Flere statistikker utgjør SSBs samlede publisering av statistikk for spesialisthelsetjenesten. For samlet oversikt se temasiden Spesialisthelsetjenesten. Her finnes lenker til følgende statistikker:
Årlig.
Statistikken presenteres på nasjonalt nivå, helseregionsnivå og helseforetaksnivå. Enkelte variable innenfor somatikk og psykisk helsevern presenteres også på institusjonsnivå i statistikkbanken.
330 - Seksjon for helsestatistikk
Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. av 2. juli 1999 nr. 61 § 5-6 og Statistikkloven av 16. juni 1989 nr 54 § 2-1.
Ikke relevant.
Statistikken rapporteres til OECD, Eurostat og NOMESCO.
Formålet med denne statistikken er å gi informasjon om kapasitet, virksomhet, aktivitet, personell og økonomi i spesialisthelsetjenesten.
Til og med driftsåret 2001 var drift av spesialisthelsetjenesten en fylkeskommunal oppgave, og fylkene eide de fleste sykehus og institusjoner. Fylkeskommunene inngikk i tillegg driftsavtaler med private aktører (sykehus, institusjoner og spesialister). Sektoren var i denne perioden preget av forvaltningsorganisering.
Fra 1. januar 2002 overtok Staten ansvaret for spesialisthelsetjenestene, og sektoren ble organisert etter en foretaksmodell med fem regionale helseforetak (RHF) som står som eier av underliggende datterforetak (helseforetak - HF). Dette innebærer en overgang fra forvaltnings- til foretaksorganisering. RHF'ene har ansvar for å tilby helsetjenester til innbyggerne i eget geografisk område, og har overtatt driftsavtalene med private sykehus, institusjoner og spesialister fra fylkeskommunene.
Rusreformen fra 1. januar 2004 ga RHF'ene ansvar for å sørge for tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbrukere. Fra og med statistikkåret 2004 er statistikken for spesialisthelsetjenesten dermed utvidet. Denne delen av statistikken er et utviklingsprosjekt finansiert av Helsedirektoratet.
Etter at staten overtok ansvaret for spesialisthelsetjenesten i 2002 har flere regionale helseforetak endret sin interne organisering, helseforetak (HF) har blitt lagt ned og nye har blitt opprettet. Det har blitt færre helseforetak, og hvert enkelt helseforetak inkluderer flere institusjoner. Oversikt over disse endringene i perioden finnes her
Fra 1. juni 2007 ble Helse Øst RHF og Helse Sør RHF slått sammen til Helse Sør-Øst RHF. Omorganiseringen er synlig i statistikken fra og med driftsåret 2007. Til og med 2006 er statistikken på regionalt nivå inndelt i de fem opprinnelige regionale helseforetakene (RHF).
Statistikk om sykehus og psykiatriske institusjoner har en lang historie i SSB og offisiell statistikk for virksomheten ved psykiatriske sykehus har blitt publisert helt tilbake til 1872. For en detaljert oversikt over historiske endringer i statistikken finnes her
Statistikken blir brukt av Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet, Helsetilsynet, Helseforetakene, organisasjoner, forskere, studenter m.m. Helseforetakene er etter Lov om spesialisthelsetjeneste forpliktet til å tilby sine innbyggere helsetjenester på spesialistnivå. I den forbindelse benyttes statistikken blant annet til å følge utviklingen i kapasitet, aktivitet og personellressurser i regionene.
Statistikken inngår også som datagrunnlag i Samdata-publikasjonene utarbeidet av SINTEF Helse.
Den statlige delen av spesialisthelsetjenesten blir også presentert i SSBs publisering av Spesialisthelsetjenesten - StatRes
Spesialisthelsetjenesten omfatter sykehus og institusjoner innen somatikk (somatiske spesialsykehjem, opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner, sykestuer, fødestuer), psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbruk, ambulansetjeneste og privatpraktiserende spesialister med driftsavtale. Tjenestene er hjemlet i Lov om spesialisthelsetjenesten m.m av 1999.
