Artikler
Befolkningsframskrivninger 2010-2060 Helge Brunborg og Inger Texmon i Økonomiske analyser 4/2010 (pdf)
Oppdaterte framskrivinger av arbeidsstyrke, pensjonsutgifter og finansieringsbyrde Dennis Fredriksen, Trude Gunnes og Nils Martin Stølen i Økonomiske analyser 4/2008
Levealdersutvikling og delingstall Helge Brunborg, Dennis Fredriksen, Nils Martin Stølen og Inger Texmon i Økonomiske analyser 4/2008 (pdf)
Over halvparten av eldre sysselsatte kunne tenke seg å gå av med pensjon før de fyller 67 år. Flesteparten vil gå av ved fylte 62 år, som er aldersgrensen for AFP. Trivsel på jobben fremfor økonomi, er viktig for å fortsette i jobben.
Seniorer og arbeid Dessertgenerasjonen; lever lenger og jobber kortere Elisabeth Ugreninov (i SSBmagasinet 08.11.2005)
Et framtidig problem for Norge er at andelen yrkespassive øker samtidig som andelen yrkesaktive synker. Per i dag er bare én av tre personer yrkesaktive ved 66-årsalder, men nedtrappingen starter allerede ved 60 år. Utfordringen for Norge blir å øke antallet seniorer i arbeidslivet slik at de framtidige offentlige pensjonsutgiftene reduseres.
Økonomiske analyser 4/2004 - temanummer om pensjoner
Pensjonskommisjonens forslag til pensjonsreformer vil stimulere yrkesaktive til å arbeide mer og lenger før de pensjonerer seg, sammenlignet med en videreføring av dagens system. Dette vil føre til at bruttonasjonalproduktet (BNP) øker. Den langsiktige veksten i landets samlede forbruksmuligheter vil likevel være lite påvirket av pensjonsreformene.
Makroøkonomiske virkninger av endringer i pensjonssystemet Dennis Fredriksen, Kim Massey Heide, Erling Holmøy og Nils Martin Stølen i Økonomiske analyser 4/2003 (pdf)
Hvor mange blir vi i 2100? Helge Brunborg og Inger Texmon i Samfunnsspeilet 3/2003
Pensjonskommisjonen bør ta usikkerhet i befolkningsutviklingen alvorlig Nico Keilman i Økonomiske analyser 2/2003 (pdf)
Hva får AFP-pensjonister igjen for å arbeide? Bjart Holtsmark i Økonomiske analyser 2/2002 (pdf)
Hva koster tidligere pensjonering for samfunnet? Erling Holmøy i Økonomiske analyser 2/2002 (pdf)
Yrkesliv eller pensjonisttilværelse - Mindre arbeid, mer fritid (i SSBmagasinet 03.11.2003)
6 av 10 personer i 60-årsalderen er ikke lenger i yrkeslivet. Personer mellom 62 og 66 år arbeider 40 prosent mindre enn for 30 år siden. Og de som fortsatt er sysselsatte har ofte høyere utdanning enn dem som er gått av med pensjon, viser en ny rapport fra Statistisk sentralbyrå.
