 91/13
- Prinsipper og definisjoner i kredittmarkedsstatistikken, Bank- og kredittstatistikk. Aktuelle tall 10/1999
- NOS C515. Regnskapsstatistikk for finansielle foretak 1990-1997
- Økonomiske analyser 8/99
Ikke relevant.
2011 © Statistisk sentralbyrå