Statistikken omfatter både virksomhet organisert under regionale helseforetak og private virksomheter (sykehus og institusjoner) som i henhold til Bedrifts- og foretaksregisteret er klassifisert som tilhørende spesialisthelsetjenesten. Hvilke næringer som er inkludert er nærmere beskrevet under punkt 3.3.
Primærdatakilden er SSBs innsamling av data fra spesialisthelsetjenesten, gjennom uttrekk fra regnskaper og spørreskjemaer Alle spørreskjema innrapporteres på web, og helseforetakene er ansvarlig for innrapporteringen fra egne underliggende virksomheter samt private virksomheter som de har inngått driftsavtale med. Private virksomheter uten driftsavtale rapporterer direkte til SSB gjennom samme web-løsning. Helseforetakene gjør uttrekk fra sine regnskaper som genereres til flate filer og sendes SSB som vedlegg til e-post. Private virksomheter leverer utdrag fra sine regnskaper i spørreskjema på web.
Opplysninger fra følgende skjema inngår i statistikken:
Skjema 38: Rusmiddelinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten
Skjema 39: Utdrag av resultatregnskap for private institusjoner innen spesialisthelsetjenesten
Skjema 41: Private spesialister med driftsavtale
Skjema 42: Ambulansetjenesten
Skjema 44: Institusjoner i psykisk helsevern for voksne
Skjema 45: Institusjoner i psykisk helsevern for barn og unge
Skjema 46: Somatiske sykehus
Skjema 47: Somatiske institusjoner innen spesialisthelsetjenesten, eksklusiv sykehus
Årsverk
For institusjoner innen tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelbruk er årsverkstall hentet fra registerbasert personellstatistikk for helse- og sosialsektoren. Her er grunnlagsdata ulike registre på person- og bedriftsnivå. Mest sentralt er AA-registeret (Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret) som gir opplysninger om ansettelsesforhold som suppleres med opplysninger om arbeidstakernes utdanning. Mer detaljerte opplysninger om registerbasert personellstatistikk finnes her.
For øvrige tjenesteområder innen spesialisthelsetjenesten rapporteres årsverk i skjema (se liste over). At ulike kilder benyttes er en feilkilde som er nærmere beskrevet under punkt 5 nedenfor.
Opplysninger om årsverk knyttet til ambulansetjeneste og private spesialister med driftsavtale rapporteres ikke direkte fra den enkelte virksomhet, men som aggregerte størrelser fra (regionale) helseforetak.
Kapasitet og aktivitet
Opplysninger om kapasitet (antall døgnplasser) innhentes gjennom ulike statistikkskjema (se liste over). Aktivitetsdata for somatiske sykehus hentes fra Norsk Pasientregister, NPR, finnes her, mens tilsvarende opplysninger for øvrige somatiske institusjoner, psykisk helsevern og rusinstitusjoner er hentet fra SSBs statistikkskjemaer.
Det innhentes ikke opplysninger om aktivitet hos private spesialister som har driftsavtale med (regionale) helseforetak. Opplysninger om aktivitet og tjenester i ambulansetjenesten rapporteres samlet fra de enkelte (regionale) helseforetak.