Fremtidens pensjonsforpliktelser - Sterk vekst i folketrygdens utgifter i Valgaktuelt (07.09.2001)
Statistikk
Statsregnskapets inntekter og utgifter
Økte inntekter for staten (09.05.2012)
Inntektsstatistikk for husholdninger. Ulike grupper
Færre eldre med lavinntekt (25.04.2012)
Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter
369 milliarder kroner i overskudd (29.03.2012)
Statens pensjonsfond - Norge, balanse
Liten nedgang i Statens pensjonsfond Norge (28.03.2012)
AFP-ordninga
AFP-pensjonsytingane aukar framleis (24.11.2011)
Arbeids- og velferdsetaten - StatRes
8 milliarder mer til alderspensjonister (01.11.2011)
Pensjonskasser, balanse og resultat
Fortsatt positivt resultat (20.10.2011)
Folkemengde, framskrevet
Økende befolkningsvekst noen år til (16.06.2011)
|
Folketrygden. Alderspensjon, etter fylke. 31. desember 2009 (Statistisk årbok)
Publikasjoner
Utviklingen i levealder og utforming av delingstall i et reformert pensjonssystem Helge Brunborg, Dennis Fredriksen, Nils Martin Stølen og Inger Texmon i Rapporter 2008/23 (pdf)
Pensjonsreformen: Virkninger på statsfinanser, effektivitet og fordeling Kyrre Stensnes, Nils Martin Stølen og Inger Texmon i Rapporter 2007/11 (pdf)
Will the Norwegian pension reform reach its goals? Erling Holmøy and Kyrre Stensnes in Discussion Papers No.557 2008
Inntekt og inntektsulikhet før uførepensjonering Grete Dahl i Rapporter 2007/6 (pdf)
Pension Reform in Norway: Microsimulating effects on government expenditures, labour supply incentives and benefit distribution Kyrre Stensnes and Nils Martin Stølen in Discussion Papers No. 524 2007
Equity versus Efficiency in Public Pension Schemes: Microsimulating the Trade-off Kyrre Stensnes in Discussion Papers No. 515 2007
Uførepensjon og sosialhjelp/introduksjonsstønad blant innvandrere Grete Dahl og Sandra Lien i Rapporter 2006/24
Makroøkonomiske virkninger av pensjonsreformer - Beregninger basert på forslag fra Pensjonskommisjonen Dennis Fredriksen, Kim Massey Heide, Erling Holmøy og Ingebord Foldøy Solli i Rapport 2005/2
Makroøkonomiske virkninger av endringer i pensjonssystemet Dennis Fredriksen, Kim Massey Heide, Erling Holmøy og Nils Martin Stølen i Rapport 2003/13
Yrkesliv eller pensjonisttilværelse - Levekår og tidsbruk i aldersgruppen 62-66 år Odd Vaage i Rapport 2003/18
Projections of Population, Education, Labour Supply and Public Pension Benefits Analyses with the Dynamic Microsimulation Model MOSART Dennis Fredriksen in Social and economic studies 101 2005
Annet
Om mikrosimuleringsmodellen MOSART
Statistisk sentralbyrå har bidratt til arbeidet med pensjonsreformen ved å beregne virkningene av de ulike endringsforslagene som har vært lansert i reformprosessen. Beregningene er i hovedsak gjennomført ved hjelp av mikrosimuleringsmodellen MOSART. Fra et representativt utvalg av befolkningen i et utgangsår simulerer modellen det videre livsløpet for de personene som inngår. Livsløpet blir simulert med utgangspunkt i mulige overganger fra en tilstand til en annen gitt ved overgangssannsynligheter avhengig av karakteristika ved de aktuelle personene. Følgende hendelser er inkludert i simuleringene: fødsler, død, inn- og utvandring, inngåelse av ekteskap, skilsmisse, utdanning, arbeidstilbud og pensjonering.
Modellen inneholder dessuten beregning av pensjonsytelsene på grunnlag av tidligere arbeidsinntekter og andre forhold angitt i regelverket. Ettersom ulike deler av befolkningen har ulik opptjening, er MOSART svært godt egnet til å analysere de direkte effektene på de individuelle pensjonsytelsene og offentlige budsjetter av endringer i pensjonssystemet. Med direkte effekter mener vi virkninger før vi tar i betraktning atferdseffekter og samspillet med resten av økonomien. I tillegg til de direkte effektene ligger imidlertid forholdene godt til rette for å vurdere alternative forutsetninger om mulige effekter fra pensjonsreformen på arbeidstilbudet. Dette er spesielt viktig for å forstå hvordan utformingen av pensjonssystemet kan påvirke avgangsalderen. I tillegg til de direkte effektene på arbeidstilbudet og de offentlige finansene, er modellen også svært godt egnet til å analysere ulike fordelingseffekter av reformen.