Statistikken bygger på en fulltelling av alle regionale helseforetak (RHF) og helseforetak (HF) med underliggende sykehus og helseinstitusjoner. I tillegg omfattes alle private virksomheter med følgende næringer etter Standard for næringsgruppering (SN 2002) i Bedrifts- og foretaksregisteret:
85.111 Alminnelige somatiske sykehus 85.112 Somatiske spesialsykehus 85.113 Somatiske spesialsykehjem 85.114 Rehabiliterings- og opptreningsinstitusjoner 85.115 Andre somatiske spesialinstitusjoner 85.116 Institusjoner for voksenpsykiatri 85.117 Institusjoner for barne- og ungdomspsykiatri 85.123 Somatiske poliklinikker 85.125 Voksenpsykiatriske poliklinikker 85.126 Barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker 85.127 Rusmiddelpoliklinikker 85.151 Rusmiddelinstitusjoner innen spesialisthelsetjenesten
I denne statistikken inkluderes ikke data for bedrifter under foretakene gruppert i andre næringer, f.eks barnehager (SN 85.327), apotek (SN 52.310) eller øvrig næringsvirksomhet. Det innhentes heller ikke aktivitetsdata fra medisinske laboratorier (SN 85.146) eller ambulansetjenester (85.147). Statistikken for institusjoner innen spesialisert rusmiddelbehandling er under oppbygging, og endelig grensedragning mellom spesialisthelsetjenestens ansvarsområde og kommunalt ansvar er ikke endelig trukket (jf. SN 85.312 og 85.324).
Oversikt over de private institusjoner, uten driftsavtale, som har vært med i utvalget de enkelte år, finnes her
Oversikt over somatiske sykehus som inngår i utvalget for de enkelte år (2002-2007) finnes her
Rapporteringsmateriell (mal for filuttrekk regnskap og elektroniske skjema) legges tilgjengelig her omkring årsskiftet. Data rapporteres årlig. For statistikkåret 2007 var rapporteringsfristen for tjenestedata 8. februar og for regnskap 1. april.
Opplysninger om aktivitet og årsverk i luftambulansetjenesten innhentes direkte fra Helseforetakenes nasjonale luftambulansetjenste ANS som excel-rapport som vedlegg til epost.
I elektroniske skjema er det integrert logiske kontroller og kontroller mot fjorårsopplysninger. SSB gjennomfører ytterligere logiske kontroller av datamaterialet, sammenligning med opplysninger fra tidligere år samt kontroll mot andre datakilder (regnskap-, personell- og pasientdata). Institusjonene blir kontaktet dersom det er manglende opplysninger, ikke-logiske sammenhenger eller store avvik i dataene ut fra det en erfaringsmessig forventer.
SSB samarbeider med SINTEF Helse i forbindelse med kvalitetssikringen av data.
Regnskapsdata blir bearbeidet for publisering på tre ulike nivåer: foretaksnivå, regionsnivå og nasjonalt nivå. Følgende beregninger gjøres:
Foretaksnivå: Inntekter er sum av alle inntektskonti 300-399, samt 570, 571, 579 og 583. Kostnader er sum alle konto 400-799, unntatt 570, 571, 579 og 583. For RHF korrigeres det for overføringer til HF. Årsresultat rapporteres til SSB på konto 880, og publiseres kun for helseforetak (HF).
Regionsnivå: Størrelsene beregnes ved å summere RHF og HF som hører inn under den respektive region, pluss private institusjoner med driftsavtale. Det korrigeres for gjestepasientinntekter (art 321 og 327), intern handel og overføringer fra RHF/HF til private med driftsavtale.
Nasjonalt nivå: Her inngår regionene med samme beregningsmetode som på regionsnivå, pluss private sykehus og institusjoner uten driftsavtale minus overføringene fra RHF/HF.
SSBs direktørmøte har besluttet at tjenestedata (kapasitet, aktivitet og personell) kan publiseres på institusjonsnivå, så fremt man ikke står i fare for å identifisere pasienter. Ut fra hensynet til konfidensialitet blir ikke opplysninger om innleggelsesparagraf i psykisk helsevern publisert på lavere nivå enn foretak (HF). Personellopplysninger publiseres på institusjonsnivå, da det vurderes at disse opplysningene ikke er til skade for personer som eventuelt kan identifiseres.
Begreper og variabler for aktivitet og kapasitet ved institusjonene er søkt samkjørt med administrative definisjonskataloger for tjenestene utviklet av Kompetansesenter for IT i helse- og sosialsektoren AS (KITH), og videreutvikling av disse som finnes på: http://www.kith.no/. Samordnede begreper er under utvikling, og inntil disse er offisielle benytter SSB til dels ulike begreper for tilsvarende variable på ulike tjenesteområder.
1) Ambulansebiler med døgnberedskap: døgnkontinuerlig bemanning;
2) Ambulansebiler i drift deler av døgnet: f.eks dagambulanser
3) Andre ambulansebiler: inngår ikke i den ordinære ambulanseberedskapen, men settes inn ved behov. Inkluderer suppleringsambulanser, bårebiler og reserveberedskapsbiler, men ekskluderer tekniske reservebiler (biler som settes inn når ordinære ambulansebiler er ute av drift av tekniske årsaker);
4) Ambulansebåter: sjøfartøy med personell og utstyr som øvrige ambulanser.
Opplysninger om avtalte årsverk for spesialister med driftsavtale (leger og psykologer) innhentes fra de regionale helseforetakene (RHF). Inndelingen i spesialiteter er mindre detaljert enn Legeforeningens inndeling i spesialiteter, men bygger på denne. Spesialistene plasseres i tillegg i ulike tilskuddsklasser etter lokale forhandlinger mellom helseforetak og den enkelte spesialist, med utgangspunkt i spesialistenes behov for plass, teknisk utstyr og hjelpepersonell. Takstene for tilskudd justeres per 1. juli hvert år og publiseres på legeforeningens hjemmeside. Driftstilskuddet ytes etter følgende skala:
Klasse: Beløp per år (per 01.07.2007)
Private sykehus og institusjoner med og uten driftsavtale rapporterer ikke funksjonsfordelte regnskaper, men regnskapene rapporteres på institusjonsnivå, slik at inntekter og kostnader kan fordeles på tjenesteområder (somatiske spesialisthelsetjenester, psykisk helsevern for voksne, psykisk helsevern for barn og unge og tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbruk).
For somatiske sykehus og øvrige somatiske institusjoner rapporteres også årsverk per funksjon. Dette gjøres ikke for institusjoner innen psykisk helsevern. Imidlertid svarer funksjonsinndelingen innen psykisk helsevern til institusjonstyper, og rapportering skjer på lavt nivå slik at årsverk kan fordeles på sykehustjenester, distriktspsykiatriske tjenester og sykehjem.
Årsresultatet til det enkelte helseforetak viser sluttsummen av differansen mellom driftsinntekter og driftskostnader pluss differansen mellom finansinntekter og finanskostnader pluss differansen mellom ekstraordinære inntekter og kostnader.
Kilder: Somatiske sykehus: Norsk pasientregister, Øvrige tjenesteområder: SSBs statistikkskjema
dagbehandlinger, mens man i psykisk helsevern og rusbehandling teller oppholdsdager. I somatikk betegner dette planlagte innleggelser hvor pasienten ikke overnatter innenfor dagkirurgi og dagmedisin. Dersom et planlagt dagopphold likevel fører til at pasienten må overnatte, endres klassifikasjonen til døgnopphold. For psykisk helsevern er dagopphold mer omfattende enn polikliniske konsultasjoner, i det pasientene i tillegg til samtale med helsepersonell også deltar i en aktivitet.
Kilde:
Somatiske sykehus: Norsk pasientregister, Øvrige tjenesteområder: SSBs statistikkskjema. årsverk som summen av heltidsansatte pluss summen av deltidsansatte omregnet til heltidsansatte per 31. desember i rapporteringsåret. Stillinger som er opprettet i løpet av året registreres dermed ut fra stillingens størrelse ved utgangen av året. Følgende blir inkludert: Fast ansatte, ansatte i engasjementer, ansatte i bistillinger, ekstrahjelper, vikarer (ekskl. syke- og ferievikarer) og innleid helsepersonell. Følgende ekskluderes: Ansatte i svangerskapspermisjon, ansatte utenom spesialisthelsetjenestens virksomhetsområde (f.eks legevakt, barnehageansatte), ansatte i næringsvirksomhet f.eks apotek og merarbeid i forhold til den enkeltes stillingsstørrelse (overtid).For ambulansetjenesten følges samme hovedprinsipp, men her rapporterer helseforetakene (HF/RHF) både egne ansatte og ansatte i private virksomheter som de kjøper tjenester fra.
Årsverk for luftambulansetjenesten ble innhentet for første gang i 2004. De ansatte knyttet til denne tjenesten skilles ut fra øvrig personell i somatiske sykehus, men rapporteres i samme skjema og på samme måte som disse. T.o.m. 2003 er årsverk til luftambulansetjenesten inkludert i årsverkstallene for somatiske sykehus.
Private spesialister (leger og psykologer) med driftsavtale: Data om avtalte timer per uke innhentes fra regionale helseforetak og omregnes til avtalte årsverk.
Årsverkene blir i statistikken i hovedsak fordelt etter de ansattes utdanning, ikke stilling.
Kilder: Rusbehandlingsinstitusjoner: registerbasert personellstatistikk for helse- og sosialsektoren. Øvrige tjenesteområder: SSBs statistikkskjema
Avgrensningen av populasjonen for statistikken er opplysninger om bedrifter og foretaks næringskode etter Standard for næringsgruppering (SN2002)).
Kvaliteten på statistikken er avhengig av korrekte opplysninger fra oppgavegiverne. Med våre kontrollrutiner kan vi avsløre de mest opplagte feilene. Feil som skyldes uklare spørsmålsformuleringer og/eller rettledninger kan være vanskelig å fange opp. For å begrense antall feil av denne typen benyttes begreper som anvendes og er godt kjent i sektoren (se Volven og KITH). Per i dag innhentes personelldata (årsverk) ved bruk av statistikkskjema. Dette er komplekse spørsmål hvor ulike dimensjoner (utdanning, stilling, funksjon, avdelingstype) skal registreres og hvor oppgavegiver i tillegg bes om å gjøre skjønnsmessige vurderinger for fordeling av fellespersonell m.v. Innsamlingsmetoden er svært sårbar for målefeil, selv om store ressurser brukes for å kvalitetssikre tallene. SSB tar sikte på å endre datakilde, fra skjema til registerbasert sysselsettingsstatistikk, for statistikkåret 2008 som blir publisert i 2009. Denne datakilden vil være mindre sårbar for målefeil.
Det er knyttet en viss usikkerhet til beregnede størrelser, hvor institusjonene bes om å rapportere data på lavere nivå enn bedriftsinndelingen i Bedrifts- og foretaksregisteret. Dette gjelder f.eks bedrifter som har virksomhet knyttet til flere næringer, som kommunale pleie- og omsorgstjenester kombinert med spesialisthelsetjeneste. Reglene for bedriftsinndeling sier at dersom en bedrift har betydelig virksomhet knyttet til flere næringskoder, må bedriften splittes i to bedrifter. Imidlertid ser vi i mange tilfeller at virksomheten knyttet til spesialisthelsetjeneste er svært liten i forhold til øvrig virksomhet. Dette gjelder f.eks en rekke distriktsmedisinske sentre og sykestuer som gjerne er samlokalisert med kommunehelsetjenester. På nasjonalt nivå har disse tilfellene marginal betydning, men for enkelte helseregioner og helseforetak kan disse gjøre stort utslag.
For institusjoner innen spesialisert behandling av rusmiddelmisbruk har statistikken vært i en oppbyggingsfase siden staten overtok ansvaret i 2004. For 2004 og 2005 manglet innrapportering fra enkelte institusjoner, og i enkelte tilfeller enkeltvariabler fra institusjoner som rapporterte. De publiserte tall er derfor minimumstall. Datakvaliteten har blitt bedre og for 2006 og 2007 er det kun enkelte mangler i forhold til fordeling av pasienter etter alder.
Der det er meningsfullt, og erfaring tilsier små endringer fra et år til et annet, er fjorårets verdier benyttet for enkelte variable. Se følgende oversikt over de enhetene hvor dette er blitt gjort
For regnskapsdata kan ulik bruk av funksjons- og artskontoplanen redusere mulighetene for sammenlikning og gi skjevheter i statistikken. Det pågår arbeid i regi av Helsedirektoratet for å gjøre kontoplanene mer entydige, slik at disse problemene minimeres. For eksempel er det uklarheter forbundet med grenseoppgangen mellom psykisk helsevern og rusbehandling, og ulike prinsipper følges for internt kjøp, kjøp fra andre (regionale) helseforetak og private aktører.
Det legges et stort arbeid i å innhente opplysninger fra så mange institusjoner som mulig og det er derfor svært lite frafall i denne statistikken. Dersom det ikke lykkes å få enheter til å rapportere eller enheter unnlater å svare på et eller flere spørsmål, benyttes fjorårstall for de mest sentrale variablene, se oversikt over bruk av fjorårstall under punkt 5.1. Dersom frafallet skyldes at en rapporteringsenhet er blitt nedlagt i løpet av rapporteringsåret, søker vi å innhente de manglende opplysningene fra andre datakilder, som Norsk pasientregister (NPR) eller på internett.
Årsverk for tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbruk hentes inn via registerdata, men kvalitetssikring av registeropplysningene avdekket at enkelte bedrifter manglet registrerte sysselsatte for 2007. Disse ansatte vil være registrert på andre bedrifter, ev. på andre tjenesteområder. For fem av enhetene er det gjennomført manuell innhenting av årsverk for 2007, til sammen har disse enhetene registrert 112 årsverk. For fire enheter mangler årsverk i register og manuell innhenting er ikke gjennomført. Det arbeides med å få oppdatert registeret slik at statistikken fra og med rapporteringsåret 2008 kun vil være basert på registeropplysninger.
Hovedkilden for fastsettelse av rapporteringsenheter er SSBs bedrifts- og foretaksregister (BoF), som blant annet har opplysninger om navn, adresse, institusjonell sektor og næringsgruppe for foretak og bedrifter. Feil kan oppstå dersom innrapporteringen til registeret har mangler. Slike feil søkes avdekket og korrigert gjennom årlig samarbeid mellom SSB, helseforetak (RHF og HF) og private helseinstitusjoner.
Oppdateringsrutiner for bedrifts- og foretaksregisteret kan medføre at endringer skjer for sent til at endringer fanges opp i tide for statistikkproduksjonen. Enkelte ganger gjøres endringer i BoF med tilbakevirkende kraft: Eksempler på dette er registrering av bedrifter som har vært i drift i flere år eller endring i næringskode med tilbakevirkende kraft. Vårt utvalg er basert på registeropplysninger på telletidspunktet.
I statistikken varierer det hvor lange tidsserier det er relevant å angi og enkelte variable kan følges langt tilbake. Det vesentligste bruddet kom med innføringen av Sykehusreformen fra 2002 (jf. lenke til Historie spesifisert under punkt 2.1). Før dette var spesialisthelsetjenesten et fylkeskommunalt ansvar. Statistikken brytes derfor ned på ulike regionale nivåer før og etter reformen. T.o.m. 2001 ble statistikken presentert på fylkesnivå, mens fra 2002 er helseregioner og helseforetak relevant regional inndeling. Overgangen medfører blant annet at Spesialisthelsetjenesten har blitt utvidet med nye tjenesteområder etter hvert. Viktigste utvidelse fant sted i 2004, da tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbruk med Rusreformen ble overført til staten ved de regionale helseforetakene. Samme år ble også luftambulansetjenesten inkludert. Ved sammenlikning av totaltall for spesialisthelsetjenesten, vil disse utvidelsene av de regionale helseforetakenes "sørge for"-ansvar forklare mange endringer i totalstørrelser. SSBs statistikk for spesialisthelsetjenesten har etter hvert blitt utvidet til å omfatte større deler av virksomheten i privat sektor. Tidligere ble bare offentlig eide og private sykehus og institusjoner som hadde driftsavtale med det offentlige inkludert. Nå inkluderes også private sykehus og institusjoner uten slike avtaler. Private sykehus ble inkludert i statistikken f.o.m. 1995, mens private opptrenings-/rehabiliteringsinstitusjoner ble tatt inn fra 2000. Se punkt 4.1 for utdyping av forskjellen mellom private virksomheter med og uten driftsavtale.
Med sykehusreformen i 2002 ble det etablert 43 helseforetak (HF) innenfor næringsgruppen Sykehustjenester (SN 2002: 85.1) som sorterte under 5 regionale helseforetak (RHF). I tillegg kommer Sykehusapoteker organisert som HF under RHF, men med annen næring. Strukturen har i perioden etterpå gjennomgått store endringer, slik at det ved utgangen av 2007 var 4 RHF'er og 28 HF'er. For å gjøre korrekte sammenlikner på helseforetaksnivå henviser vi til informasjon om omorganiseringer i helseforetakene, som det ligger lenke til under punkt 2.1. Siste endring er gjeldende fra fra 1. juni 2007 da Helse Øst RHF og Helse Sør RHF ble slått sammen til Helse Sør-Øst RHF. I statistikksammenheng blir endringen behandlet som om den var gjeldende for hele 2007.
For enkelte tjenesteområder gir det mening å gjøre sammenlikninger på institusjonsnivå i perioden, mens for andre tjenesteområder gjør omfattende omorganiseringer dette problematisk. For somatiske sykehus foreligger tidsserier på sykehusnivå (kapasitet, aktivitet og årsverk) for årene fra 2002, mens for institusjoner innen psykisk helsevern for voksne finnes tilsvarende for 2005 og 2006. I begge tilfeller vil sammenslåing av institusjoner gjøre det vanskelig å sammenligne enheter fra år til år uten kunnskaper om de omorganiseringene som har funnet sted. Vennligst kontakt de ansvarlige for de respektive statistikkene i SSB for ytterligere informasjon om muligheten for sammenlikning.
Når det gjelder regnskapsdata, medførte omorganiseringen som følge av Sykehusreformen et så omfattende brudd at sammenlikning av totaltall (driftskostnader i alt) ikke kan gjennomføres. Det er likevel mulig å sammenlikne driftskostnader for tjenesteområdene somatiske tjenester, psykisk helsevern for voksne og psykisk helsevern for barn og unge tilbake til 1998. For sammenlikninger på foretaksnivå fra 2002, henvises til oversikten over omorganiseringer i perioden, se lenke under punkt 2.1. Det har i tillegg skjedd endringer i helseforetakenes oppgaver i løpet av perioden, noe som har gitt seg utslag i endringer i funksjonskontoplanen. Funksjonskontoplanen har også gjennomgått en rekke mindre endringer for å bedre sammenliknbarheten. Lenke til samlet oversikt over funksjoner som har vært i bruk fra 2002 og fremover finnes under punkt 4.1.
Det pågår en rekke prosjekter med mål blant annet å bedre sammenliknbarheten mellom enheter og over tid. Funksjonskontoplanen for (regionale) helseforetak er vedtatt vesentlig endret fra 2009. Dette er en forenkling med sikte på å sikre enhetlig bruk mellom foretakene. Det pågår også arbeid i regi av Helsedirektoratet for tilsvarende gjennomgang av artskontoplanen.
Helsedirektoratet, Norsk Pasientregister har ansvaret for implementering av Register for enheter i spesialisthelsetjenesten (RESH), som har som målsetning å bli et register med komplett oversikt over spesialisthelsetjenesten. På sikt vil RESH bedre muligheten for å sammenlikne sammenliknbare enheter på ulikt detaljeringsnivå. SSB er en sentral aktør i dette arbeidet for å sikre at de etablerte statistiske standarder og statistikkbehovet blir ivaretatt i kodeverk og register.
SSBs samlede statistikkprodukt for spesialisthelsetjenesten omfatter 8 ulike statistikker. Overordnet oversikt presenteres på temasiden Spesialisthelsetjenesten.
Per i dag publiseres en samlet statistikk over helse- og sosialpersonell basert på registerdata på bedrift- og personnivå av SSB. Det publiseres foreløpige tall i midten av mars og endelige tall i midten av juni. Denne statistikken blir ikke brutt ned på de enkelte foretak eller bedrifter ved publisering, men inkluderer flere opplysninger om de ansattes utdanningsnivå, kjønn, alder m.v. enn den skjemabaserte statistikken.
Det tas sikte på at SSB skal bruke register som hovedkilde for personelldata i spesialisthelsetjenesten fra statistikkåret 2008 med publisering i 2009. Som sikkerhet ved bytte av datakilde vil SSB samle inn personell fra skjema også i 2009.
Regnskapene som samles inn fra foretak og private virksomheter innen spesialisthelsetjenesten utgjør sentrale grunnlagsdata for Nasjonalregnskapet.
OECD har utviklet et system for helseregnskap ("A system of Health Accounts", OECD 2000) bygget opp omkring et felles rammeverk som skal sikre best mulig sammenliknbarhet av data over tid og mellom land. Regnskapet omfatter alle utgifter til helseformål, både private og offentlige, som går til forbruk eller investeringer i helsetjenester. Utgiftene klassifiseres etter funksjon (formål), produsent og finansieringskilde. Statistikk fra Spesialisthelsetjenesten regnskap inngår som grunnlagsdata i utarbeidelse av det mer omfattende helseregnskapet. Se http://www.ssb.no/helsesat/.
I statistikken StatRes Spesialisthelsetjenesten blir de samme grunnlagsdata for som benyttes i statistikk for spesialisthelsetjenesten for statlig virksomhet, se http://www.ssb.no/emner/03/02/helse_statres/.
Opplysningene som Statistisk sentralbyrå samler inn om spesialisthelsetjenesten blir også publisert som styringsdata i Samdata-rapportene utgitt av SINTEF Helse.
Statistikken publiseres som korte artikler med ferdige vedleggstabeller på norsk og engelsk på http://www.ssb.no/. Ved hjelp av verktøyet Statistikkbanken (se lenke i venstre marg) kan man lage sine egne tabeller hvor man velger omfang og innhold tilpasset eget behov og eksporterer dette (i mange formater) til egen PC for videre bearbeiding.
Statistikken publiseres også i serien NOS (Norges offisielle statistikk):
For anvendelse av SSB statistikk for spesialisthelsetjenesten i analyser, se følgende publikasjoner:
Kjelvik, Julie: Hyppige reformer gir høyere kostnader for helseforetakene i Samfunnsspeilet nr. 1 2007.
Ottersen, Ingunn Hegstad: Syv år med opptrappingsplanen for psykisk helse - hvor står vi? i Samfunnsspeilet nr. 5 2005.
Brændvang, Ann-Kristin og Julie Kjelvik: Helseutgifter for 2002 i SSB-Magasinet.
Nørgaard, Elisabeth: Høy vekst i utgifter til helseinstitusjoner - men fylkesvise variasjoner i Samfunnsspeilet nr. 2 2003.
Sosialt utsyn Helse og omsorgstjenester på 1990-tallet (SA 56, 2002).
Arbeidsmarkedet for helse- og sosialpersonell fram mot år 2020 (SSB-rapport 2002/18)
Ikke relevant.
2008 © Statistisk sentralbyrå